Gården var i ferd med å forfalle – så tok paret grep
Mange mente at huset på Kolstad Store i Lesja ikke var verdt å ta vare på. Det var Aasmund og Anne Marie uenige i.
Det var ikke slektskap mellom folket på Vesle Kolstad og Kolstad Store på Lesja, men naboskapet har til alle tider vært tett og godt.
Aasmund, som er vokst opp på Vesle Kolstad, husker godt de to søstrene som var de siste fastboende på Stor Kolstad.
– Søstrene levde, sett utenifra, et veldig enkelt liv. Det var bare slik de var. Vi husker vi satt i den store kalde stua, og langt om lenge fikk servert tynn kaffe i store kalde kopper.
– Huset som ble bygget i 1859 var nok både kaldt og upraktisk om vinteren. Det ble gjort noen forbedringer, men det ene soverommet de hadde fått isolert og pusset opp, kunne de ikke bli enige om hvem som skulle ha, for ingen av dem ville ha det bedre enn den andre, så det ble gjesterom, forteller Anne Marie.
Bevaringsverdig
Nå er det andre tider i huset der en familie med seks barn levde på begynnelsen av 1900-tallet.
Gangen ønsker velkommen med røde tømmervegger, et stort bondeskap og ei solid og vakker trapp.
– Trappa kom trolig til i 1920 da de restaurerte og oppgraderte litt her, tror Anne Marie.
– Jeg vil tro det var en enklere trapp her opprinnelig.
– Gulvet her i gangen var veldig skjevt, og vi har valgt å lage et trinn opp og sette opp en vegg slik at vi får en yttergang. Det trenger vi her på Lesja hvor det til tider kan blåse mye.
I løpet av de to siste årene er det en stor jobb som er gjort med huset på Stor Kolstad, men den største jobben vises knapt.
– Vi har valgt å bore energibrønn og legge bergvarme i flere av golvene, sier Aasmund. De fleste gulvene i første etasje ble tatt opp, og det som kunne bevares av gamle golvbord ble bevart og lagt i den ene stua. I gang, kjøkken og spisestue ble det lagt nye golv.
Også grunnmuren har de måttet fikse. Det ble en stor jobb i tillegg til at det måtte dreneres rundt hele huset.
– Deler av muren sto på gjørmegrunn, og det var mye vann som rant inn, forteller Aasmund.
Tragiske hendelser
Det var i 2011 at Aasmund og Anne Marie fikk tilbud om å kjøpe Stor Kolstad av Synnøve, den siste gjenlevende av de to søstrene og dermed av slekta på gården.
Gården var i sterkt forfall. Huset hadde stått tomt i mange år, og fjøset var for lengst falt ned.
– Mange regnet ikke huset på Stor Kolstad som et hus det var verdt å ta vare på. Vi fikk høre at det var «husløst på Kolstad», sier Aasmund.
Både Anne Marie og Aasmund er opptatt av å ta vare på historien, og Aasmund har mang en historie å fortelle om familien og livet på Stor Kolstad. Det har vært mange tragiske hendelser opp gjennom.
– Blant annet var det en av kvinnene som bodde her på 1800-tallet, som fikk oppleve at søsteren ble drept i senga ved siden av seg da de hadde lagt seg etter et bryllup på Hjerkinn.
– Det var en mann hun hadde avvist som sto for ugjerningen, og søsteren som lå ved siden av måtte leve videre med den grufulle opplevelsen resten av livet.
Klart for gjester
Nå like før huset er klart til å ta imot overnattende gjester, er det ikke bare gangen som er fargerik på Stor Kolstad. Snart alle rom er frisket opp med linoljemaling i opprinnelige farger på gamle panel- og tømmervegger, og i flere av soverommene i andre etasje har vakre tapeter kommet opp.
Anne Marie bestemte seg tidlig for å søke hjelp med farger og interiør og har hatt uvurderlig hjelp fra interiørkonsulentene Anne Bøklep og Hege Wølner.
– Det å få gjennomgående fargetoner og stil i alle rom har vært viktig for meg, og ikke noe jeg kunne klart å få til alene, sier hun.
På Kolstad Store ønsker Anne Marie og Aasmund velkommen for feiring av bryllup, jubileum eller andre arrangement i huset fra 1859. De har plass til 50–60 gjester og serverer hjemmelaget mat med råvarer fra egen gård.
For overnatting finnes syv unike rom med overnattingsplass for totalt 14 personer. I tillegg har paret flere overnattingsplasser på gården sin som ligger i gangavstand fra gårdshotellet.
Egne navn
Soverommene på Kolstad Store er alle unike rom med hver sin personlighet. De har fått hvert sitt navn etter personer som har bodd i huset tidligere, slik som Anton, Thorvald, Mari, Helene, Dr. Huseby, Synnøve og Sigrid.
Selv har Anne Marie sydd gardiner og sengetøy sammen med Asmunds tante Anne-Grethe.
– Jeg så egentlig for meg heklede gardiner og heklede sengetepper til soverommene, men Anne-Grethe fikk meg på andre tanker, og jeg er veldig glad jeg lot meg overtale. Jeg synes det ble veldig fint med gardiner i tunge stoffer fra golv til tak i flere av rommene.
Anne Marie vil også berømme svigermor Marit som har øye for detaljer og som en dag kom med portieren til peisestua, som hun hadde tatt med hjem for å vaske, den passet helt perfekt sammen med de gule gardinene i stua.
Nå som innredningen og fargesettingen av rommene snart er fullført, og alle de fine gamle møblene og tingene som var i huset, har begynt å finne sin plass, går tankene mot det som skal skje fremover.
– Vi har et prosjekt ute også, sier Anne Marie. På gamle bilder kan vi se at det en gang var en fin hage her, med flotte stakittgjerder. Et lite lekehus har vi allerede startet å restaurerere, og nå gleder vi oss til å fortsette med hagen og dyrke grønnsaker, urter og bær – slikt vi kan bruke i matlagingen.