Trær til besvær

Det er vanskelig å være nabo, selv på hytta hvor man egentlig skulle ha det stille og rolig. Og ofte er det ikke annet enn et tre eller to som skaper problemene.

Trær reguleres bl.a. av § 3 i Grannelova.
Trær reguleres bl.a. av § 3 i Grannelova. Foto: Foto: P. Winberg
Publisert Oppdatert

Det er dessverre slik at det krangles naboer imellom både langs kysten, inne i skogen og oppe på fjellet. Hytteidyller blir omvandlet til rene krigssoner.

Men ofte er det ikke annet enn småting det krangles over, og trær synes å være en gjenganger. Spesielt trær som skygger for sol og utsikt.

§ 3 i Grannelova av 16. juni 1961 sier noe om forholdet til problematiske trær:

"Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren, må han ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda."

Virkeligheten viser at det er veldig ulike oppfatninger om hva som er "nemnande", og derfor kommer konfliktene.

Konflikten

"Der gikk sola, Jens". Klokken var 16.40 midtsommerdag, og solen sendte sine siste, intense stråler over kaffebordet til Bjørg og hennes mann Jens Kulde. Ikke det at hytta lå feil plassert, men på hyttetomta til Liv og Jan Johansen, som lå sydvest for Kuldes hytte, vokste gran og furutrær vilt.

Det var ikke bare snakk om redusert innsyn, men en mur av vegetasjon.

"Kan du ikke be dem hugge, da?", spurte Bjørg. "Jo, men de er jo aldri der. Jeg har ikke sett en levende sjel på stedet i de 10 årene vi har vært her", svarte Jens.

De besluttet å kontakte formannen i vellet, Jan Kulde, fetter av Jens. Jan viste til at hytteeierne på årsmøtet høsten i forveien hadde besluttet å ta inn en bestemmelse i vedtektenes punkt 6 som lød slik: "Samtlige hytteeiere forplikter seg til gjennom hogst og trimming av trær og annen vegetasjon å sørge for at bakenforliggende hytter har god utsikt til fjorden."

Under henvisning til vedtektene, besluttet Jens å skrive til Jan Johansen og anmode om at trær og busker ble trimmet. Men Johansen gadd ikke engang å svare på brevet. Selv ikke etter purring kom det noen reaksjon på henvendelsen.

Skjerper tonen

Da besluttet Jens å skjerpe tonen. Han skrev til Johansen og opplyste at dersom han ikke besvarte henvendelsen innen to uker ville han egenhendig kappe trærne. Etter ti dager kom følgende svar fra advokat Jo Skog: "en slik fremgangsmåte vil være ulovlig selvtekt og vil følgelig bli anmeldt samtidig som det vil bli krevd erstatning for skadeverk."

Jens ante ikke råd og kontaktet advokat Per Dram. "Nei, du kan ikke snike deg rundt en stille natt og håndheve dine påståtte rettigheter på den måten", innledet Dram. "Vi må ha tvangsgrunnlag, vet du. Det vil si at du må ha en rettskraftig dom som gir deg rett til å kreve trærne fjernet. Vi prøver først med et brev til advokat Skog. En advokat bør iallfall svare."

I brevet ble det lagt frem bilder av alle trærne som også viste hvordan utsikten var ødelagt. Dram vedla et eksemplar av vedtektene til hyttefeltet og viste til punkt 6. Han viste også til de forpliktelser som påhviler i naboforhold hva gjelder trær, først og fremst til § 3 i Grannelova (se innledning).

Uforsonlige

I svaret fra advokat Skog fremgikk det at mange av de trærne som ble krevd fjernet lå lenger fra hytta og hagen til Bjørg og Jens enn "tredjeparten av trehøgda". Blant annet var det snakk om tre grantrær som lå 60 m fra hytta til Bjørg og Jens, og disse trærne var ikke mer enn 20 m høye. Og selv for de trærne som vokste nærmere enn "t redjeparten av trehøgda" hadde hans klient god grunn til å nekte hogst, blant annet fordi trærne beskyttet tomta til Johansen mot innsyn og vind. Dessuten hadde Bjørg og Jens god utsikt mot nord slik at disse ikke på noen som helst måte utgjorde noen "særleg ulempe".

Advokat Skog mente også at å fremme slike krav basert på vedtektene var noe "vrøvl". For det første mente han at Grannelova ga klare og balanserte føringer vedrørende partenes forpliktelser i slike saker. Dernest hevdet han at hans klienter ikke var bundet av vedtektene, fordi de ikke deltok på årsmøtet hvor vedtektene ble vedtatt.

Han argumenterte også med at slike "nye" bestemmelser ikke kunne gripe inn i det han kalte "etablerte rettsforhold". Bestemmelsen i § 6 kunne derfor bare påberopes overfor trær som vokste opp etter at bestemmelsen var vedtatt. Partene var som man forstår uforsonlige, og da var ikke veien lang til rettssalen.

Rettsforhandlingen

Under rettssaken viste advokat Dram først og fremst til vedtektene. Det var feil når advokat Skog anførte at Johansen ikke var bundet av vedtektsendringene, fordi "de ikke hadde deltatt på årsmøte". Skog mente at de var lovlig innkalt og dermed bundet av de vedtak som var fattet.

Når det gjaldt argumentasjonen fra Skog om at de nye vedtektene ikke kunne gripe inn i "etablerte rettsforhold", uttalte Dram: "Dette er noe av det verste jeg har hørt fra en advokat. Rettslig sett vil slike vedtekter likestilles med en privatrettslig avtale, og alle som ikke oppfyller de vilkårene, må innfri forpliktelsene!"

Dram tilbakeviste også anførselen om at vedtektene ikke gjaldt fordi det eksisterte en lov som ga "klare og balanserte føringer vedrørende partenes forpliktelser i slike saker", som Skog hadde hevdet. Dram viste her til § 1 i Grannelova:

"Føresegnene i denne lova gjeld berre så langt anna ikkje fylgjer av avtale eller serlege rettshøve." I denne forbindelse mente Dram at vedtektene måtte anses som "avtale eller serlege rettshøve" slik at det som var bestemt i vedtektene gjaldt foran loven. Det vil si at det var fullt ut lovlig å inngå avtale som ga en part rett til å kreve flere trær fjernet enn hva loven ville pålegge ham.

Når det gjaldt vurderingen av trærne i forhold til bestemmelsen i § 3 i Grannelova, anførte advokat Skog at Johansens var "individualister" og ønsket å være mest mulig for seg selv. Dessuten led Magnhild Johansen av revmatisme og hadde derfor særlig krav på vern mot vind.

Tredjeparten

Advokat Dram presiserte for sin del at vurdering i henhold til Grannelova skal være objektiv. Det vil si at det skal legges til grunn hva som for folk flest anses som en ulempe. Tap av sol og utsyn vil være en slik ulempe.

At en person er mindre sosial og dermed ønsker å beskytte seg, mente Dram var subjektive hensyn som ikke er relevante i forhold til vurderingen av hva som er en ulempe. Det samme gjaldt i prinsippet subjektive plager som revmatisme og andre sykdommer. I forhold til dette mente Dram det var liten tvil om at det var betydelig overvekt av argumenter i favør av fjerning av de trær som falt innenfor beskrivelsen "tredjeparten av trehøgda".

Når det gjaldt de trærne som falt utenfor "tredjeparten av trehøgda", var det for så vidt enighet om at bestemmelsen i § 3 ikke kom til anvendelse. Her prosederte imidlertid Dram på grunnlag av bestemmelsen i § 2, hvor det blant annet heter: "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg."

Han mente at denne bestemmelsen fanget opp alle forhold som kan være plage eller ulempe mellom naboer. Som eksempel nevnte han støy, lukt og visuelle forhold. Inn under dette gikk også det at trær stenger og hindrer utsyn og sol.

Delvis medhold

Under rettsforhandlingen tok dommer Jørn Blund opp spørsmålet om det hadde vært kontakt mellom partene, fordi han ønsket å presisere at en frivillig løsning ville være den beste for partene å leve med.

"Dere skal jo være naboer i fremtiden også", sa han, og gjentok flere ganger hvor viktig det var med frivillige løsninger, ikke minst mellom naboer. Men etter noen runder viste det seg at ingen av partene ville rikke seg. "Ja, da må jeg avsi dom", svarte Blund, og dommen gikk stort sett i favør av Bjørg og Jens.

Dommeren viste særlig til vedtektene hvor hytteeierne hadde forpliktet seg til å "sørge for at bakenforliggende hytter har god utsikt til fjorden." Det var ingen tvil om at Johansen hadde tiltrådt og forpliktet seg i henhold til vedtektenes § 6, selv om de ikke hadde deltatt på årsmøte.

At vedtektene ikke gjaldt for trær som allerede var "ferdig" vokst, ble avvist på det sterkeste av retten. Retten presiserte videre at vedtektene kun gjaldt i forhold til utsikt. Trær som bare stengte for sol kunne ikke kreves fjernet med hjemmel i vedtektene. At Bjørg og Jens hadde utsikt mot nord var heller ikke relevant, fordi vedtektene ga dem rett til å ha god utsikt mot fjorden.

Ikke tilstrekkelig ulempe

Advokat Dram fikk også medhold i at det nettopp var objektive hensyn, som det at trærne stengte for solen, som kunne påberopes. Det ble også gitt medhold i at flere av trærne kunne fjernes med hjemmel i § 3. Når det gjaldt advokat Skogs anførsel om at Johansen ønsket å være for seg selv, mente retten at slik beskyttelse for mennesker (naboer) ikke kunne påberopes.

Retten mente heller ikke at sykdom i prinsippet var relevant. Retten var likevel av den oppfatning at de trær som Bjørg og Jens kunne kreve fjernet i medhold av § 3 (en tredjedel av trehøyden), var tilstrekkelig til at deres rettmessige krav på sol og utsikt ble oppfylt. De trær som ikke ble fanget opp av denne bestemmelsen og som eventuelt måtte kreves fjernet med hjemmel i § 2, mente retten ikke utgjorde en tilstrekkelig ulempe. Bjørg og Jens fikk derfor ikke medhold i å fjerne disse.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen