Jørn-Otto lovet bestemor å ordne opp: Han gjenreiste Risværet fra ruiner

Det er tidlig kveld over Risværet. I havet speiler de nyrestaurerte husene seg under den lave kveldssola mens båten glir inn mot land.

Da Jørn-Otto og Lill Tove Røed kom hit i 2020, var det bare ruinene av to hus som sto igjen av det som en gang hadde vært et levende lokalsamfunn.

I de seks årene som har gått siden det, har de med god hjelp av familie lagt ned et imponerende stort arbeid med å restaurere de to husene og gjenskape to tun med flere bygninger.

Der åpner de dørene for gjester som vil oppleve de unike historiske omgivelsene.

Bestemors historier

Risværet nord i Trøndelag var et fiskevær og handelspunkt med yrende liv fra 1600‑tallet og godt inn på 1900‑tallet, helt til den siste fastboende flyttet ut i 1957. 

Forfallet skjøt fart etter en dramatisk brann i 1979. Flere historiske hus og brygger ble da slukt i et flammehav. 

Den varme følelsen for det gamle fiskeværet ble overført til Jørn-Otto fra bestemoren Martha, som hadde så gode minner fra barndommens somre i det vesle øyriket. Der hadde hennes bestemor og oldemor bodd, og de mange historiene fra stedet levde videre hos etterkommerne.

En av historiene som gjorde inntrykk var om Ingeborg Anna, tipptippoldemoren til Jørn-Otto. Da hun skulle døpes, var det sterk storm, og hun var den eneste som overlevde sitt eget dåpsfølge. Hun ble reddet av en dame som hørte barnegråt fra fjæra.

Se video: Slik kan du enkelt så frø hjemme

– Jeg fikk også høre om hvor flott og staselig Risværet en gang hadde vært. Bestemor ble trist når hun beskrev forfallet med hærverk, bygninger som hadde brent ned og sauer som hadde brukt de en gang så staselige husene som fjøs, forteller Jørn-Otto.

Opp av ruinene

Det hendte at bestemoren med stort vemod fortalte om Risværet og forfallet der om kvelden før Jørn-Otto skulle sove. En slik kveld lovet han henne høytidelig at han skulle sette stedet i stand.

– Tenk om jeg hadde rukket å vise henne hva vi har fått til her ute! Jeg trodde aldri jeg skulle få muligheten til å kjøpe stedet bestemor aldri glemte. Gleden var stor da jeg fikk en melding med spørsmål om å kjøpe hele været, på et tidspunkt vi hadde mulighet til det. Heldigvis er Lill Tove like begeistret som jeg er, til tross for det krevende arbeidet med å sette det i stand, sier han.

Da Jørn-Otto og Lill Tove kjøpte stedet, var bare restene av de to hovedhusene fra 1880 og 1876 igjen. Uten vinduer og med ødelagte tak, gjennomtrukket av vær og vind. 

Sønnen Otto tok på seg arbeidet med å spa ut lag på lag med sauemøkk fra de to hovedhusene. Heldigvis lot tømmerkassene seg bevare, selv om de hadde stått uten vinduer i flere tiår.

Etter seks år med det som må kunne kalles ruinrestaurering, får paret nå en helt spesiell følelse når de tar turen ut dit med båt.

Synet som møter dem bekrefter at alt arbeidet har vært verdt innsatsen. Med på laget har blant andre de voksne barna Martha, Dina og Otto vært, og flere andre fra storfamilien. 

– Gjenoppbyggingen har tatt mange tusen timer. På det meste var vi 12 mann. Uten alles hjelp og innsats ville ikke dette vært mulig å gjennomføre, sier Jørn-Otto.

Tidsriktig

Nå skinner det gamle handelsstedet i all sin prakt. Det er reist opp fra ruinene, og folk som ferdes forbi med båt kan se lys i husene på Risværet. 

Familien har med stor innsats bygd opp de to tunene; Lille Risværet med Fridastuen, drenghuset, klokkerhuset og låven og Store Risværet med våningshuset, eldhuset som er restaurant, gamleskolen, et oransjeri, et lite stabbur og et naust som er mottakshuset ved kaia.

Flere av bygningene kan leies ut til grupper eller enkeltpersoner, og restauranten rommer opp til 20 personer, forteller Lill Tove.

Mellom Lille og Store Risværet er det et smalt sund, som det er murt opp en vei over. 

I husene er det tidsriktige tapeter, og paret har forsøkt å finne løsninger som kler historien. De har også kjøpt tilbake noe av det som har vært der før, og jobber stadig med å få tak i gjenstander som har vært på stedet.

– Vi har vært så heldige å få tilbake den gamle telefonen som vi kaller telegrafen, gamle butikkbøker med fullstendige handelslister, krambuklokka og vekter av snille personer som ønsket å bringe dem tilbake til sin opprinnelige plass, forteller Lill Tove.

Det har vært spennende å innrede alle rom. Lill Tove har funnet gode plasser til arvemøbler hun holder kjært, og til gamle skatter i form av møbler og gjenstander hun har kjøpt brukt.

Målet er at gjestene skal føle en sammenheng mellom historiene som fortelles og følelsen de får av å være her.

På Risværet finner Lill Tove og Jørn-Otto også ro, stillhet og forankring. – Stedet har gitt oss ekstremt mye jobb, og vil også i fremtiden kreve mye av oss. Men det gir oss samtidig så mye.

Se flere bilder under: