Eva var egentlig bare på leting etter en hageflekk. Kjøpte stort sveitserhus

Innenfor dørene i den vakre, gamle gjestegården Negarden 1897 er det Eva Molberg som styrer. 

Hun sitter sjelden i ro, og er opptatt av at gjestene skal føle seg hjemme. Maten lager hun fra bunnen, og rommene har personlighet.

Eva elsker å jobbe, så lenge det gir henne energi og glede.

– Skal man drive for seg selv på denne måten, må man elske det! Det går ikke å ikke telle timer når det er blitt en livsstil, sier hun.

Når hun setter seg ned med gjesteboka og leser hyggelige tilbakemeldinger fra fjern og nær, er det verdt alt arbeidet.

– Jeg har kastet meg ut i mange nye oppgaver, men er ikke så redd for å feile, forteller hun.

Startet med gårdsbutikk

I mange år har Eva og mannen Olav Berg vært grisebønder og dyrket bringebær på en gård noen kilometer fra Flisa.

I 2014 startet Eva også en gårdsbutikk med bare norske produkter, og den butikken hadde det ærverdige gamle huset Negarden som nabo. Han som eide huset var fast kunde i butikken. 

Eva ønsket seg en liten hageflekk der hun kunne sette ut bord og stoler til kundene, og fikk låne en liten del av nabohagen. Hun så for seg hvor fint det kunne bli i den store hagen, som da var nokså gjengrodd.

– Det var et par lerkekongletrær som var høyere enn selve huset, forteller hun.

Da ekteparet som bodde i nabohuset skulle selge det, spurte de først Eva om hun ville kjøpe, siden hun allerede hadde vist interesse for det.

– Jeg var usikker, og tenkte at det ikke ville gå både å eie et gårdsbruk og kjøpe dette store huset. Men da jeg fikk komme inn og se, var det ingen vei tilbake, sier hun.

Les også: (+) Naboen gravde på tomta vår. Har han lov til det? 

Utleie med servering

Kjøpet gikk fort, og ideene blomstret. Noen av rommene i den ene delen av huset var blitt brukt til utleie, og Eva visste tidlig at det var i denne retningen hun ønsket å gå.

Hun er opptatt av mat, rene råvarer og norsk husmannskost, og ville også tilby utleielokaler med servering. Gårdsbutikken fortsatte hun å drive ved siden av, men så seg nødt til å stenge den etter en stund. 

Allerede en måned etter overtagelsen, før hun i det hele tatt hadde annonsert noe, fikk hun sin første forespørsel om konfirmasjon. 

– Vi trengte ikke å pusse opp så mye før åpning. Men møbler måtte vi finne, forteller Eva. 

I dag ser det ut som om alle de sjarmerende, gamle møblene alltid har vært der, men slik er det ikke, kan Eva fortelle. De tok over spisestuebordet i den store stua, noen møbler i suiten, og noen andre småmøbler. 

De andre har hun funnet på utallige auksjoner og bruktbutikker. De gamle sengene har hun beholdt enden og sengegavlen til, men hun har kjøpt nye rammemadrasser.

– Gode senger er viktig, gjestene skal føle at de er hjemme her. 

Kjøkkenet måtte de bytte helt ut, siden Eva skulle drive med både små og store selskaper.

Mat fra bunnen av

Man må ha tunga rett i munnen når man skal uttale Evas signaturrett tjælknøl. Det er en tradisjonsrik rett av elg, som kommer fra Sverige og grenseområdene rundt Finnskogen.

Hun har til gode å møte en gjest som ikke liker den retten, og mange spør etter den igjen og igjen.

Eva er lidenskapelig opptatt av å lage mat fra bunnen av, helst fra kortreiste råvarer. Hun bruker ikke halvfabrikata, men graver, speker, safter og sylter.

Nye matretter tester hun gjerne ut. Blir det mislykket en sjelden gang, starter hun på nytt igjen. Som makronene hun serverer til «afternoon tea», de trengte litt øvelse.

Eller sjokoladefondanten konfirmanten ville at alle gjestene skulle få servert. Det hadde hun aldri lagd før, og den måtte bli perfekt med flytende kjerne. Konfirmanten skrøt av at den var bedre enn den faren lagde hjemme, forteller Eva.

– Sånt får frem smilet, og jeg får et ekstra gir!

Det tradisjonsrike britiske ettermiddagsmåltidet «afternoon tea» har hun hatt stor suksess med. Det var på et besøk i Østfold at hun fikk tips av en venninne om at dette kunne være noe for Negarden. 

– Jeg var usikker på om det passet meg, men bestemte meg for å lage det med min egen vri, sier hun.

Alle kakene baker hun selv, og det er fullt hus flere ganger i året. 

– Nå bare venter jeg på sommeren, så jeg kan servere gjestene ute.