Hyller glasset

Den rødglødende massen besitter et vell av egenskaper. Maud Bugge utnytter mange av dem. Hennes formgivning finnes som servise på festdekte bord, som stiliserte vismenn i julepyntede stuer, og som kunstglass i museene. Snart dingler hennes glass også fra taket i den nye operaen i Bjørvika.

Lysekronen på Glassverket

Den enorme lysekronen er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta og blir støpt på Hadeland der Bugge er prosjektleder.

- Vi har gitt prismene et mykere uttrykk, der glassets røffe overflate sørger for at lyset brytes på en spennende og uregelmessig måte.

De 5800 prismene blir store som knyttnever og gis fire ulike former, til forveksling lik naturskapte isklumper. Gigantprosjektet er det mest omfattende og sammensatte Bugge har arbeidet med. Glassbitenes utforming er et resultat av samarbeid med mange aktører, men uttrykket er slett ikke atypisk for Bugges formspråk. Hennes dragning mot organiske former er tydelig i flere av hennes arbeider, ikke minst i lysestakeseriene «Ice» og «Artic».

Kombinerer teknikker

- Jeg har en leken form og jobber sjelden med stramme linjer. Samtidig finnes det nok en renhet i produktene mine som er litt nordisk.

Gjennom tidene har det vært benyttet mange teknikker for utforming av glass på Hadeland. Ved å ta i bruk de klassiske teknikkene i ett og samme produkt, skaper Bugge nye, tidsaktuelle uttrykk.

- Vridd optikk, spunnede tråder og luftbobler er kjente virkemidler.

Mitt bidrag ligger i å kombinere disse, ofte på en litt røffere måte enn det som er gjort tidligere. Jeg har fulgt hjertet i forhold til hva jeg ønsker å uttrykke og føler meg privilegert som til enhver tid kan sette sammen det teamet av håndverkere som jeg vet er best på de ulike oppgavene.

Tiltrukket av mulighetene

Som så mange andre glasskunstnere og -designere var Bugge skolert i et annet materiale, leire, men ble fengslet da hun først kom i kontakt med glass.

- Jeg tiltrekkes i like stor grad av intensiteten i arbeidet som av selve resultatet. Det skjer så mye uventet underveis i prosessen som kan bli til nye muligheter. Selv om jeg nå vet mye om glass, blir jeg stadig overrasket over dets egenskaper. Slike tilfeldigheter har ofte brakt meg videre, for eksempel når jeg oppdager at avklippet fra bøtta renner på en spesiell måte eller at et møte mellom farger skaper en bestemt effekt. Da gjelder det å plukke opp tilfeldigheten og bruke den bevisst videre. Uten kontroll over prosessen blir det ikke godt håndverk, og heller ikke god design.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bugge ivrer for at Norge omsider får en egen utdannelse for glassdesign, slik at nordmenn ikke lenger må utenlands for å lære seg faget. Hun forestiller seg at Hadeland Glassverk hadde hatt mye både å tilføre og å hente ved etablering av en slik utdannelse. Kanskje ville det også økt mulighetene for å utnytte potensialet i materialet hun selv er så betatt av?

- Glasset kan og bør brukes mye bredere, ikke minst som bygningselementer og utsmykning, påpeker Bugge.

Produktiv ballett

Selv om Bugge har lagt keramikken på hylla, utfolder hun seg fremdeles som bildekunstner. Stunden alene ved staffeliet er fruktbar. Der skaper hun uttrykk som hun siden utvikler til dekor på glassene. Dessuten blir betydningen av samspillet med andre mennesker tydeligere. Årlig kommer over en halv million mennesker til Hadeland for å beskue glassets forvandling fra glohet masse til kjølige konstruksjoner. Selv er hun vel så tiltrukket av menneskene som av materialet.

- For å lage et vinglass må fem personer i aksjon. De er så smidige og grasiøse i sitt arbeid at det ser ut som en ballettforestilling, mener Bugge, som selv innehar rollen som koreograf.

Denne saken ble første gang publisert 04/04 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.