Hanne har en 87 år gammel «tidskapsel» på hytta

Den har vært der siden hytta ble bygget av besteforeldrene hennes. Selv om det i dag er Hanne selv som «rår» grunnen på Sjusjøen, er minnene fra en svunnen tid fortsatt til stede – også i innredningen.

MANGE MINNER: Hytta har både Hanne og moren hennes vokst opp med. Og mange av minnene er godt tatt vare på.
Publisert

Skrur vi tiden tilbake til 1939, kan vi se for oss en liten, nybygget hytte på Sjusjøen.

Her var Hanne Thune-Ellefsens besteforeldre lykkelige over å ha fått en hytte på et fredelig fjellområde med utsikt, i et Europa som var på randen av krig.

Natrudstilen på Sjusjøen

Hvor: Ringsaker kommune i Innlandet, cirka 900 m.o.h.

Hyttetype: Fjellhytte

Byggeår: 1939

Størrelse: 100 m²

Utvendig kledning: Panel

Tak: Torv

Rominnhold: Entre, kjøkken, stue og spisestue, fire soverom, bad, bod.

Fasiliteter: Innlagt strøm og vann og WC.

Kontrast til krigen

I hytteboka, som har vært med siden hytta ble bygget, kommer det tydelig frem at det gjorde godt å kunne reise til fjells i de urolige krigsårene.

– Min kjære mormor Tora skrev om nettopp dette i hytteboka, forteller Hanne.

GODE VENNERS LAG: Hannes gode kamerat Andreas er ofte med på hyttetur. 
GULL VERDT: I den første hytteboka kan vi lese besteforeldrenes historie knyttet til hytta. Den gir også et tidsbilde av krigsårene. Hytteboka fungerer på sett og vis som en «tidskapsel».
MINNEBOK: Hyttebøkene gir et innblikk i hele familiens liv over flere tiår, på tvers av generasjoner.
«Husregel i 'Fåreli':
For gleden er døren åpen,
For sorgen, kun på klemt,
vil mismot inn seg snike,
står det på døren 'stengt'».

Hun har selv en hektisk arbeidsdag som psykolog i Gamlebyen i Oslo, og kjenner også på en ro når hun kommer hit. Allerede underveis skjer det et taktskifte, og hun gleder seg til å komme til hytta der hun har sine røtter. 

Det er der minnene om en trygg og god mormor er mest nærværende. Hun var så viktig i Hannes liv, og det hendte de to var på hyttetur sammen.

TURGLADE: Området rundt Sjusjøen ble utforsket av Hannes besteforeldre. Da dette bildet ble tatt, var det 22 år siden de bygget hytta.
UTDRAG FRA BESTEFORELDRENES NEDTEGNELSER: « ... Den 1ste søndag frokost her spiste vi paa terassen i strålende sol, og om formiddagen badet Marit og Hedvig i Laukin, (2. sept. 1939). Om eftermid. tok vi rutebilen hjem, og fik da høre at England og Frankrig ogsaa er gåt i krig. ...»

Da Hanne var ti år, i 1975, døde mormoren etter brått å ha blitt syk på hytta som hun var så glad i. Så det å ta vare på stedet i voksen alder, gir mye mening for henne.

ET SAMLINGSPUNKT: Spisestuen er en del av både kjøkkenet og stuen, og er et samlingspunkt på hytta. Sofabenken er etter besteforeldrene til Hanne. Bordet er et bruktkupp. Rett frem ligger soverommene, som får varme fra peisen.
FRISKET OPP: Alle overflater er holdt lyse, noe som gir en etterlengtet letthet til stuen. Sofaen er bygget på stedet, bord og stoler har fulgt hytta. De ble kjøpt av Hannes foreldre. 
NYTT UTSYN: Hanne har prioritert å skifte vinduer og åpne opp mot den fine utsikten.

Tilknytningen og minnene deler hun med sine voksne barn Andrea og Tim.

– Etter at moren min Hedvig døde for tre år siden, feirer vi jul på hytta sammen med venner vi ser på som vår utvidede familie. Vi henter juletre rundt hytta, og sender papirlykter ut over fjellheimen om kvelden sammen med vår faste julegjeng, forteller Hanne. Å dele hytta med andre, gir alle en stor glede.

TILBAKEBLIKK: Hanne har vært glad i hytta siden hun var liten.

Les også: (+) Grunneier nekter oss å kjøpe hytta. Kan han det? 

Fritt for mus

– Jeg er så glad for at jeg brukte resten av arven etter min mor til å sette hytta i stand. Ombyggingen har vært utrolig gøy. Masse jobb, og mye å følge opp. Men det var så kult å sette ut i livet ideer jeg har tenkt på i mange år, sier Hanne.

SMÅ FORANDRINGER: Soverommene
er kun malt, ellers er de som de var i 1939. Kommoden har alltid fulgt hytta.
GODT MED SENGEPLASS: Soverommet med den plassbygde køyesengen, er som det alltid har vært.

– En av de viktigste endringene er at det ikke er en mus å se inne etter oppussingen, sier hun og ler. ­

– Derimot har en hakkespett hakket hull i veggen ved inngangsdøren.

Det nye kjøkkenet er plassert slik at man kan se ut over landskapet fra en kjærkommen kjøkkenøy. 

LYS INN PÅ KJØKKENET: Der kjøkkenøya nå står, var det tidligere en vegg, som ble revet til fordel for et luftigere rom. Innredning fra Kvik.
NYTT: Hanne fryder seg over at hun er kvitt det lille, mørke kjøkkenet. Det nye har innredning fra Kvik. Kopper og kar har stort sett fulgt med hytta og er fra ulike tiår.

– Det var så deilig å åpne opp det gamle og innestengte kjøkkenet! Jeg fikk slått ned en vegg, og montert kjøkkenøya, som henvender seg mot spisebordet. Der liker jeg å samle gode venner til festlige lag, slik jeg også gjorde i tenårene, forteller Hanne. 

Av materialene som ble revet ut av hytta og som ikke kunne gjenbrukes, laget hun et stort bål til sankthansaften. Men det er mye hun aldri kvitter seg med, som håndarbeid etter mormoren.

Selv om Hanne har bygget hytta litt ut og om, er mye fortsatt som det var. Hennes tips til andre i samme situasjon er å vente med å kaste ting. Man kan forandre smak og stil med årene. 

VELKOMMEN: Entreen er innredet med gjenstander og møbler som har historier å fortelle. De opprinnelige hyttenøklene er blant gjenstandene som alltid har vært her på hytta.
GJENBRUK: Også i gangen er gamle møbler gjenbrukt. 

– Selv angrer jeg blant annet på at jeg kastet en benk med et trekk som min mormor vevde, forteller Hanne.

Slik hytta er nå passer henne godt. Den er mer praktisk og friskere i stilen, og har fortsatt en god del arvegods i form av bruksgjenstander som stadig er i bruk.

Hytta har forandret seg, men tilhørigheten er bare blitt sterkere. Først og fremst er det stedet Hanne alltid savner og gleder seg til å komme tilbake til.

BYGGET UT: I bakkant er det blitt plass til et ekstra soverom og et bad. Utsikten er ganske lik som i 1939, til tross for at det er bygget flere tusen hytter i området siden da.
SORIA MORIA: Det blir en nydelig stemning etter solefall.