laftehytte
Tok lynkurs i lafting og bygde på hytta
Fått en perfekt hytte for familien på seks.
- Det hele startet i 2010 da jeg overtok gården Bilstad der vi bor i dag. Hytteeiendommen hørte til gården og ligger bare en liten halvtime unna, forteller Inger-Marie Andersen.
Hun og mannen Olav synes det er deilig med kort vei, og tar ofte en dagstur til hytta for å nyte kaffe og litt niste i solveggen.
Om vinteren kjører de snøscooter hit, og på sommeren tar de bena fatt.
Om høsten jakter Olav på rådyr og storfugl, og Inger-Marie går tur på myrene og plukker multer.
– Selv om hytta ligger i nærheten av vårt eget hjem, får vi en egen ro og slapper mer av her. Naturen gir meg mye inspirasjon, og jeg synes tørre, døde trær og myrull er så fint, sier hun.
- Jeg tar gjerne myrull med tilbake til hytta. Og så elsker jeg kontrasten av bruntoner og rustikt treverk mot en frisk markblomstbukett, forklarer hun.
Lynkurs i lafting
Den opprinnelige hytta ble for liten til den daværende familien på fire, og de tegnet, grublet og planla hvordan de best kunne bygge på. Før de satt i gang med et så stort prosjekt, var det viktig å være sikre på hvordan de ville ha det.
Men det tok fem år og to barn til før planene ble realisert.
Heldigvis er de nevenyttige begge to, noe som kom godt med da de bestemte seg for å lafte selv. Tømmeret hogget Olav i egen skog, før det ble kjørt til en lokal sag og saget til laftestokker.
Deretter gravde og støpte de pilarer som hytta skulle stå på. Siden ingen av dem hadde laftet før, fikk de et lite kurs i lafteteknikk av en bekjent.
Inger-Marie høvlet stokker og Olav laftet, time etter time, dag etter dag. Helt til hytta kunne flyttes opp på heia vinteren 2015.
Den gamle og nye hyttedelen ble bygget sammen via en gang og en bod. I boden har de i dag det elektriske anlegget til solcellepanel, støvsuger og vaskebøtter.
– Hele hytta er godt utnyttet, og siden vi har et stort hus hjemme, er vi godt fornøyd med størrelsen, forteller Olav.
Gammelt og nytt
Det gamle annekset har Inger-Marie innredet med blåtoner og landlige møbler i sommerhusstil. Den nye hyttedelen har et naturpreg, og det var viktig at vegger, gulv og interiør gikk i de samme fargetonene og materialene som resten av hytta.
– Jeg er glad i værbitt treverk, og det har vi mye av hjemme på gården. Derfor snekret vi baderomsmøbler og tv-benk av det. Vi har også snekret sofabordet selv, og en del av møblene er arvet, forteller hun.
De laftede veggene er beiset i en varm bruntone, slik at treverket kommer godt frem og får et fint fargespill.
– Fargen endrer seg etter hvordan lyset faller inn, smiler Inger-Marie.
Hun skryter av hvor nevenyttig og flink Olav er som har fått til dette for egen hånd.
Les også: Bygde hytte av fjøs
Lyst og luftig
Siden paret liker utsikten så godt, ønsket de en følelse av å sitte ute også når de er inne. Det ble derfor satt inn et stort vindu og glassdør i enden av den nye delen.
Utenfor har de bygget stor veranda, og når de åpner døren om sommeren, føles det som en forlengelse av stuen.
– Med en brunbeiset tømmerhytte er det godt å la mest mulig lys slippe inn. Vi har også malt taket hvitt for å bryte med alt treverket, forteller Inger-Marie.
På kjøkkenet har de bevisst bare satt inn underskap for å gjøre rommet luftigere. Det store spisebordet fant de på Finn, men har de beiset og oljet overflaten. Den nøye planlagte hytta står nå ferdig, og den er hyppig i bruk.
– Det er stas når noen spør hvilket firma vi har brukt til å lafte, og vi kan smile lurt og si vi har gjort det selv.
Denne saken ble første gang publisert 12/04 2019, og sist oppdatert 12/04 2019.
