Hus uten spiker og lim

Heltrehuset i Telemark er bygd uten spiker og lim. Det kom flatpakket i moduler, ble reist på fem dager og puster på en naturlig måte – akkurat slik som våre eldgamle laftebygninger.

KONTRAST: Kjøkkenet med høyglansrød «Abstrakt»-innredning fra Ikea har en kontrastoppgave i det ellers diskret fargesatte interiøret.

BAMBUS: Gulv, trappetrinn og benkeplaten på kjøkkenet er lagd av
bambus fra Bambusgulv Norge. Det er hardere enn eik og er et slitesterkt og miljøgunstig materiale. — BAMBUS: Gulv, trappetrinn og benkeplaten på kjøkkenet er lagd av bambus fra Bambusgulv Norge. Det er hardere enn eik og er et slitesterkt og miljøgunstig materiale.

BEISET VEGG: Forskjellige farger ble blandet ut med både vann, gull og sølv for å skape kontraster.

SOL: Store glassflater slipper inn lys i stuen.

BEIS: Veggene i stuen er beiset mens alle lister er malt grå.

UTFORDRING:Til tross for den innovative byggemåten var det en utfordring å gi de trehvite miljøene et moderne uttrykk, sier eierne.

SOL: Glassatriet fra Glasco mot sørvest slipper inn ettermiddagssolen og er det perfekte sted å betrakte stjernehimmelen fra. Til høyre for trappen ligger en skjermet sittesone, uten vinduer. Trapp fra Tarraldsen Trevare.

SAMME STIL: Biblioteket er holdt i samme stil som resten av huset.

ÅPENHET: Åpenhet, utsikt og funksjonelle akser var de viktigste prinsippene bak organiseringen av heltrehuset. Veggene er som de var da de kom fra fabrikken, bare behandlet med to strøk, tynn vannbasert Lady interiørbeis fra Jotun. Merk de små trepluggene i veggene som binder massivtreelementene sammen.

SOVEROM: Hovedsoveværelset med sengen plassert midt i rommet.

FIKST: Hovedsoveværelset har en liten hems fikst plassert under mønet.

BAMBUS: Badet i andre etasje har beisete vegger, ren stil og godt lys.

NATUR: Badet har solid benkeplate i bambus.

KOMBINASJON: I det ene hjørnet er det satt inn en romslig badstu som også fungerer som dusj.

Eigil Forbord

Publisert 09.07.2008 - 11:47 Sist oppdatert 30.04.2017 - 16:08

MILJØHUS: Trehus uten lim og spiker krever sitt i planleggingen.

Viktig planlegging

Når man arbeider med massivtreteknikken er det lurt å lage store rom og flater. Da blir det rasjonelle elementer for dem som skal produsere heltremodulene som huset bygges av. For å få et skjult ledningsnett må man dessuten bestemme seg tidlig for hvor lyspunkter og stikkontakter skal være. Kanaler for strømledninger freses ut innvendig i veggene og ferdigstilles før byggemodulene leveres. Vannrørene er trukket i etasjeskillene.

Du kan lese mer om heltrehus i «Håndbok - bygge med massivtreelementer» fra Treteknisk Institutt.

Først pløyet eierne gjennom en tykk bunke kataloger fra ferdighusprodusentene. Så fant de informasjon om heltrehusene fra firmaet Holz100 Norge på Braskereidfoss i Hedmark. Byggeprinsippene deres fascinerte eierne, dessuten var de interessert i å finne nye næringsmuligheter innen bruk og videreforedling av norsk skogbruk. Dette bidro til at tanken på et heltrehus slo rot hos paret, som begge er universitetsutdannet innenfor landbruk og levende opptatt av miljø- og bosettingsspørsmål.

Ressursbesparende byggeteknikk

Andre alternativer ble undersøkt, men paret konkluderte med at Holz100 Norge kunne tilby det mest aktuelle heltrealternativet for dem. Det var viktig at huset besto av en prefabrikkert, selvbærende og modulbasert trekonstruksjon, ettersom dette er en ressursbesparende byggeteknikk. Konstruksjonen er kun beskyttet av en utvendig kledning - noe som er mer et estetisk element enn en byggeteknisk nødvendighet.

Egne skisser

Eierne lagde så egne skisser før de ringte husprodusenten. Paret har tre barn mellom fire og åtte år, og ettersom alle skulle få eget soverom ble fire soverom familiens fasit. Resten av romløsningen ga seg nesten selv, og de prioriterte det funksjonelle, samtidig som estetikken ble ivaretatt. Konseptet deres var en stram linjeføring og store flater. Resultat ble en romfordeling organisert etter flere kryssende akser, og en midtsone som en åpen plass mot utsikten.

Utfordret eierne

Fargepaletten

Fargepaletten på panelet er resultat av et tett samarbeid med fargehandelen i Lunde Malerforretning i Telemark. Proffenes første råd var at eierne skulle bruke beis, det andre at de skulle begynne så lyst som mulig. Forskjellige farger ble blandet ut med både vann, gull og sølv for å skape kontraster. Denne typen overflatebehandling er tro mot både det spesielle trematerialet og heltrekonstruksjonens kvaliteter; beis skjuler ikke hvordan huset er bygd opp.

Deretter trakk familien arkitekt Olav Skjeldal fra Lokale Arkitekter på Gvarv inn i prosjektet. Han finpusset ideene deres og utfordret eierne på ting de ikke hadde tenkt fullstendig igjennom.

Han har blant annet æren for hvordan vinduene ble satt inn i bygningskroppen. Et av hans faglige budskap var at det i dette frittliggende huset passet å trekke vinduene helt ned til gulvet. Nettopp dette grepet var avgjørende for de utmerkete dagslysforholdene som nå hersker i hele boligen. De tilbaketrukne sittesonene i første etasje er også Skjeldals fortjeneste.

Annonse

De gir beboerne mulighet til å velge om de vil nyte utsikten fra glassatriet i fronten på huset, eller sitte skjermet til siden for den himmelhøye glassfasaden mot sørvest. Med en så åpen grunnplan ble det også fin kontakt mellom etasjene og de ulike rommene på begge nivåer.

- Barna kan godt være på rommene sine oppe, samtidig som de føler at de er i nærheten av oss voksne i første etasje, sier eierparet.

Prisen på huset, da det stod ferdig i 2007, var ca. kr 15 000 pr. kvadratmeter boareal.