Hytte til leie og støy
Vi elsker roen på hytta, men nå har vennegjenger begynt å leie nabohytta for å feste
– Dette går både ut over nattesøvnen og humøret vårt. Hva gjør vi? spør hytteeier. Les hva advokaten sier om dine rettigheter, og hvordan du bør gå frem.
Spørsmål:
Hei!
Jeg skjønner at det for mange er fornuftig økonomisk å leie ut hytta si, også der vi har hytte, har hyttenaboene begynt å leie ut sine hytter i helgene. Det merker vi godt, for ofte er det større vennegjenger som leier disse hyttene, og de er ikke like rolige som hyttenaboene våre pleier å være, for å si det sånn!
Det virker som de ofte leier hyttene for å feste, ikke nyte roen. Hva gjør vi?
Dette går både ut over nattesøvnen vår, og det er ikke lengre særlig koselig å sitte ute ved hytta og slappe av utover kvelden, slik vi pleier å gjøre.
Jeg tror den ene hyttenaboen leier ut hytta privat, mens den andre bruker et utleiefirma. Hvem klager jeg til, må det skje skriftlig, hvilke krav stilles til bevis på at det var bråk og hvor raskt må jeg klage?
Hilsen hytteeier
Svar:
Hei!
Det gjelder de samme regler for bråk mellom hytter som det gjør mellom boliger. Reglene er veldig generelle og går ut på at man ikke må bruke sin egen eiendom på en slik måte at det er til urimelig ulempe for naboene.
Noe støy må man tåle, men nattebråk som ødelegger nattesøvn er noe annet.
Gi beskjed om støy
Det er to problemstillinger her. Den ene er å stanse bråket mens det pågår, den andre er å forhindre at det skjer igjen ved neste leieforhold.
For den første problemstillingen er vanligvis det mest effektive å forsøke en hyggelig prat direkte med de leietakerne det gjelder. Mange er kanskje ikke klar over hvor lytt det er, og hvor mye naboene hører.
På helligdager («røde dager») er det dessuten egne regler om helligdagsfred. Dette kan dere, på en hyggelig måte, gjøre leietakerne oppmerksomme på.
Hvis det ikke fungerer, bør dere forsøke en henvendelse til eierne. Hvis de bruker et utleiefirma, kan du velge om du vil henvende deg dit eller til eieren. Det er ikke noe krav til skriftlighet.
For ikke å tilspisse en konflikt er det ofte lurt at første henvendelse er en hyggelig telefon. Denne kan eventuelt følges opp med en e-post. Hvis ikke utleierne gjør noe, er det i ytterste konsekvens en støyhenvendelse til politiet som må til.
Bestemmelser i leiekontrakten
For den andre problemstillingen er det fornuftig med en hyggelig forespørsel til eierne om de kan putte tydelige bestemmelser i leiekontraktene sine om bråk/støy, for eksempel med en klausul om at det skal være stille etter klokken 22.00.
Hvis det ikke hjelper, og bråk fra leietakere er et gjennomgående problem ved hvert leieforhold, er det til syvende og sist et spørsmål om problemet er så stort at det utgjør et brudd på naboloven.
Skriftlig dokumentasjon
Hvis det skulle kommet på spissen i en sak, er det en fordel om dere har samlet dokumentasjon og bevis underveis. For eksempel ved at dere har skriftlighet rundt henvendelsene deres til utleierne.
En måte å sikre skriftlighet på, er å følge opp telefoner med en epost. En epost kan for eksempel ha denne ordlyden: «Jeg viser til telefonsamtale tidligere i dag. For ordens skyld oppsummerer jeg her hva vi snakket om.»
En rettslig behandling av et slikt spørsmål er krevende å komme i mål med, så det bør være absolutt siste utvei. Hvis ikke dialog med utleierne fungerer, kan en mulighet være å bringe saken inn til mekling i konfliktrådet. Det er gratis, og ofte finner man løsninger som alle kan leve med der.
Hilsen advokat Anders G. Haug
Les flere ekspertsvar om hytte og bolig her.
Denne saken ble første gang publisert 09/05 2024, og sist oppdatert 09/05 2024.
