Jørn-Otto lovet bestemor å ordne opp: Han gjenreiste Risværet fra ruiner

Som barn sovnet Jørn-Otto til bestemorens fortellinger om Risværet. Hun var så lei seg over forfallet til det en gang så livskraftige stedet, noe som gjorde inntrykk på den lille gutten. Han lovet å ordne opp. 

FØR FRIDAHUSET: Dette huset hadde Jørn-Ottos bestemor gode minner fra, og hun var lei seg for alt forfallet. Etter at Jørn-Otto og Lill Tove kjøpte stedet i 2020, har det kommet nytt tak, ny kledning, eikegulv og fullverdig innredede rom inne.
Publisert

Det er tidlig kveld over Risværet. I havet speiler de nyrestaurerte husene seg under den lave kveldssola mens båten glir inn mot land.

Da Jørn-Otto og Lill Tove Røed kom hit i 2020, var det bare ruinene av to hus som sto igjen av det som en gang hadde vært et levende lokalsamfunn.

FØR FRIDAHUSET: Dette huset hadde Jørn-Ottos bestemor gode minner fra, og hun var lei seg for alt forfallet. Etter at Jørn-Otto og Lill Tove kjøpte stedet i 2020, har det kommet nytt tak, ny kledning, eikegulv og fullverdig innredede rom inne.

I de seks årene som har gått siden det, har de med god hjelp av familie lagt ned et imponerende stort arbeid med å restaurere de to husene og gjenskape to tun med flere bygninger.

Der åpner de dørene for gjester som vil oppleve de unike historiske omgivelsene.

LIVSPROSJEKT: Jørn-Otto og Lill Tove bygger sammen opp Risværet, der han har styrt logistikken, mens hun har stått for detaljene.

Bestemors historier

Risværet nord i Trøndelag var et fiskevær og handelspunkt med yrende liv fra 1600‑tallet og godt inn på 1900‑tallet, helt til den siste fastboende flyttet ut i 1957. 

Forfallet skjøt fart etter en dramatisk brann i 1979. Flere historiske hus og brygger ble da slukt i et flammehav. 

DRIVER GÅRD: På Risværet bygger Lill Tove opp en villsaustamme og tar imot gjester som vil oppleve stedet. Hun trives i vertskapsrollen, og deler gjerne hjertestedet sitt med andre.

Den varme følelsen for det gamle fiskeværet ble overført til Jørn-Otto fra bestemoren Martha, som hadde så gode minner fra barndommens somre i det vesle øyriket. Der hadde hennes bestemor og oldemor bodd, og de mange historiene fra stedet levde videre hos etterkommerne.

En av historiene som gjorde inntrykk var om Ingeborg Anna, tipptippoldemoren til Jørn-Otto. Da hun skulle døpes, var det sterk storm, og hun var den eneste som overlevde sitt eget dåpsfølge. Hun ble reddet av en dame som hørte barnegråt fra fjæra.

Se video: Slik kan du enkelt så frø hjemme

– Jeg fikk også høre om hvor flott og staselig Risværet en gang hadde vært. Bestemor ble trist når hun beskrev forfallet med hærverk, bygninger som hadde brent ned og sauer som hadde brukt de en gang så staselige husene som fjøs, forteller Jørn-Otto.

MYE LIV: Det blir liv og røre i Risværet når barn og barnebarn samles.

Opp av ruinene

Det hendte at bestemoren med stort vemod fortalte om Risværet og forfallet der om kvelden før Jørn-Otto skulle sove. En slik kveld lovet han henne høytidelig at han skulle sette stedet i stand.

– Tenk om jeg hadde rukket å vise henne hva vi har fått til her ute! Jeg trodde aldri jeg skulle få muligheten til å kjøpe stedet bestemor aldri glemte. Gleden var stor da jeg fikk en melding med spørsmål om å kjøpe hele været, på et tidspunkt vi hadde mulighet til det. Heldigvis er Lill Tove like begeistret som jeg er, til tross for det krevende arbeidet med å sette det i stand, sier han.

HISTORIE I VEGGENE: Risværet og tilhørende øyer har en rik historie som fiske- og handelssted. Det gamle handelsstedet og fiskeværet var et eget samfunn med butikk, brenneri, post, telegraf, fengsel, skole og smed. Den siste fastboende reiste herfra i 1957. Husene er forsøkt gjenskapt slik de så ut på 1800- og 1900-tallet.

Risværet i Nærøysund

Hvem: Jørn-Otto og Lill Tove Røed. 

Hvor: Risværet i Nærøysund kommune i Trøndelag

Instagram: @lilltoveroed

Facebook-side: Risværet 

Da Jørn-Otto og Lill Tove kjøpte stedet, var bare restene av de to hovedhusene fra 1880 og 1876 igjen. Uten vinduer og med ødelagte tak, gjennomtrukket av vær og vind. 

Sønnen Otto tok på seg arbeidet med å spa ut lag på lag med sauemøkk fra de to hovedhusene. Heldigvis lot tømmerkassene seg bevare, selv om de hadde stått uten vinduer i flere tiår.

LIVSPROSJEKT: Jørn-Otto og Lill Tove bygger sammen opp Risværet, der han har styrt logistikken, mens hun har stått for detaljene.
GJENSKAPER HAGEN: Den frodige hagen er en motvekt til havet. Her er det plantet vekster som tåler vind, vær, kulde og salt. I tillegg er det funnet avleggere etter den gamle hagen fra begynnelsen av 1900-tallet.
Den er forsøkt gjenskapt i gammel, engelsk stil, med steingjerder og stier.

Etter seks år med det som må kunne kalles ruinrestaurering, får paret nå en helt spesiell følelse når de tar turen ut dit med båt.

Synet som møter dem bekrefter at alt arbeidet har vært verdt innsatsen. Med på laget har blant andre de voksne barna Martha, Dina og Otto vært, og flere andre fra storfamilien. 

– Gjenoppbyggingen har tatt mange tusen timer. På det meste var vi 12 mann. Uten alles hjelp og innsats ville ikke dette vært mulig å gjennomføre, sier Jørn-Otto.

NESTEN MIDNATTSSOL: Helt nord i Trøndelag lyser de lange sommernettene over et gammelt handelssted og fiskevær som en gang rommet et helt samfunn. Stedet var i drift fra rundt 1600 til 1930, og den siste fastboende reiste herfra i 1957.
GAMLESKOLEN: Her har mange barn lært å lese. Skolen ble slukt av storbrannen i 1979, og gjenoppbygget av Jørn-Otto og familien på den gamle grunnmuren.

Tidsriktig

Nå skinner det gamle handelsstedet i all sin prakt. Det er reist opp fra ruinene, og folk som ferdes forbi med båt kan se lys i husene på Risværet. 

Familien har med stor innsats bygd opp de to tunene; Lille Risværet med Fridastuen, drenghuset, klokkerhuset og låven og Store Risværet med våningshuset, eldhuset som er restaurant, gamleskolen, et oransjeri, et lite stabbur og et naust som er mottakshuset ved kaia.

HISTORIE I VEGGENE: Risværet og tilhørende øyer har en rik historie som fiske- og handelssted. Husene er forsøkt gjenskapt slik de så ut på 1800- og 1900-tallet. 

Flere av bygningene kan leies ut til grupper eller enkeltpersoner, og restauranten rommer opp til 20 personer, forteller Lill Tove.

Mellom Lille og Store Risværet er det et smalt sund, som det er murt opp en vei over. 

STOR FORBEDRING: I hjørnestua i Fridahuset er det langt mer idyllisk enn for noen år siden, da det lå lag på lag med sauemøkk her. Tapetet Krusenberg er fra Boråstapteter.
OVERTATT AV SAUER: Sauene fylte Fridahuset med lag på lag av skitt, men etter grundig utmåking ble de originale tømmerveggene reddet. Deler av tømmeret viste seg å være tørt og helt, og kunne komplettere veggene.

I husene er det tidsriktige tapeter, og paret har forsøkt å finne løsninger som kler historien. De har også kjøpt tilbake noe av det som har vært der før, og jobber stadig med å få tak i gjenstander som har vært på stedet.

– Vi har vært så heldige å få tilbake den gamle telefonen som vi kaller telegrafen, gamle butikkbøker med fullstendige handelslister, krambuklokka og vekter av snille personer som ønsket å bringe dem tilbake til sin opprinnelige plass, forteller Lill Tove.

TIDSRIKTIGE DETALJER: I hovedsoverommet  er det valgt tapetet Rosenvinge fra Anno-serien til Boråstapeter, et mønster med røtter nesten 500 år tilbake i tid. 
RESTAURERT: Den enkle trappen er malt bare delvis, slik at noe av treverket er eksponert. Tømmerveggen er original.

Det har vært spennende å innrede alle rom. Lill Tove har funnet gode plasser til arvemøbler hun holder kjært, og til gamle skatter i form av møbler og gjenstander hun har kjøpt brukt.

Målet er at gjestene skal føle en sammenheng mellom historiene som fortelles og følelsen de får av å være her.

På Risværet finner Lill Tove og Jørn-Otto også ro, stillhet og forankring. – Stedet har gitt oss ekstremt mye jobb, og vil også i fremtiden kreve mye av oss. Men det gir oss samtidig så mye.

Se flere bilder under: 

HERSKAPELIG: Ingen problem å finne roen i slike omgivelser! Her fra hovedsoverommet.  
ÅPENT KJØKKEN: Her har Lill Tove skapt en romslig og funksjonell arbeidsstasjon, godt tilpasset til når grupper kommer hit for å oppleve Risværet. Det mørkegrønne kjøkkenet i modellen Bodbyn og servanten er fra Ikea.
SOMMERLIG: Den gamle senga er fint framhevet av tapetet Icons Midsummer Eve 7680 fra Boråstapter.
NÆRE HAVET: Fra gamleskolen kan man sitte og se utover havet. Huset er bygget opp på en gammel grunnmur.
ORIGINALT TØMMER: Alle tømmerveggene i husene er originale, og har stått siden oppføringen på slutten av 1800-tallet. Noen har vært malt flere ganger, mens andre har vært trukket med lerret. Alt av maling, lerret og papirkledninger er fjernet, før veggene er behandlet med ett strøk nøytral, matt lakk som ikke er synlig, for å bevare tømmeret slik det er og gjøre overflatene enklere å rengjøre. Trappen i våningshuset er flyttet fra Fridahuset. 

Risværet

Risværet i Nærøysund var et fiskevær og handelssentrum fra 1600‑tallet, med storhetstid fraca. 

1600 til rundt 1930. Her var det gårdsbruk, skomaker, smed, krambu, overnatting, matservering, telegraf, post, fengsel, fiskemottak, brennevinssalgog skole. Lokalsamfunnet var både selvstendig ogknyttet til kysthandelen.

På 1930-tallet begynte forfallet, og i 1957 flyttet de siste fastboende, som var væreierfamilien. Da ble stedet overtatt av en væreier som bodde på land, og det fungerte ikke. En storbrann i 1979 ødela flere historiske bygg. 

Jørn-Ottos tipptippoldemor bodde på en husmannsplass på Risværet og levde av fattigkassen sammen med skomakeren. Sønnen hennes, Julius Aleksander Røed, vokste opp på øya.

Deretter flyttet han til Rødseidet og ble poståpner, men rodde tre dager i uka tilbake til Risværet for å hente post i all slags vær.

Jørn-Otto og Lill Tove kjøpte stedet i 2020.

De har med god hjelp av familie bygd opp to tun, ett på Lille Risværet og ett på Store Risværet.

I dag, over 100 år etter at forfedrene hans flyttet fra Risværet, er Jørn-Otto opptatt av å skape nytt liv med lokal mat og renoverte hus med utleie til både enkeltpersoner, familier og små grupper på inntil rundt 24 gjester.