Fra drivved til drømmested på Helgeland
Huset på kysten av Helgeland ble delvis bygget av drivved i en tid da det var knapphet på det meste. I dag er det et idyllisk sommersted for Eivind og Jorid, som tar godt vare på huset.
Rødmalt mot blått hav og blå himmel ligger huset på Langskjæret, som er en del av øyriket Træna på kysten av Helgeland.
Hit ut reiser Eivind og Jorid Langskjær med egen båt fra Husøya, der de bor.
I dette 120 år gamle huset fikk Eivinds foreldre to barn på en liten del av loftet. De var en del av storfamilien som fylte alle husets rom.
Senere flyttet de til øyas andre hus, der Eivind ble født og vokste opp. Men han var stadig innom besteforeldrenes hjem, som i dag er fritidsboligen hans.
Besteforeldrene Jens og Kaspara fikk 11 barn, 10 av dem vokste opp her. Sønnene Meyer og Thorvald ble boende i huset på Langskjæret det meste av livet.
Se video: Disse sortene kan du plante i vinduskarmen (Artikkelen fortsetter under videoen)
Eivind husker onkelen Meyer som en mann som «laug så han trodde det sjøl» – Skrønene var så gode at ingen helt visste hva som var sant.
Først som voksen gikk det opp for meg at mange av historiene faktisk stemte, sier Eivind og ler.
Bygget av drivved
Sammen med Jorid, som også har aner herfra, har han satt huset i stand over flere år etter at de overtok det i 1993. Det var ikke opplagt at de skulle ta over.
– Huset hadde vært i familien, men å overta et slikt sted betyr også å ta ansvaret for vedlikehold, for historien og for å fylle rommene med liv igjen. Da det kom for salg, kjentes det likevel riktig.
– Så det ble min jobb å ta vare på huset, sier Eivind. Barndomshjemmet like ved er det broren hans, Yngvar, som tar vare på.
Storfamiliens hus sto ferdig i 1906. Eivind ble fortalt at det er bygget av drivved.
Da han begynte å sette det i stand, etter at det hadde stått tomt i 20 år, så han at det delvis stemte.
Han fant planker skåret av sitkagran og reisverk av bord og fjøler som bar spor av å ha drevet i land.
– Noe var tømmer, mens kjøkkenet trolig var satt sammen av restved og «lortved» som ble brukt fordi det var det man hadde, selv om det var for dårlig, forteller Eivind, som har skiftet ut mange av de gamle materialene.
Tett på historien
Med Eivind og Jorid ble det en ny epoke på Langskjæret.
Det første de gjorde var å lufte godt ut. Bordkledning og vinduer ble skiftet. De har bygget ny inngang og pipe.
Kjøkkenet er restaurert, og det er lagt inn vann via en stor sisterne og vanntanker under terrassen mot øst, der regnvannet fra taket samles og ledes inn.
Det er laget et lite, brukbart bad med innedo, og huset har fått varmepumpe, uten at det gamle særpreget er borte.
De fire barna Nils Inge, Siri Kaspara, Bjørnar og Sonja, har minner herfra, og egne historier å fortelle.
Minnene spenner vidt: Sonjas dåpsfest, slektstreff der den yngste i barneflokken plutselig står midt i et mylder av navn og historier, og da de overrasket Eivind på 50-årsdagen med 20 gjester på Langskjæret i strålende vær.
På fine dager drar familien ut på fisketurer, som gjerne resulterer i at de koker fersk fisk og lager fiskekaker som blir til kalas med gode naboer fra Holmen.
Når de samles her ute, blir historiene gjerne fortalt på nytt: om geitene på loftet, om mineeksplosjonen som laget et hakk i kommoden og fikk et tragisk utfall, og om en granat som lå til tørk på ovnen, og som ble kastet på havet da man skjønte hva det var.
Langskjæret er et sted hvor fortid og nåtid hele tiden ligger inntil hverandre.
Og så lenge døren åpnes hver sommer, blir historien om Langskjæret fortsatt skrevet, ett år om gangen.