I 30 år hadde Solveig drømt om et hvitmalt, gammelt hus. Så fant hun det

En solfylt sommerdag i 2023 skulle Solveig bare ta en titt på det da 101 år gamle huset Haug på Klokkarstua i Hurum. Hun hadde ingen planer om å kjøpe det, men hadde en stund vurdert å flytte til et nytt sted, gjerne ut av Oslo. 

Bare seks dager etter visningen var Solveig blitt den lykkelige og spente eieren av det hvitmalte huset med behov for oppussing, akkurat som hun hadde drømt om.

– Det var heller ingen ulempe at det lå ved sjøen. Her fikk jeg bolig og hytte i ett og samme prosjekt, sier hun. Huset heter nå treffende nok Solhaug, etter at hun la Sol til det opprinnelige navnet. 

Gjorde det meste selv

Solhaug ligger på en tomt med nydelig utsikt over Drammensfjorden, mot Svelvik. Den tidligere eieren Edel Olsen hadde bodd her hele livet før hun døde i 2022.

Den gamle jugendvillaen fra 1922 var seksjonert med to boenheter, og var tidligere også bebodd av hennes familie. 

Solveig gledet seg til å få sin egen hage.

– Jeg har alltid bodd i blokk, og hadde derfor aldri hatt hage. Endelig var det min tur til å kunne prøve ut spennende planter og stauder, gå barbeint rett ut i gresset og kjenne jorda under føttene. Hage blir en livsstil som gir ro i sjelen og masse glede. I tillegg er det gøy å utveksle erfaringer med andre hageinteresserte.

Det er en stor fordel å være handy når man kjøper et gammelt og slitent hus, understreker hun.

– Jeg har gjort mye av renoveringen og oppussingen selv, med god hjelp av min tvillingsøster Randi og gode venner. Badet og det elektriske arbeidet har jeg selvfølgelig hatt profesjonelle håndverkere til, men ellers har jeg i et og et halvt år snekret, malt og kost meg med å pusse opp huset mitt.

Nå gleder Solveig seg til å gå i gang med det utvendige arbeidet til sommeren. Da skal alle vinduene og panelet skrapes og males hvitt. Hun har nemlig gått kurs i vindusrestaurering hos gamletrehus.no i Hamar. Der har hun lært hvordan gamle vinduer skal skrapes, kittes og males.

Les også: Alt var hvitt – så flyttet Kathrine inn

Store endringer

Da hun kjøpte huset, bar det preg av å ha vært bebodd av en eldre dame, og 50-tallsstilen preget interiøret.

Solveig ville ikke endre for mye, samtidig som hun ville oppgradere til en mer moderne og komfortabel standard. Det skulle være et hyggelig, og harmonisk sted for henne og datteren Karoline, som bor her av og til.

At det var fukt i huset, kunne Solveig lukte. Det første hun satte i gang med var derfor å rive platene som dekket vegger og tak.

Hun rev også flere lag med linoleum fra gulvene. Heldigvis dekket de flotte, gamle tregulv som hun valgte å slipe ned og olje. 

Inngangsdøren var både slitt og lekk. Den fikk hun kopiert, og fikk deretter produsert en ny med samme utseende som den gamle. Kjøkkenet var gammelt og slitt, her måtte det en stor jobb til. 

Hun valgte å beholde deler av den opprinnelige kjøkkeninnredningen, som hun malte i en rosa farge.  I tillegg bestilte hun flere skap og skuffer i grå utførelse fra Ikea.

Håndverkerne bygget et flunkende nytt bad. Et lite areal fra stuen i første etasje ble innlemmet for å utvide det gamle badet med en romslig dusjnisje. 

I annen etasje har Solveig malt trepanelet på veggene og beholdt tapetet på noen av veggflatene. De fleste gulvene er slipt og malt lysegrå. Det er også bygget et lite toalettrom ved å ta areal fra det største soverommet. 

Les også: (+) Naboen gravde på tomta vår. Har han lov til det? 

Både gammelt og nytt

Huset vil Solveig bruke slik det var, men i en nyere utgave. 

– Jeg liker gamle ting, og synes de kler huset. Da jeg overtok, fant jeg mange gamle skatter her; gjenstander og møbler jeg har pusset opp eller beholdt som de var. Jeg har skaffet mye fint brukt på nettet, og jeg tok med noe av det jeg hadde i leiligheten i Oslo, i tillegg til at jeg har kjøpt litt nytt. For meg er det blandingen av gammelt og nytt som gir huset personlighet. Det skal ikke se ut som et museum, selv om det er over 100 år gammelt. 

– Det gir ro og sjelefred å bo ute ved sjøen. Her er stress et ukjent ord. Jeg går turer, drar på oppdagelsesferd i området, og stifter stadig nye bekjentskaper.

Hun har også fått ny jobb – på spiseriet Frk. Berntsen på kulturhuset Hovtun. 

– I sommerhalvåret nyter jeg hagelivet, der jeg har mye å lære. Jeg gleder meg over å grave i jorda, og bare være utendørs.

Det hender Solveig har angret og vært i tvil om hun tok det rette valget med å flytte hit for snart to år siden. Men hun er her fortsatt, og er glad for det. 

– Å bo så landlig til gir livet en helt ny dimensjon, og det er for meg det gode liv.

Husets historie 

Huset ble bygget i 1922 av besteforeldrene til de tidligere eierne. Deres datter Edel Olsen bodde i huset til hun døde i 2022. Huset har i perioder vært delt i to, slik at det også var kjøkken i annen etasje hvor deler av familien bodde.

I huset Solhaug, eller Haug som det het på den tiden, var det tidligere drosjesentral. Det gjorde sitt til at huset fikk telefon innlagt på et tidlig tidspunkt.

På 1950-tallet ble annekset leid ut til sommerturister fra Oslo. Mødrene og barna var her på ferie, mens fedrene var på jobb i Oslo. De tok «pappa-båten» ut etter jobb, og ble hentet i drosje på Sætre av de som bodde på Solhaug. Det var de samme gjestene som kom år etter år, og de ble hyggelige bekjentskaper.

På 50-tallet ble det laget glassveranda i stuen. På 60-tallet ble det satt inn større vinduer som ga god utsikt over Drammensfjorden, men som ikke passer med huset arkitektonisk.