Eiendom og jus

Når barna skal overta

Skal barna eie hytta sammen, eller bør den overføres til den som har vist størst interesse for å bruke og vedlikeholde hytta? Et vanskelig valg.

NYE EIERE: Når familiehytta skal overføres til neste generasjon, blir resultatet best når barna tas med på råd.(Foto: Per Erik Møller)
NYE EIERE: Når familiehytta skal overføres til neste generasjon, blir resultatet best når barna tas med på råd.(Foto: Per Erik Møller) Foto: Per Erik Jæger
Sist oppdatert

Bruksrett

  • Dersom foreldrene velger å foreta skiftet mens de lever, vil de også kunne forbeholde seg en bruksrett til hytta på inntil fire uker pr. år. Verdien av denne bruksretten går til fradrag i arveavgiftsgrunnlaget.
  • Jo tidligere hytta overdras, desto større vil dette fradraget være. Grunnen til det er enkel; verdien av bruksretten er knyttet opp til antatt levealder, og jo yngre dere er, desto lenger vil retten vare.
  • Eksempel: En hytte verdt én million overdras fra en mor på 65 år. Verdien av fradraget blir 273 180. Til sammenligning ville fradraget blitt 154 660 dersom overdager var 80 år.
  • Dersom overdragelsen skjer ved dødsfall blir det null, så her er det penger å spare.
  • Andre viktige temaer er valg av overføringsform i forhold til arveavgift, spørsmålet om arv eller gave, og kompensasjon til de barna som ikke får hytta.

Arv og generasjonsskifte

  • Vurder overdragelse av hytta til barna mens foreldrene fortsatt er i live.
  • La barna få ta del i avgjørelsen om hvem som skal arve hytta.
  • Hytta kan fordeles til barna på forskjellige måter. Det mest fornuftige er enten i form av et sameie eller at én får hytta og løser ut de andre.
  • Skal hytta overdras i form av et sameie, bør det foreligge en klar kontrakt med hensyn til ansvar, vedlikehold, bruk, utgiftsfordeling osv.
  • Overdragelse av hytta til barna blir ansett som arv og gjort til gjenstand for utskrivning av arveavgift. Til fratrekk i beregningsgrunnlaget kommer bl.a. bruksrett.
  • Ved såkalt gavesalg, der hytta selges til barna til en lavere pris enn markedspris, vil det mellomliggende regnes som arv.

Det kommer en tid når hytta skal overdras til barna, enten fordi foreldrene har falt fra, eller fordi mor og far ønsker å gi fra seg ansvaret for den.

Hyggelig å eie sammen

- Mange av dere synes nok det er hyggelig at barna kan eie hytta sammen, og på den måten opprettholde det fellesskapet som er etablert mellom dem under oppveksten. Jeg er for så vidt enig i at denne tanken synes tiltalende og at det også ofte kan fungere bra mellom søsken.

Advokat Borger Brun er invitert til årsmøtet i Bjørnslien hyttevel for å holde foredrag om arv, sameie og generasjonsskifte. Han begynner med litt høyttenkning rundt tidspunktet for et generasjonsskifte. Et skifte kan gjerne skje i forbindelse med at neste generasjon overtar den faktiske bruk, mener han.

- Vi ser jo ofte at mor og far ønsker å gjøre andre ting, kanskje reise litt istedenfor å male, klippe gress og hugge ved. Samtidig er neste generasjon nyetablert med barn, og de ønsker å ha fast tilhold på en hytte i ferier.

Brun forteller at han generelt har rådet sine klienter til å benytte seg av denne fasen i livet for foreldre og barn.

- På den måten kan alle kostnadene kanaliseres til brukerne, slik at mor og far slipper å koste penger på noe de etter hvert bruker mindre.

Les også: Rått design på vidda

Sameie risikofylt

- Det store spørsmålet er; skal hytta overføres til barna i et sameie, eller skal et av barna få overta hytta alene? Dette er en utfordring i mange familier. For mor og far kan det synes greit at barna overtar hytta sammen. Da slipper de å ta noen kontroversielle standpunkt, og ingen av barna føler at foreldrene har gjort en skjevfordeling. For barna kan det også være praktisk, ettersom de kan dele på utgiftene.

På den annen side kan det ligge mye konfliktstoff i sameier, mener advokat Brun.

- Husk at barna er forskjellige, vi ser altfor mange situasjoner der dette kommer til uttrykk. Enkelte liker å slappe av, og har ikke så mye fokus på løpende stell og oppfølging, mens andre føler ansvar og liker at det ser pent ut. Dette kan fungere en stund, men normalt fører det til gnisninger som dessverre kan utvikle seg til uvennskap.

Sameiekontrakt

Bruns råd til dem som likevel vil velge sameiemodellen er: Lag en sameieavtale som barna leser gjennom og tar stilling til før overdragelsen. En slik avtale kan ha mange bestemmelser som regulerer bruk og plikter til stell og vedlikehold, i tillegg til dugnader og mye annet. Brun forteller at et absolutt krav til barn som ønsker å overta en hytte i sameie, er at de signerer avtalen.

- En slik avtale regulerer løpende bruk, noe som selvsagt er praktisk. Men det kanskje aller viktigste er at, når de unge leser gjennom avtalen på forhånd, må de ta stilling til ting som de kanskje ikke hadde forutsett. Det kan blant annet være bestemmelser om innbetalinger til vedlikeholdskonto og regler om vask og rydding.

Én tar over hytta

I andre tilfeller er mor og far av den oppfatning at de ikke vil falle i "sameiefella", og de har bestemt seg for at ett av barna skal overta hytta. For disse er utfordringen å finne ut hvem av barna som er best egnet.

- Dette er ofte en vanskelig beslutning. Dersom foreldrene peker ut en kandidat, vil de andre kunne bli skuffet og bære nag til mor og far, fordi de tilgodeså én enkelt, fortsetter Brun. Han forteller forsamlingen at loddtrekning kan være en mulighet i en slik situasjon.

- Da favoriserer jo ikke foreldrene noen, og de vil heller ikke kunne bebreides av den eller de som tapte.

Les også: Oppussing av gammel hytte

Brun er imidlertid selv av den oppfatning at loddtrekning ikke er den beste løsningen. Årsaken er at man kan risikere at feil person vinner.

- Med feil person mener jeg at den som kanskje er minst egnet får hytta. Dette kan føre til at hytta ikke blir brukt, at den forfaller og kanskje blir solgt når vedkommende innser at hyttelivet ikke er noe for ham.

Advokatens råd i slike tilfeller er å innkalle barna og fortelle dem at foreldrene har planer om å overføre hytta.

- Si at dere ønsker at det kun skal være én eier, fordi dere ser de farene som jeg har omtalt. Så gir dere barna en frist på for eksempel seks måneder til å finne en kandidat. Dere kan også si at dersom de ikke greier det, vil dere være nødt til å peke ut en.

- I slike tilfeller greier barna ofte å bli enige seg imellom, forteller advokat Brun.

- Gjør de ikke det, og foreldrene må peke ut en, har de unge i alle fall fått sjansen. Dere kan da ikke bebreides for å favorisere noen, konkluderer han.

Se vår sameiekontrakt her.

Les også:

250 tips til sykkelturer

Denne saken ble første gang publisert 08/12 2008, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også