BO PÅ HYTTA:

Julie (25) har flyttet på hytta

Mange drømmer om det, Julie Olsen fra Sandnes har gjort det: Flyttet til fjells for godt.

Med det veltilpassede tilbygget til venstre både føles og ser hytta større ut enn 70 kvadratmeter.
Med det veltilpassede tilbygget til venstre både føles og ser hytta større ut enn 70 kvadratmeter. Foto: Inger Mette Meling
Sist oppdatert

Jeg har kommet hit for å bli, smiler Julie (25). For to år siden la hun bylivet bak seg og flyttet til fjells.

Helt siden barndommen har hun drevet aktivt med friluftsliv, og som seksåring fikk hun sine første slalåmski.

Siden har hun fortsatt i samme spor og ikke uventet utdannet seg innen friluftsliv. Men det var først da drømmejobben dukket opp i Sirdal, at hun tok det noe uvanlige valget.

Aktiv i nærmiljøet

– Jeg er veldig glad for det valget, og har ikke angret en dag. Tenk så heldig jeg er som får gjøre det jeg liker aller best på jobb! Det er så mye spennende på gang i Sirdal, ikke bare på vinterstid. Stadig flere bruker naturen og hyttene sine året rundt.

Julie elsker å bo fast på hytta, og etter lange dager ute i naturen synes hun det deilig å slappe av i dagsengen fra Ikea.
Julie elsker å bo fast på hytta, og etter lange dager ute i naturen synes hun det deilig å slappe av i dagsengen fra Ikea. Foto: Inger Mette Meling (privat)

Julie er daglig leder for Sirdalsløyper SA og har ansvar for blant annet et løypenett på til sammen 120 kilometer med preparerte langrennsløyper, samt vandre- og sykkelmuligheter. I tillegg driver hun friluftsleirer for skoleelever. Og ikke nok med det, like før jul i fjor åpnet hun sin egen sportsbutikk i den lille bygda.

– Når jeg jobber slik jeg gjør, går det ikke an å bo andre steder enn i Sirdal, forteller Julie.

Hun leier hytta av stefaren Tor Sigve Vik, som er fra Sirdal og driver med hytteutbygging i kommunen. Hytta er bygget i to omganger, første gang i 2001, da var den 35 kvadratmeter, og deretter ble det bygget på tilsvarende areal i 2019.

Se bilder av hytta i bildeserien under:

– Den siste oppgraderingen var såpass omfattende at jeg ikke lenger tenker på at jeg bor i en hytte. Det er samme komfort her som i de fleste andre hjem.

Da hytta ble bygget for 20 år siden, var standarden enkel og den egnet seg ikke som helårsbolig. Før Julie tok over hytta i 2018, var den i mange år utleid på åremål.

Fylke: Agder

Høyeste temp. siste år: 27,2

Laveste temp. siste år: – 26,9

Mest nedbør/døgn: 80 mm

Se mer

Gammel og ny del

Den gamle delen av hytta, tømmerdelen, inneholder fremdeles stue, de to opprinnelige soverommene og bad. Alt er imidlertid pusset opp og er blitt moderne og funksjonelt. Den nye delen inneholder kjøkken med ekstra takhøyde, soverom, garderobe, samt en utvendig bod og hems med fem soveplasser. Litt større vindu på kjøkkenet slipper inn mer dagslys, og takhøyden får rommet til å virke større.

– Det er utrolig hva 35 kvadratmeter har å si på bokvaliteten. Det høres så lite ut, men utgjør en stor forskjell. Med 70 kvadratmeter har en enslig sjel som meg mer enn nok plass. Det ene soverommet bruker jeg som bod og oppbevaringsplass, sier Julie.

Overgangen mellom det nye og gamle bygget er glidende, og man skal se nøye etter for å oppdage hvor gammelt og nytt møtes.

Byggeår: 2001 og 2019

Størrelse: Opprinnelig 35 m2 + tilbygg på 35 m²

Utvendig kledning: Den gamle delen er laftet tømmer. Den nye delen har en egenutviklet løsning i samarbeid med Sirdal sag; kileskåret kledning i furu.

Tak: Torv

Rominndeling: Stue, kjøkken, bad, 3 soverom, garderobe, hems

Fasiliteter: Strøm, vann, varmekabler, dusj, toalett, vaskemaskin, oppvaskmaskin, internett, vinterisolert.

Se mer
Med det veltilpassede tilbygget både føles og ser hytta større ut enn 70 kvadratmeter.
Med det veltilpassede tilbygget både føles og ser hytta større ut enn 70 kvadratmeter. Foto: Inger Mette Meling

– I og med at materialvalget, treverket, farger og stil er mer eller mindre likt i begge enhetene, viskes skillene mellom nytt og gammelt ut, og rommene virker i tillegg større. Vi har gjort det samme utvendig, og det fungerer på samme måte. Det er ikke åpenbart hva som er nytt, hvis man ikke vet det.

– Du savner ikke bylivet?

– Jeg har like mye besøk her som jeg hadde på Sandnes. Forskjellen er at besøket oftere overnatter og da blir samværet litt annerledes og vi har mer tid sammen. Jeg tar enkelt en tur til Sandnes eller Stavanger, det er bare en god times kjøretur unna. Snart flytter moren min også til Sirdal, og da blir det ekstra hyggelig å være sammen her som familie. Dessuten har jeg en kjæreste som er herfra, noe som selvfølgelig hjelper godt på trivselen.

Det finnes lover og regler som kan gjøre det utfordrende å realisere drømmen om å flytte til hytta, forklarer arianne Listerud Lund, advokat hos Huseierne. Samtidig er det langt fra umulig at det kan gå i orden.

Lunds første råd er derfor å starte prosessen med å kontakte hyttekommunen og spørre dem om de kan hjelpe med å sjekke hva reguleringsplanen i det aktuelle området sier.

– Det er viktig at du sjekker dette med kommunen hytta ligger i, og ikke der du nå har bolig. Planene kan nemlig variere fra kommune til kommune, sier hun.

Ligger hytta i et område som kun er regulert for fritidsbolig – der flytteønsket ditt strider med arealformålet i reguleringsplanen, må du søke kommunen om dispensasjon fra denne, opplyser advokaten. Utgangspunktet er nemlig at boliger som ligger i et område som er regulert for en spesiell type bolig eller næring, kun kan brukes til dette.

Får du innvilget dispensasjon, er du et skritt nærmere. Det samme er du dersom du har hytte i et område som åpner for at fritidsboliger også kan benyttes som helårsbolig.

Må du søke om bruksendring?

Neste steg er å finne ut hva slags bruk hytta er regulert til. Er fritidsboligen din opprinnelig bygget som bolighus – kanskje det originalt var en fiskerbolig langs kysten eller et småbruk på landet? Da er sjansen stor for at den gamle rettigheten til å bruke den som bolig fortsatt gjelder.

Men dersom hytta er bygget og regulert med formålet om å være fritidsbolig, må du søke om bruksendring.

– Du må få tillatelse fra kommunen før du kan bruke den som helårsbolig, sier fagdirektør Frode Grindahl i Direktoratet for byggkvalitet, og forklarer at det skyldes at helårsboliger innebærer en annen bruk enn det en hytte er godkjent for.

Det er blant annet andre og strengere krav til vann, avløp, vei, romhøyde, brannsikkerhet, ventilasjon og isolasjon i helårsboligen. Dersom bruken av hytta endres fra fritidsbolig til helårsbolig, vil også hytta måtte møte disse kravene.

– Men det er mulig å søke kommunen om unntak fra dagens tekniske krav, blant annet dersom det vil medføre uforholdsmessige kostnader å følge de kravene, sier Grindahl.

Se mer

Denne saken ble første gang publisert 30/11 2021, og sist oppdatert 30/11 2021.

Les også