Tips til en lettstelt hage
Slik får du vakker hage uten mye arbeid
Med en grunnleggende plan for hagen sparer du masse arbeid.
Den gjennomarbeidede hagen til arkitekt Tord Kvien ligger ved hans bestemors hus i Nordkjosbotn i Troms.
I flere år forfalt den flotte prydhagen til Tord Kviens bestemor.
Denne utviklingen ville arkitekten ikke ha noe av, og han gikk til full aksjon med nye hagearkitektoniske planer , hakke, spade, bark, grus, robuste vekster, trillebår og knotteplast.
Og belønningen var enorm. Her deler han sine beste tips til en lettstelt hage med deg.
Tenk stort
- Du kan spare mye arbeid ved å planlegge utformingen av hagen og hagestellet i et lengre perspektiv, sier Kvien til Klikk.no.
Selv hentet han mye inspirasjon, både til lettvint organisering og "drift" av hagen sin i Balsfjord i Midt-Troms ved en visitt i den berømte, britiske Sissinghurts-hagen i Kent.
Hvitt over alt
Her fikk han blant annet ideen om å lage store, sammmenhengende bed beplantet kun med hvite blomster.
- Å velge én og samme art, gjerne en flott og robust art over et større område i hagen, letter både innkjøp og vedlikehold, mener eieren.
Sort knasteplass på topp
For å holde grusganger fri for ugress kan man legge grunnmurplast, altså sort knasteplast, under grusen.
Denne er dyrene enn fiberduker som mange også bruker, men den er mer solid og varer i mange år.
Knasteplast som stående kantvegg
Klipper du opp knasteplasten til bånd, ca. 20 cm høye, kan de benyttes som blant annet skjulte vegger mellom bed og hekker.
Denne løsningen er både pen, sparer klipp av gresskanter og forhindrer at større røtter går inn i bed stjeler næring.
Overkanten av plasten legges i terrengnivå.
Dekorer med skogbunn
Hele flak av skogbunn kan også formskjæres og løftes ut av terrenget som store "teppefliser" og legges på bakken i hagen - der man ikke vil ha plen. Slike flak er utrolig flotte å se på, og de er vedlikeholdsfrie. Men de tåler ikke tråkk.
Bevar originalen
Vær klar over at det ikke må være andre typer vekster under slike kreative skogbunnflak.
De ville i så fall bare vokse opp gjennom lyngen og forstyrre den originale vegetasjonen.
Varige, lokale vekster
- Jeg har valgt å bruke en rekke lokale, hardføre planter, stauder og hekker. Disse er svært robuste og holder år etter år, også gjennom de mest ekstreme vintrene her i Lyngen. Da slipper du stadig å grave opp vekster og plante nye stadig vekk og det er svært arbeidsbesparende.
Tåler tørkeperioder - uten vanning
- Disse velprøvde vekstene, blant annet rosenrot, er så godt tilpasset det lokale klimaet at de tåler tørkeperiodene vi har en gang i mellom på sommerstid - uten vanning. Dette sparer meg også for en god del tid, sier eieren.
Vær selektiv når du designer plenen
Unngå for mange for mange frittstående planter i plenen et et annet av hans råd.
Det er nemlig svært tidskrevende å klippe rundt slike småøyer midt i gressteppet.
Gå heller for store felt i hagen hvor diverse enkeltplanter stikker opp gjennom grusdekket.
Gjødsle med måte
Du bør ikke gjødsle plenen din for mye. Da vokser den enda mer, og så kraftig at den krever enda mer klipp. Dette påfører deg helt unødvendig ekstra-arbeid.
En omgang er nok
- Jeg gjødsler kun i én omgang med kugjødselkompost og kalk i begynnelsen av juni. Den graves litt ned i bakken rundt plantene.
Hekker kantes av plener
- Jeg avgrenser de mest ugressaktige hekkplantene som blant annet rognspirea med gressfelt. Det betyr at jeg kutter skudd fra rotutløpere i plenklippen.
Stopp alle utvekster
Store steiner og grusganger kan selvfølgelig også gjøre nytte som avgrensere av litt uregjerlige vekster som brer seg lett.
Markdekker 1: Bark
- Ellers benytter jeg bark i rause porsjoer som markdekker over større araler. Den hindrer av at frøugress etablerer seg. Dette gjør hele områder av hagen min totalt vedlikeholdsfri .
Markdekker 2: Grus
Grus og og småstein er også benyttet som markdekker spesielle steder, noen ganger med fiberduk under. Denne løsningen krever at man rydder bort løv og kvist for hånd hver vår.
Se mer på
Slik blir du kvitt mose og ugress
Slik får du grønnere plen enn naboen
Denne saken ble første gang publisert 10/05 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.