Gulv og vedlikehold

Det er mange alternativer til behandling av tregulvet. Utseende, holdbarhet og hvor mye tid du vil bruke på vedlikehold, avgjør valget.

SLIPING AV GRANGULV: Her har det ligget et assortert utvalg av gulvbelegg. Men med en 80 kilos slipemaskin må selv de mest gjenstridige rester gi tapt, og det gamle, gode tregulvet får en ny sjanse.
SLIPING AV GRANGULV: Her har det ligget et assortert utvalg av gulvbelegg. Men med en 80 kilos slipemaskin må selv de mest gjenstridige rester gi tapt, og det gamle, gode tregulvet får en ny sjanse. Foto: foto:Per Chr. Tellefsen
Sist oppdatert

Lut, grønnsåpe, voks eller olje gir det mest naturlige gulvet. Lakk, og særlig blank lakk, gir en mer kunstig overflate som riktignok er slitesterk, men som reduserer det naturlige preget.Fargen på gulvet spiller også en rolle. Gjelder det en mørk og massiv fjellhytte, eller en lys og lett sjøhytte? Ved å kombinere ulike behandlingsmetoder, kan vi få frem farge og mønster etter ønske, uten å skifte tresort. Løvtre som fargebehandles, for eksempel, kan få et utseende som kan forveksles med tropiske tresorter. Beis eller panellakk som lakkes over, er en metode som også har blitt populær de senere årene. Trenden på hytta ser ut til å gå i retning av oljet eller beiset overflate med grovere mønster og overflatestruktur.

Tregulv slites og påvirkes

Et tregulv helt uten overflatebehandling, er umulig å holde rent, og slites raskt. For ubehandlet eik og andre harde tresorter, vil det primært være renholdet som blir problemet. Ubehandlede gulv og dårlig vedlikeholdte lut- og grønnsåpebehandlede gulv (særlig gran- og furugulv) vil raskt mørkne, få hakk og riper og suge til seg væsker og fettstoffer og til slutt se ut som et korkbelegg. Gulv som er ubehandlet eller kun behandlet med grønnsåpe, får etter hvert en overflate der den myke vårveden i årringene slites vekk, mens den harde sommerveden og kvister, stikker opp. Det gir et ekstra levende gulv, men også god grobunn for smuss.

Overflatebehandling må til

Prinsippet for overflatebehandling, er at den fungerer som et "offersjikt", en beskyttende film, som kan fornyes når det er nedsmusset eller slitt. Offersjiktet kan være alt fra såpe til olje og lakk. En god, hard lakk med UV-filter vil beskytte gulvet mot det meste i årevis, mens et såpeskurt gulv kun er beskyttet mot smuss, og må rebehandles 1-2 ganger i året.

Grønnsåpe

Et grønnsåpeskurt tregulv er utrolig vakkert, og mange synes resultatet er verdt strevet med jevnlig skrubbing. Metoden egner seg primært til furu og gran, men også til lyse løvtregulv som eik, ask og bøk. Grønnsåpen har ingen virkning mot sollys, men fordi overflaten skures med jevne mellomrom, fjernes mye av de mørke stoffene i overflaten. Det gir et smussavvisende gulv som er lyst og godt å gå på, men uten særlig motstand mot skader og slitasje. Et grønnsåpebehandlet gulv kan senere oljes eller lakkes, men det krever en solid rens for å fjerne såpen fra det øvre sjiktet av bordene. Det finnes spesielle trerensemidler å få kjøpt til dette. Alternativ til grønnsåpe er olje med hvit pigment. Det gir nesten den samme visuelle virkningen, men et mer robust gulv, og enklere vedlikehold.

Lut- og kalkbehandling

Lutbehandling er en kjemisk prosess som reduserer gulvets gulningsprosess. Treet holder seg lyst, men blir gråhvitt (jf. Faxelut, Trelut, Treblek m.fl.). Ved å tilsette pigment, kan gulvet bli enda lysere. Luten etterbehandles vanligvis med grønnsåpe. Men et lutet gulv kan også behandles med lakk, voks eller olje. Lut- og kalkbehandling gir sammen med såpe en god beskyttelse mot smuss og sollys, men ikke mot slitasje. Lutbehandlingen gir også lett skjolder. Husk hansker og vernebriller når du jobber med lut - det etser!

Tradisjonell gulvolje

Et oljebehandlet gulv virker naturlig og føles varmt å gå på. Oljen trekker inn i treverket og fremhever fargen, samtidig som overflaten blir smussavvisende. Oljen bidrar også til at treverket i overflaten blir hardere. Ikke like hard som lakk, men nedslitte felt kan behandles lokalt - uten at du må slipe og behandle hele gulvet. Bruk av tradisjonell gulvolje krever gjentatte behandlinger de første årene før hardheten blir akseptabel. Senere bør gulvene renses og oljes én gang i året. Olje hindrer ikke gulning, men ved å tilsette litt hvitt pigment i oljen, holder treverket seg lysere. Det finnes imidlertid moderne gulvoljer (f.eks. Bona Naturale) som hevdes å ha mindre vedlikeholdsbehov og kan påføres omtrent som lakk.

Et oljet gulv kan senere både lakkes og males etter nærmere retningslinjer. Hakk og riper i treverket utbedres med en fuktig klut som "dampes opp" med et strykejern, på samme måte som på ubehandlet treverk. Furu og gran kan med fordel lutes før oljebehandling. Luten åpner porer i treverket og fjerner fettstoffer slik at oljen trenger dypere ned i treverket og sikrer god fargestabilitet. Oljing av gulv foregår ved at oljen helles ut i passelige mengder på gulvet, og fordeles med svaber, rulle, bred pensel e.l.

Oljen skal ligge fuktig på gulvet en tid (f.eks. 15 minutter) før den poleres inn i treverket. Steder som tørker opp må tilføres ny olje. Friksjonen mot gulvet varmer opp oljen, slik at den herder bedre. Polermaskin gir derfor et bedre resultat en rå muskelkraft. Overskytende olje tørkes opp. Husk brannfaren med selvantennende polergarn og kluter.

Lakk generelt

Lakk gir en sterk overflate som er lett å holde ren, og en god lakk kan vare i opptil 20 år. Det anbefales minst 3-4 strøk - ett strøk ekstra på kjøkken og andre steder med vannsøl. En lakkflate blir sterkere jo flere lag som påføres, men lakken bør tynnes ut 10-15 prosent i første strøket, slik at den trenger dypere ned i treverket og fremhever fargen i treverket bedre. Når lakk av forskjellig fabrikat skal brukes sammen, bør man foreta en prøve på et usynlig sted på gulvet. Ulempen er at riper og hakk synes ekstra godt i forhold til overflaten, og er vanskelige å reparere uten å slipe ned hele gulvet. Av den grunn er myke tresorter som furu, gran og bjørk egentlig ikke så godt egnet for lakking. Lokal slitasje medfører også at hele gulvet bør slipes og lakkes på nytt, fordi forskjellen mellom gammel og ny lakk blir så synlig (i motsetning til olje).

Lakk gir kalde gulv

Lakk bevarer stort sett treets farge, men føles litt kald å gå på. Blank lakk gir også et mer kunstig utseende. Ønskes det matt overflate, kan det brukes minst 2-3 lag med blank lakk og ett strøk med matt lakk på toppen. Da trekker vi fordeler av den blanke lakkens styrke og den matte lakkens overflate. Slip med sandpapir (grovhet 150) og støvsug mellom hvert strøk. Sliping er særlig viktig etter første strøk med vannbasert lakk på grunn av fiberreisning. Det beste tidspunkt å lakke på er når fyringssesongen går mot slutten og innelufta er på sitt tørreste.

Vedlikehold av lakken

Gulvet må lakkes senest før det er slitt hull ned til treverket. Er det åpent ned til treverket, vil gulvet trekke vann og fukt som brer seg utover glipper mellom lakk og treverk og lage grå og svarte felt som på en gammel, lakket trebåt.Har lakken mistet glansen, men gulvet ellers er i orden, vasker du først med salmiakkvann, panel- eller gulvrens eller tilsvarende. Tørk med ren klut oppvridd i vann. Deretter er det to måter å fortsette på. Den ene er å bruke en "lakk-refresher".

Den andre metoden er grundigere, og går ut på mattsliping av blanke felt, støvsuging og tørking med fuktet rødspritklut før to lakkstrøk påføres. Lakken må være av samme type som den eksisterende. Er slitasjen lokal, tar du to flekkstrøk der, og så ett eller to dekkstrøk over det hele, etter lett mattsliping.

Oljebasert lakk (alkyd-/uretanlakk)

Felles for disse er at de baseres på organiske løsemidler som white spirit, tynner o.l. Løsemiddelet fordamper og de faste stoffene herder kjemisk ved å reagere med oksygen i lufta. Slike produkter vil forsvinne ut av markedet om relativt få år og erstattes av vannbaserte produkter. Oljebasert lakk herder fort, men avgir intens lukt og skadelige gasser ved påføring og herding. Oljebasert lakk tørker senere enn vannbasert. Lakktypen har mindre limvirkning enn vannbasert, og er dermed mindre utsatt for "sideliming" av bordene (se under "vannbasert lakk"). Den flyter lett ut og er godt egnet til påføring med rulle. Det bør gå minst ett døgn mellom hvert strøk.

Gulv med oljebasert lakk gulner noe over tid. Alternativet kan være å bruke lyst pigment i de første lagene, for deretter å bruke oljelakk på toppen. Men vær klar over at lyse gulv best bevares med vannbasert lakk.En mye solgt oljebasert lakk som også har fått bra testresultater, er Classic Uretan Lakk fra Gulvkompagniet. Den finnes også en vannbasert utgave (Classic Aqua) som er godt egnet til bruk sammen med den oljebaserte.

Vannbasert lakk (polyuretan-/akryllakk)

Vannbasert polyuretanlakk av god kvalitet har i dag bedre slitestyrke enn oljebasert lakk. Limvirkningen i vannbasert lakk kan være meget sterk, og må tas i betraktning ved lakking av nye, skrudde eller spikrede gran- eller furugulv. Når gulvet tørker, kan bordene henge sammen i fugene og gi enkeltvise, store sprekker mellom bordene. Det finnes vannbaserte lakktype med mindre limvirkning (f.eks. Bona Prime). Spør gjerne forhandleren om dette.

Vannbasert lakk tørker fort og kan være litt vrien å stryke ut hvis man arbeider over store områder. Med tørketid på rundt to timer kan nylakkerte felt begynne å danne hinne før de er ferdig bearbeidet, derfor bør du lakke mindre arealer av gangen. Hver økt bør avsluttes langs kanten av et bord. Lakken lukter lite, redskapen kan skylles i vann, og den kan påføres tidligere oljede eller lakkerte flater uten fare for at overflaten koker. Akryllakker kan være best å påføre med lakkpensel.

Malte gulv

Malt overflate på gulv er rimelig, slitesterkt og lett å holde rent. Rommets karakter blir drastisk forandret på en enkel måte ved å skifte farge. Skal et tidligere lakket eller oljet gulv males, vaskes det med salmiakkvann eller "husvask". Deretter skylles det minst to ganger ved å tørke over rent vann. Deretter må gulvet tørke fullstendig. Bartre - særlig furu - kan inneholde mye harpiksholdige kvister. Disse må forsegles med kvistlakk før malingen påføres.

Er gulvet ubehandlet, brukes en grunning, f.eks. Heftgrunn eller maling som er tynnet ut 10-15 prosent, og påføres med rulle. Dette pusses med fint slipepapir når det er tørt. Deretter påføres en halvblank eller blank ufortynnet oljemaling i to strøk med pensel. Pensel gir "riktigere" struktur i et malt tregulv enn rulle.

Voks

Voks er godt egnet til etterbehandling av lutede gulv. Effekten blir omtrent som med olje, og gulvet kan etterbehandles på de mest slitte stedene uten at hele gulvet behøver å behandles. Å behandle treoverflater med voks, krever noe kunnskaper og rutine for å få et godt resultat, og det lønner seg å få en god innføring av forhandleren. Voks finnes også som "naturpreparat" for den som ønsker å være 100 % miljøvennlig.

Løvtregulv blir Merbau

Gulv egner seg godt for beising, men i tillegg bør gulvet påføres olje eller lakk. Beisen gir mange muligheter til fargevariasjoner og mønstre samtidig som trestrukturen forblir synlig. Ønsker man et norsk løvtregulv i merbau-utgave, lar det seg gjøre med den rette beisfargen. Også mørke gulv kan lysnes med beis. Når det brukes beis, er det viktig at gulvet er slipt svært jevnt, ettersom riper og hakk blir ekstra synlige. Eksempel på en aktuell interiørbeis til gulv, er den vannoppløselige Syrebeis fra Norsk Trepleie.

Naturbaserte produkter

For den som ønsker å være 100 prosent miljøvennlig, finnes det olje, voks og lakk basert på miljøvennlige planteoljer. Trebehandlingsmidler behøver ikke å være helsefarlige for å være effektive. Firmaer som Livos Skandinavia AS i Ski og Biofa Norge AS i Oslo, er viktige aktører innenfor dette feltet. For en som bare skal ha lakket et hyttegulv, kan utvalget virke overveldende, men vi noterer oss muligheten for å sove med god samvittighet ved å bruke litt tid på slike produkter. Begynn gjerne med soverommene! Nylig har også Moelven Wood lansert naturprodukter basert på planteoljer og voks, så vinden blåser nok stadig sterkere i miljøvennlig retning.

Miljøverstinger

Det finnes fortsatt miljøverstinger i maling- og lakkmiljøet. Ønsket om flotte overflater og finish kan gå på bekostning av miljøet. Eksempel på dette er syreherdende lakk som er svært helseskadelige, særlig for håndverkeren. DD-lakk er en annen versting. Disse lakktypene er også helseskadelige ved sliping av gamle gulv.Til tross for fokusering på helseskadelige løsemidler, er det altfor mange som blåser i egen og andres helse ved fortsatt å bruke slike produkter. Vær skeptisk til brutale løsemiddelprodukter. På dette området er Norge en sinke, i forhold til f.eks. USA, Vest-Europa og ikke minst Sverige. I produktkontrolloven § 3, arbeidsmiljøloven § 11 og diverse EU-direktiver, forekommer "substitusjonsprinsippet". Det handler om å bytte ut helseskadelige produkter med mer miljøvennlige produkter, der det er mulig.

Fremgangsmåte for grønnsåpe og lut

Bruk 0,5-1 dl fast grønnsåpe pr. liter vann. Denne blandingen skures og gnis inn i treverket. Det er viktig å begrense mengden med såpevann, og gulvet skal kun fuktes i overflaten. Avslutt med å skure i treets lengderetning. Overskudd tørkes vekk med klut som er dyppet i blandingen og vridd opp. Det finnes ferdige grønnsåpeprodukter på markedet, som har høyere fettsyreinnhold og gir noe bedre beskyttelse mot smuss.

Lut til behandling av gulv er en alkalisk væske som hindrer treverket fra å gulne. Hovedbestanddelen i denne typen lut er lesket kalk (kalsiumhydroksid/hydratkalk) som er slemmet opp i vann. Luten kan kjøpes eller lages selv: 1 kg lesket kalk til 10 liter vann. Tilsett 200 gram kaustisk soda. Brygget påføres gulvet med nylonpensel eller kalkkost - husk verneutstyr mot denne etsende væsken.

Refresher - lett behandling

Til vedlikehold av oljede eller lakkerte tregulv, kan det benyttes en såkalt "refresher" som reparerer lett slitasje på overflaten. Refresher olje og refresher lakk gjør at det kan gå lengre tid mellom de tunge vedlikeholdsøktene, samtidig som gulvene virker nybehandlet. Refresher kan også brukes når det oppstår riper i lakken, ved å sprute middelet på gulvet, og fordele med klut eller pad.

Leverandører

Informasjonskontoret for farge og interiør (IFI), tlf. 22 38 95 50.

Scanox, tlf. 32 24 43 00.

Jotun AS, tlf. 33 45 70 00.

Gulvtech, tlf. 22 68 35 41.

Norsk Trepleie AS, tlf. 38 15 30 10.

Livos Skandinavia, tlf. 64 94 60 69.

Biofa Norge AS, tlf. 22 74 10 33.

Norges parkettsliperforbund, tlf. 22 92 43 20.

Gulvkompagniet , tlf. 22 92 45 45.

Denne saken ble første gang publisert 29/08 2007, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også