Under disse torvtakene bor tre generasjoner

Familiebedrifter kan knytte storfamilier tettere sammen.

Tre generasjoner er vertskap på Nordigard Blessom i Gudbransdalen. På den tradisjonsrike gården trakteres gjestene med lokal mat og kulturhistorie i eventyrlige omgivelser.

På den måten blandes tradisjoner med moderne komfort.

Åpent for overnatting

Familien Blessom har beholdt tømmerhusene, men restaurert dem med omhu. Magasinet Lev Landlig har besøkt gårdshotellet.

Øverst i Gudbrandsdalen, med utsikt til Vågåvatnet, Vågå og dens gamle stavkirke, ligger den tradisjonsrike gården Nordigard Blessom. Her bor tre generasjoner av familien Blessom: Astrid (92), sønnen Sigurd (64) med kona Sidsel (61), og deres sønn Pål (26).

I tillegg hører Ingrid (30) og Estin Johannes (22) til familien. De jobber og studerer i Oslo, men vender tilbake til gården så ofte de kan.

Gården er i full drift med rundt 100 sauer, og har de siste fire årene vært åpen for overnatting året rundt.

Familien fikk ideen om å starte gårdshotell etter å ha hørt et foredrag med Ola Mæhle, hvor han oppfordret folk til å ta i bruk de tomme tømmerbygningene i Gudbrandsdalen.

Ifølge legenden er Nordigard Blessom den eldste gården i Vågå. Det fortelles at folk fra Lesja kom over fjellet på søken etter et passende sted å slå seg ned og dyrke jorda.

Artikkelen fortsetter under bildet.

De fant en «blesse», en åpning i landskapet, og tok med seg en håndfull jord herfra til en synsk gammel mann. Han sa: «Her skal dere bygge en gård».

Gården fikk navnet Blessom, og har vært i familien i mange hundre år.

- Vi vet ikke eksakt hvor gammel den er, men det eldste huset stammer fra før Svartedauden i 1349, forteller Ingrid.

Restaurert etter brann

Nyttårsaften 2000 tok det fyr i en moderne oljeovn, og mye av det gamle hovedbygget i tømmer forsvant. Men førsteetasjen var stort sett intakt.

Brannen ble utgangspunktet for en restaurering der vekten ble lagt på å rekonstruere bygningene til sin opprinnelige stand.

- Vi ville renovere, fremfor å bygge nytt, sier Ingrid.

Arkitekt Jan Andersen, med erfaring fra Riks­antikvaren, ble satt på saken. «Ikke en flis mer skal rives», sa han på første befaring, og tømmerbygningen ble rekonstruert og bygget etter tradisjonelle byggemetoder.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det gode liv

Engelske lorder oppdaget Vågå på 1800-tallet. Asbjørn­sen og Moe hentet inspirasjon til sine folkeeventyr herfra, og eventyret Johannes Blessom stammer faktisk fra Blessom.

- Det er veldig stas å være del av kulturarven fra folkeeventyrene. Lillebror, Estin Johannes, er oppkalt etter hovedpersonen i eventyret, forteller Ingrid.

Bildekunstnere kom til Gudbrandsdalen for å tegne tømmerhusene, og Ingrids farmor Astrid (92) husker godt at noen var innlosjert på gården. Nå tar Nordigard Blessom imot besøkende hele året.

Gudbrandsdalen har lange tradisjoner for gjestfrihet.

- Det beste skal på bordet når en får gjester, og vi er glade i å prate, fortelle sagn og anekdoter, sier Ingrid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sigurd er et levende leksikon og forteller gjestene om områdets historie og kulturarv, mens Sidsel og Astrid viderefører stolte mattradisjoner.

- De elsker å lage mat, og jo flere til bords, jo bedre! smiler Ingrid.

På menyen står kortreist lokalprodusert mat, som rømmegrøt, sauesteik med grønnsaker fra grønnsakhagen, eller fjellfisk fra Vågåvatnet med rømme og hjemmelaget flatbrød.

Landlig avkobling