EIENDOMSSKATT FOR HYTTER
– For hard skattlegging av hytter
Flere av landets hyttekommuner skattlegger hytteeiere for tøft når det gjelder eiendomsskatt, mener Norges Hytteforbund. Hytteeiere på Kvitfjell har sendt klage til Ringebu kommune.
Flere typiske hyttekommuner med et lavt antall fastboende bruker høyere skattetakster for hytter enn for privatboliger. Det er blant funnene i en kartlegging Norges Hytteforbund har gjort av hvordan de største hyttekommunene takserer hytter ved beregning av eiendomsskatt.
– Eiendomsskatteloven gir kommunene for stor frihet til å fastsette sine egne regler for hvordan eiendommer skal takseres, sier styremedlem i foreningen, Trond Hagen, som har gjennomført kartleggingen.
– Det er vår oppfatning at noen kommuner skattlegger hytteeiere hardere enn fastboende, fordi de mener at hytteeiere har godt med penger og kan betale skatten, sier Hagen.
Hytteforbundets hensikt med kartleggingen er å få etablert et rettferdig system. De er i denne sammenhengen ikke opptatt av størrelsen på eiendomsskatten, men prinsippet. De 132 kommunene som har mer enn 1000 hytter er kartlagt. 90 av dem skriver ut eiendomsskatt.
Les også: En mer kortreist hytta skal du lete lenge etter
Sendt klage til Ringebu
Ifølge Hagen har 108 hytteeiere i Kvitfjell, via advokat, levert en felles klage til Ringebu kommune. Klagen gjelder det de mener er forskjellsbehandling fra kommunens side ved beregning av eiendomsskattetakst, ved at taksten for hytter ligger tettere opp til markedsverdi enn den gjør for privatboliger. Klagen er til behandling i kommunens klagenemnd. Norges Hytteforbund er forespeilet at den vil være ferdigbehandlet i november.
– Svaret kommunen gir vil være bestemmende for den videre saksgangen. Det kan ende med søksmål med blant annet krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt, utdyper Hagen.
Hytteliv har bedt Ringebu kommune om en kommentar, men de vil ikke kommentere klagen så lenge den er under behandling.
Les også: Mye å tjene på å bygge hytta selv
13 andre kommuner
Kartleggingen viser at 40 % av kommunene i gjennomsnitt belaster fritidsboliger mer enn helårsboliger, sett i forhold til boligens verdi og salgssum. 14 av kommunene har en takseringspraksis som sterkt forskjellsbehandler hytter og privatboliger, ifølge Hagen. I tillegg til Ringebu, trekker han frem Lillesand, Ringerike, Sarpsborg og Stranda.
Ordfører Arne Thomassen i Lillesand er helt enig i konklusjonen til Hytteforbundet. Han forteller at de i 2019 vil omtaksere fritidsboliger.
– Vi har klart å holde skattesatsen på to promille siden innføring av eiendomsskatt i 2009. Hvis vi hadde økt promillesatsen, ville belastningen på fritidsboliger blitt enda kraftigere, legger han til.
Ordfører Sindre Martinsen-Evje i Sarpsborg forteller at bolig- og fritidseiendommer ble taksert i 2008, og at det ble lagt til grunn en kvadratmeterpris på 8000 kroner for hytter og 12 000 for privatboliger.
– For fritidseiendommer ble det imidlertid i mye større grad gjort en vurdering av ytre faktorer i tillegg, som nærhet til sjø, bilvei, utsikt og egen brygge. Dette var for å fange opp det som normalt påvirker markedsverdien til fritidsboliger. Det er likevel ikke grunnlag for å si at kommunens skattegrunnlag på fritidseiendommer generelt ligger tettere opp til markedspris enn for boliger, understreker Martinsen-Evje.
For øvrig er de i gang med en ny taksering, blant annet for å fange opp skjevheter som kan ha oppstått. Den nye taksten vil gjelde fra 2020.
Hytteliv har også vært i kontakt med Ringerike og Stranda. Ringerikes kommunikasjonssjef Mats Øieren svarer at de ikke kjenner seg igjen i påstandene fra Norges Hytteforbund. Fra Stranda har det ikke lyktes å få kommentarer.
Kommunene bestemmer
Ifølge Kommunesektorens organisasjon (KS) er hovedregelen at alle eiendommer skal takseres individuelt ved en befaring, men for boliger kan Skatteetatens boligverdi brukes.
- Takseringen skal komme frem til en antatt omsetningsverdi, en såkalt objektivisert omsetningsverdi, forklarer advokat Elisabeth Aasheim hos KS Advokatene.
Kommunene fastsetter sine egne retningslinjer som skal sørge for at blant annet hytter blir beskattet i henhold til sin omsetningsverdi. Aasheim forklarer at retningslinjene kan inneholde sonefaktorer som tar høyde for eiendommenes verdi på bakgrunn av beliggenhet. I tillegg vil det ved befaringen vurderes individuelle forhold som standard, utsikt og adkomst.
Utgangspunktet for takseringen er normalt en sjablontakst som angir en kvadratmeterpris. Hyttene skal alltid befares før taksten vedtas, men det er ikke noe krav om innvendig besiktigelse, følge Aasheim.
Les også: Byge hytte 1050 meter over havet - uten strøm og vann
Kan bli høyere for hytter
Kommunestyret kan bestemme at takstene skal settes lavere enn omsetningsverdien, men det må i så fall gjelde alle eiendommer ut takseringsperioden.
Departementet jobber med saken
Finansdepartementet erkjenner at systemet for å verdsette hytter er mangelfullt og henviser i den sammenheng til skatte- og avgiftsproposisjonen til statsbudsjettet 2012–2013. Der står det blant annet:
«Departementet viser til omtalen i Prop. 1 LS (2011–2012) der det fremgår at de eksisterende formuesverdiene på fritidsbolig er nokså vilkårlige og lite egnet for utskriving av eiendomsskatt.»
Dette var altså i 2012, etter dette har det ikke skjedd mye. Ifølge statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet jobbes det med saken, men han kan ikke si når det vil komme en beslutning og avklaring om en fremtidig takseringsmodell for hytter ved eiendomsskatt.
– Da kan ikke kommunene i trange økonomiske tider justere opp takstgrunnlaget for å hente inn mer penger til kommunekassen, utdyper Aasheim.
Kommunene kan heller ikke forskjellsbehandle hytter og boliger.
– I attraktive hyttekommuner kan eiendomsskatten for hytter bli høyere enn for boliger. Det skyldes da at omsetningsverdiene for hytter er høyere enn for boliger i den aktuelle kommunen. Men at enkelte kommuner bevisst gir hytter en høyere takst fordi de mener eierne er i stand til å betale en høyere skatt, det har vi vanskelig for å se for oss,sier Aasheim.
Både hus og hytter skal beskattes forholdsmessig likt ut ifra sin omsetningsverdi. Dersom en hytteeier mener det er ilagt for høy eiendomsskatt basert på en for høy takst, er det full klagerett. Eierne har en årlig klagefrist på seks uker, og klagen skal gis en reell behandling, forteller Elisabeth Aasheim.
– I noen tilfeller kan takseringen bli for grovkornet, og det kan slå ut ulikt for den enkelte eiendom, både i positiv og negativ retning.
Dette er eiendomsskatt for hytter:
Eiendomsskatt er kommunal skatt som kommunene selv kan velge å skrive ut. Skatten beregnes som prinsipp ut ifra Skatteetatens boligverdier (fra SSB), men kommunene kan som alternativ taksere alle eiendommer individuelt. For fritidsboliger er det utelukkende kommunenes egne utregninger og taksering som gjelder.
Når kommunen selv estimerer en markedsverdi, bruker de takstmenn som besiktiger eiendommen fra utsiden, eller sjablonmessig, typisk basert på areal. Det er langvarig praksis for at kommunene kan redusere taksten (lokal reduksjonsfaktor) til en prosentandel av den estimerte markedsverdien. Hvor mye reduksjonen ligger på varierer fra kommune til kommune.
Eiendomsskatten kan ikke være høyere enn syv promille og ikke lavere enn to promille av skattegrunnlaget. Det første året eiendomsskatt ilegges kan satsen ikke være høyere enn to promille. Økningen kan ikke være mer enn to promille hvert år.
For statsbudsjettet for 2019 er det lagt inn et forslag om å senke øverste skattegrense fra syv til fem promille. En eventuell endring vil tre i kraft i 2020.
Kilde: Skatteetaten
Denne saken ble første gang publisert 12/11 2018, og sist oppdatert 05/12 2018.
