HYttetun på MERÅKER i trøndelag

Tore plukket fra hverandre fem gamle bygninger og satte dem opp igjen

Fem gamle bygninger ble plukket ned og satt opp. Gildehallen til Tore Haugen fikk en utsmykning litt utenom det vanlige.

ORGANISK DEKORASJON: Moskusen ble kjøpt av en kar på Røros. Kjøkkenet er trukket tilbake fra langbordet i Gildehallen. Veggen er satt sammen av tømmer fra et gammelt stabbur.
ORGANISK DEKORASJON: Moskusen ble kjøpt av en kar på Røros. Kjøkkenet er trukket tilbake fra langbordet i Gildehallen. Veggen er satt sammen av tømmer fra et gammelt stabbur. Foto: Kathrine Sørgård
Sist oppdatert

– Jeg har alltid likt det gamle, det har med kvalitet å gjøre. Muligens ble jeg født 100 år for sent, ler Tore Haugen, som i årevis har hatt stor glede av å gå på auksjoner.

Lidenskapen for gamle hus tiltok da han og svogeren beundret et tun på Oppdal.

– Vi fant ut at det hadde vært artig å sette opp et slikt tun av gamle hus, forteller Tore mens vi går opp en låvebro. Den leder inn til en stor hall, som har fått navnet Gildehallen. En gammel låve ble plukket ned og bygget om til å bli et samlingssted. Hele andre etasje i låven er innredet som spisestue med et solid langbord, stue og kjøkken.

– At det er fire komplette kjøkken her på tunet, har vært viktig for storfamilien. Hyttetunet er bygget som et samlingspunkt for søsken med barn, våre søskenbarn og for firmaet vårt, forteller Tore.

SETERHUSET: De gamle møblene gir en lun ramme rundt måltidene i det gamle seterhuset, som blir kalt Wiig-setra. Hjørneskapet er kjøpt brukt på Oppdal. Kjøkkeninnredningen er tilpasset etter mål.
SETERHUSET: De gamle møblene gir en lun ramme rundt måltidene i det gamle seterhuset, som blir kalt Wiig-setra. Hjørneskapet er kjøpt brukt på Oppdal. Kjøkkeninnredningen er tilpasset etter mål. Foto: Kath­rine Sør­gård
Tore Haugen har hatt stor glede av å bygge opp Teveltunet som et samlingssted for storfamilien.
Tore Haugen har hatt stor glede av å bygge opp Teveltunet som et samlingssted for storfamilien. Foto: Kathrine Sørgård
Den flotte låven er tegnet av en arkitekt, i respekt for gammel byggeskikk. Tømmeret er gammelt, det er laftet på nytt.
Den flotte låven er tegnet av en arkitekt, i respekt for gammel byggeskikk. Tømmeret er gammelt, det er laftet på nytt. Foto: Kathrine Sørgård
I sofakroken ved siden av langbordet i Gildehallen kan man slappe litt av etter et godt måltid.
I sofakroken ved siden av langbordet i Gildehallen kan man slappe litt av etter et godt måltid. Foto: Kathrine Sørgård

Les også: (+) Norges villeste hytte er åpen for alle

Godt håndverk

For å få det hele til, er det lagt inn en betydelig arbeidsinnsats. Tore og svogeren renoverte ett hus i året, med litt hjelp fra tømrere i deres eget byggefirma Primahus. Nå teller hyttetunet syv gamle hus. Det første sto klart i 2004.

Fem av byggene er flyttet og satt opp som de var, med modernisering inne. Baksterstua og låven er tegnet av arkitekt John Gunnar Minde. Husene er fra store deler av Trøndelag. Det lille, sjarmerende seterhuset kalles Wiig-setra, etter den tidligere eieren Esther Marie Wiig, som var en fargerik skikkelse i Trondheims bybilde. Dette er Tores favorittbygning.

– Den er så lun og fin, og enkel å varme opp. Peisen, som er murt opp etter ideer fra en gammel bok om ildsteder, er også en favoritt, forteller han. Det gamle seterhuset ble flyttet fra Hundhamaren utenfor Trondheim.

– Vi måtte plukke ned taket på stabburet da vi skulle flytte det. Som hjelp fikk vi politieskorte helt fra Tydal til Meråker, midt på natta. Heldigvis møtte vi bare en bil underveis, forteller Tore.

Gulvet og veggene er gjenbruk fra et gammelt stabbur, og noen andre gamle hus. Fra kjøkkenet ser man gjennom mellomrommet med inngang fra to sider, inn til Gildehallen med det store spisebordet.
Gulvet og veggene er gjenbruk fra et gammelt stabbur, og noen andre gamle hus. Fra kjøkkenet ser man gjennom mellomrommet med inngang fra to sider, inn til Gildehallen med det store spisebordet. Foto: Kathrine Sørgård
(Tipsboks) Gjenbruk av vindu. Et gammelt vindu som ble til overs er blitt til et skap. På kveldstid settes det på lys i vindusskapet. 
(Tipsboks) Gjenbruk av vindu. Et gammelt vindu som ble til overs er blitt til et skap. På kveldstid settes det på lys i vindusskapet.  Foto: Kathrine Sørgård
I Gildehallen på låven ligger alt til rette for langtrukne måltider. Her er det stor takhøyde når storfamilien samles til festlige lag. Det solide langbordet er kjøpt på Oppdal.
I Gildehallen på låven ligger alt til rette for langtrukne måltider. Her er det stor takhøyde når storfamilien samles til festlige lag. Det solide langbordet er kjøpt på Oppdal. Foto: Kath­rine Sør­gård
(Tipsboks) Tegnet av arkitekt. Den arkitekttegnede låven er bygget av eldre materialer, inspirert av gammel byggeskikk. Trappen er bygget av en tømrer, av to store stokker og gulvet fra det ene stabburet. Trønderlåna i bakgrunnen.
(Tipsboks) Tegnet av arkitekt. Den arkitekttegnede låven er bygget av eldre materialer, inspirert av gammel byggeskikk. Trappen er bygget av en tømrer, av to store stokker og gulvet fra det ene stabburet. Trønderlåna i bakgrunnen. Foto: Kath­rine Sør­gård

Les også: (+) Krigshyttene du kan gå inn i

Gjenbruk

Svogerne har hatt god hjelp av tømreren Jens Joar Stuberg. Dermed våget de å kjøpe den gamle gården Ullstad, som de plukket ned og satte opp på tunet. Med gården fulgte det en lang trønderlån med tre innganger og tre piper. En arkitektstudent har laget en hovedoppgave om det staselige huset som skriver seg fra 1700-tallet.

Teveldalen

Fylke: Trøndelag

Kommune: Meråker

Høyeste temp. siste år: 32,8

Laveste temp. siste år: – 15,9

Mest nedbør/døgn: 36,2 mm

– Et tips er å være nøye med å merke stokkene når man tar ned hus. Vi fant ut i etterkant at vi burde ha hugget inn romertall som i gamle dager. Det er også en idé å laminere plasttall som kan stiftes på stokken.

På flere av husene ble det skiftet ut dårlig tømmer. Av den gamle gården er det gjenbrukt en del materialer i låven. Som det flotte, tykke gulvet i gildehallen.

Hver minste detalj er nøye gjennomtenkt og utformet, med respekt for historien.

– Vi la vekt på å bevare sjelen i bygningene, selv om de har fått innlagt vann og strøm, sier Tore. Han bor på gården han vokste opp på en liten times kjøretur fra hytta. Her på Tevelsetra, som tunet kalles, er vi omtrent på svenskegrensa, 10 mil fra Trondheim, nær den berømte fossen Brudesløret.

Badet i Wiig-setra har tømmervegger. Dusjen er laget som en høy tønne, her er det bare å løfte bena. På gulvet ligger solid Otta-skifer som tåler røff bruk.
Badet i Wiig-setra har tømmervegger. Dusjen er laget som en høy tønne, her er det bare å løfte bena. På gulvet ligger solid Otta-skifer som tåler røff bruk. Foto: Kath­rine Soergaard
Siden seterhuset er lite, er det godt plassutnyttet. Sengen er snekret på stedet. På gulvet ligger solid Otta-skifer som tåler røff bruk. 
Siden seterhuset er lite, er det godt plassutnyttet. Sengen er snekret på stedet. På gulvet ligger solid Otta-skifer som tåler røff bruk.  Foto: Kath­rine Soergaard
De gamle stabburene har fått beholde tømmeret som det alltid har vært. Disse er det uaktuelt å male.
De gamle stabburene har fått beholde tømmeret som det alltid har vært. Disse er det uaktuelt å male. Foto: Kath­rine Soergaard
Den originale, gamle låsen fungerer fortsatt ypperlig. Tøff er den også. Tore lar seg imponere over det solide håndverket.
Den originale, gamle låsen fungerer fortsatt ypperlig. Tøff er den også. Tore lar seg imponere over det solide håndverket. Foto: Kath­rine Soergaard
I stabburet kan du finne ly for natten i gamle senger.
I stabburet kan du finne ly for natten i gamle senger. Foto: Kath­rine Soergaard

Denne saken ble første gang publisert 04/12 2020, og sist oppdatert 04/12 2020.

Les også