Da hele hagen måtte graves opp, var Bente nødt til å tenke fort
Slemmestad var helt ukjent for Bente da hun kom hit i 1991. Nå har hun for lengst slått rot, og uteområdet – som inntil for noen år siden bare var et stykke plen – er nå hennes egen zen-hage.
Bente Sannø som opprinnelig er fra Kristiansand, var bosatt i Rykkinn sammen med ektemannen, men hadde et stort ønske om et større hus med hage.
– Vi var unge, og i Bærum ville vi ikke hatt råd til noe annet enn rønner, derfor måtte vi se oss omkring litt lenger bort fra hovedstaden.
– Jeg visste ingenting om Slemmestad, men skjønte jo at vi kom til å få veldig mye mer for pengene her ute, forteller Bente mens hun dekker et koselig bord under taket på terrassen bak huset.
De la de merke til en avisannonse for et hus som var bygget i 1982, og dermed ble det tur til Slemmestad på visning.
– Det viste seg at huset egentlig var tatt av markedet fordi det ikke var blitt solgt, men så hadde visst megleren glemt å avbestille annonsen. Så vi troppet opp.
– Det var rett før jul og eierne, som ante fred og ingen fare, var i full gang med julebaksten, sier Bente og ler. Det endte med kjøp.
Leide ut
Da Bente og mannen skilte lag noen år senere, ønsket Bente å bli boende i huset sammen med barna.
For å ha råd til det, satte hun opp en lettvegg i underetasjen og etablerte en utleieenhet.
– Mens vi hadde leietagere, brukte vi ikke hagen så mye, det var egentlig bare gress som måtte klippes.
Men da hun i 2005 sluttet å leie ut kjelleren, kunne hun ta hele huset og hagen i bruk igjen.
Mens barna var små, hadde hagen fungert mest som lekeområde med sandkasse, huske og trampoline.
Nå var det ikke behov for dette mer, og Bente begynte å drømme om å skape en skikkelig fin meditasjonshage, et behagelig zen-område som kunne gi fred og ro i sjelen.
Måtte grave
Likevel ble det ikke gjort så mye ut av hageflekken før en vannlekkasje fikk fart på sakene i 2017.
Da måtte alt dreneres og hele hagen graves opp, og dette var den perfekte anledningen til å kunne bygge opp noe fint.
I mellomtiden hadde Stian Haug kommet inn i Bentes liv, og sammen utviklet de en plan.
– Men vi måtte tenke fort, for når det først var en gravemaskin i hagen i forbindelse med dreneringen, skjønte vi at det var nå eller aldri. Jeg er egentlig litt imponert over meg selv for at jeg greide å tenke så kjapt og ta så mange raske avgjørelser, sier Bente og ler.
Hun visste at hun ville dele hagen i flere soner og dessuten ha en stor platting. Hun søkte råd hos en gartner om hva hun kunne plante som ikke trengte all verdens stell og som rådyrene ikke er så begeistret for.
Steiner
Den gamle terrassen ble revet, det samme ble en gammel garasje.
– Vi ville ha noen store steiner i hagen, og det er jo ikke bare noe man kan gå og plukke selv. Vi dro på befaring i et steinbrudd, og takket være kranbil og gravemaskinen fikk vi steinene på plass i hagen.
Det ble også lagt grus og kulesteiner, for ikke å snakke om masse steiner ved siden av trappen ned til hagen.
De fikk bygget en rund platting ute på plenen, og i tillegg ble det etablert så vel vannspeil som koselige stier. Og hagen er blitt en fargefest av blomstrende planter, busker og trær.
Bonsaifuru
Favorittveksten i hagen er en bonsaifuru som har fått hedersplass.
– Da jeg så den på et hagesenter, måtte jeg gå og klemme den, det var kjærlighet ved første blikk.
Den steller hun ekstra godt med.
– Jeg kniper alle skudd hvert år og passer på at den holder seg rund og fin, sier Bente som likevel påstår at hun ikke kan så mye om hagestell.
Det viktigste for henne er å ha det pent rundt seg og at hagen gir den zen-følelsen hun har vært ute etter.
Og det gjør den så absolutt.