Hanne har en 87 år gammel «tidskapsel» på hytta
Den har vært der siden hytta ble bygget av besteforeldrene hennes. Selv om det i dag er Hanne selv som «rår» grunnen på Sjusjøen, er minnene fra en svunnen tid fortsatt til stede – også i innredningen.
Skrur vi tiden tilbake til 1939, kan vi se for oss en liten, nybygget hytte på Sjusjøen.
Her var Hanne Thune-Ellefsens besteforeldre lykkelige over å ha fått en hytte på et fredelig fjellområde med utsikt, i et Europa som var på randen av krig.
Kontrast til krigen
I hytteboka, som har vært med siden hytta ble bygget, kommer det tydelig frem at det gjorde godt å kunne reise til fjells i de urolige krigsårene.
– Min kjære mormor Tora skrev om nettopp dette i hytteboka, forteller Hanne.
«Husregel i 'Fåreli':
For gleden er døren åpen,
For sorgen, kun på klemt,
vil mismot inn seg snike,
står det på døren 'stengt'».
Hun har selv en hektisk arbeidsdag som psykolog i Gamlebyen i Oslo, og kjenner også på en ro når hun kommer hit. Allerede underveis skjer det et taktskifte, og hun gleder seg til å komme til hytta der hun har sine røtter.
Det er der minnene om en trygg og god mormor er mest nærværende. Hun var så viktig i Hannes liv, og det hendte de to var på hyttetur sammen.
Da Hanne var ti år, i 1975, døde mormoren etter brått å ha blitt syk på hytta som hun var så glad i. Så det å ta vare på stedet i voksen alder, gir mye mening for henne.
Tilknytningen og minnene deler hun med sine voksne barn Andrea og Tim.
– Etter at moren min Hedvig døde for tre år siden, feirer vi jul på hytta sammen med venner vi ser på som vår utvidede familie. Vi henter juletre rundt hytta, og sender papirlykter ut over fjellheimen om kvelden sammen med vår faste julegjeng, forteller Hanne. Å dele hytta med andre, gir alle en stor glede.
Les også: (+) Grunneier nekter oss å kjøpe hytta. Kan han det?
Fritt for mus
– Jeg er så glad for at jeg brukte resten av arven etter min mor til å sette hytta i stand. Ombyggingen har vært utrolig gøy. Masse jobb, og mye å følge opp. Men det var så kult å sette ut i livet ideer jeg har tenkt på i mange år, sier Hanne.
er kun malt, ellers er de som de var i 1939. Kommoden har alltid fulgt hytta.
– En av de viktigste endringene er at det ikke er en mus å se inne etter oppussingen, sier hun og ler.
– Derimot har en hakkespett hakket hull i veggen ved inngangsdøren.
Det nye kjøkkenet er plassert slik at man kan se ut over landskapet fra en kjærkommen kjøkkenøy.
– Det var så deilig å åpne opp det gamle og innestengte kjøkkenet! Jeg fikk slått ned en vegg, og montert kjøkkenøya, som henvender seg mot spisebordet. Der liker jeg å samle gode venner til festlige lag, slik jeg også gjorde i tenårene, forteller Hanne.
Av materialene som ble revet ut av hytta og som ikke kunne gjenbrukes, laget hun et stort bål til sankthansaften. Men det er mye hun aldri kvitter seg med, som håndarbeid etter mormoren.
Selv om Hanne har bygget hytta litt ut og om, er mye fortsatt som det var. Hennes tips til andre i samme situasjon er å vente med å kaste ting. Man kan forandre smak og stil med årene.
– Selv angrer jeg blant annet på at jeg kastet en benk med et trekk som min mormor vevde, forteller Hanne.
Slik hytta er nå passer henne godt. Den er mer praktisk og friskere i stilen, og har fortsatt en god del arvegods i form av bruksgjenstander som stadig er i bruk.
Hytta har forandret seg, men tilhørigheten er bare blitt sterkere. Først og fremst er det stedet Hanne alltid savner og gleder seg til å komme tilbake til.