bolig

Valgte bort strøm på hytta: Flytta strømmasta for 20 000 kroner 

Urd og Trond Are lette etter en gammel hytte, men fant ingen. I stedet bygget de en enkel hytte uten strøm og innlagt vann på en tomt der noen hadde levd for lenge siden. 

TENKTE LIKT: På gamle kart kan man se at både annekset og hytta har lik plassering som hus fra 1837. Det var tilfeldig, men det er slik de får best le for vind og vær.
Kathrine Sørgård Kathrine Sørgård
Publisert

Over haugen åpner landskapet seg mot hytta på Gammelplassen i Hasselvika. Like nedenfor slår sjøen inn mot svabergene. Det er mange meters nivåforskjell i skråningen der hovedhytta ligger. 

Den er tilpasset terrenget med en inngang øverst og en balkongdør nederst. Når inngangsdøren åpnes, kommer vi rett inn ved den vedfyrte ovnen. Den brukes til matlaging, og er en viktig varmekilde.

– Vi ville aldri fått samme atmosfære med strøm, sier Urd Schjetne. 

Hun koker kaffe på vedovnen, og har i tillegg to gassbluss som brukes på varme sommerdager. 

SOM Å KOMME HJEM: Urd, som aldri hadde vært i Hasselvika, vil nå nesten bare være her. Hun tar gjerne med sykkelen på hurtigbåten fra Trondheim over fjorden. Åkrene med bygg og havre skifter utseende gjennom året. Like ved arrangeres Heim-festivalen nesten hver sommer.

Paret har satt inn tre effektive vedovner og bygget tre piper, en investering de ikke angrer på. Begge vokste opp med et enkelt hytteliv. 

Løsninger de har valgt, som alkover uten dører, er inspirert av gode minner. 

– Jeg husker hvor koselig det var å ligge i alkoven på hytta som barn og lytte til stemmene rundt, sier Trond Are Øritsland.

EN POLITISK YTRING: Hytta er enkel og er inspirert av 1930-tallshytter med svalgang. Måten den er bygget på er et verdivalg, og den er også et standpunkt. Nye hytter trenger ikke bygges som hus, mener Urd, som er interiørarkitekt.
TENKTE LIKT: På gamle kart kan man se at både annekset og hytta har lik plassering som hus fra 1837. Det var tilfeldig, men det er slik de får best le for vind og vær.
LETT KONSTRUKSJON: Hytta står på påler, og under den vokser gresset fritt. Paret har oljet karmene med tømmerolje helt uten alkyder, slik at all olje trekker inn, og det dannes ingen hinne som kan sprekke over tid.
INN MED UTSIKTEN: Hytta har store vinduer som åpner opp mot sjøen. Putene er laget av gamle tekstiler. 

– Bekrefter verdiene vi står for

Urd og Trond Are satte opp annekset først. Her var de mens de bygget hovedhytta fra 2020. Den er stram og nøktern i formen, inspirert av 1930-tallets hytter. 

Selve tomta er blitt kalt Gammelplassen siden 1800-tallet, og den var bebodd fra 1700-tallet. Husene er for lengst borte. 

Først etter at paret hadde satt opp hytta og annekset, fant de ut at de står på samme sted som de gamle husene. 

UNDERVEIS: Her ser vi hvordan hytta er tilpasset terrenget. Det som i dag er stuedelen, er til høyre i bildet.
FØRSTE DEL: Annekset ble reist først, og der bodde Urd og Trond Are det første året, mens de bygget videre. Kledningen kalles stående vestlandskledning, og blir naturlig grå med tiden.

Hasselvika ligger værutsatt til i  Trondheimsfjorden, og nettopp denne plasseringen gir le for vær og vind.

Hytta har ingen tilkobling til strøm, og de har valgt naturmaterialer og gjenbruk der det er mulig. Den er bygget på påler, og kan i prinsippet fjernes uten å etterlate spor. 

– Hytta bekrefter verdiene vi står for. Alt gjenbruket er mer enn et miljøvalg, det er også et estetisk og emosjonelt valg. Vi har valgt ting som har sjel og tåler bruk, forteller Urd, som er interiørarkitekt. 

SITTEGROP: Hytta følger terrenget. Nivåforskjellen gir en lun sittegrop der naturen kommer inn gjennom store vinduer. Sofaene fungerer også som gode senger. De har en enkel konstruksjon av takbjelker, akkurat som sengene ellers i hytta.
FUNKSJONELL: Hytta har en fleksibel planløsning med tydelige soner og et lavt energibehov. På gulvet er det lagt rimelig furu. Kjøkkenet er bygget av konstruksjonsbjelker som er håndhøvlet av Trond Are, mens hyllene er bygget av Urd.

Sammen med Trond Are, som er produktdesigner, har hun bygget det meste innvendig med hjelp og gode råd fra byggmester Ola Ravn Hassel. Han har bygget selve hytta.

 – Å bestemme alt selv, ble befriende og artig. Selve snekkerarbeidet, som vi brukte halvannet år på, var en ren glede, forteller Urd.

Hytta er også er en kommentar til dagens hytteutbygging. 

– Hytter trenger ikke bygges som hus. Hyttefelt med tilkomstveier og infrastruktur ødelegger terreng og natur. Folk kan jo dele et servicebygg, og gå noen meter til det.

I ANNEKSET: Alt er i ett rom både i hovedhytta og i dette annekset. Det gir mulighet for både fellesskap og for å trekke seg unna. Budalsstolene er fra Trond Ares barndomshytte.  Bordet er kjøpt via Finn, og er laget av en trøndersk snekker. Sengeteppet er et varp fra Fretex Arkivet i Trondheim.
LUNT ROM: Den grønne kisten er fra  gjenbruksbutikken BrukOm, og er hentet ut fra søppelfyllinga i Trondheim. Hemsen er sikret med tau, som er festet på en morsom måte.

Valgte bort strøm

Selv vasker Urd klær og sengetøy i et servicebygg i havna, og paret har kun sommervann til veggen ute. De bruker ikke av fellesskapets vann og strøm, understreker de. 

– Tomta hadde faktisk en strømmast som vi betalte 20 000 kroner for å flytte, forteller Trond Are.

LETT SVEVENDE: Hytta står på påler, og under vokser gresset fritt. Hele soveseksjonen til høyre i hovedhytta henger på den innvendige langveggen, som på en stor hylleknekt. Dermed ble det mindre inngrep i berget, og baksiden henger fritt. 

Hytta består av ett stort rom, som er delt av med én lang vegg mellom kjøkken og sovealkover. Den har tydelige soner og et nært forhold mellom inne og ute.

 – Vi har ikke fjernet trær, vi har bygget rundt dem. Fra sengene ser vi innover bukta og kornåkeren, mens stuevinduet fanger skipsleia, forteller Urd, som er glad for at hytta samler familien.

– Det er så fint når våre voksne barn Joakim og Alva og min mor Solveig er med. Vi feirer jul her. Barna, som bor sør i landet og i Cornwall, blir gjerne hjemme lenger fordi vi har hytta, og de tar med venner hit. Det er så fint at den er blitt et sted folk lengter til.

Se flere bilder under: 

NÆRT: Alkovene på rad er inspirert av Trond Ares barndomshytte, som var på kun 35 kvadratmeter. Alle soveplasser ligger i den laveste delen av hytta, mens sol og varme fanges inn der det er høyt.
RUSTIKK GLEDE: I fjæra fant Urd rustent bølgeblikk. Hun fikk hjelp til å frakte platene til hytta, der de er blitt en dekorativ vegg på kjøkkenet. Om vinteren gjøres all matlaging på vedkomfyren, som har en godt fungerende stekeovn. Vedkomfyren heter Nordica Family.
EN ODE TIL URD: Gamle håndverksmetoder er blitt en felles interesse for paret. Trond Are lager her en utskjæring over skjebnegudinnen Urd fra norrøn mytologi. 
TILPASSET: Snurredassen er bygget inn som en utedo. 
PLASSBYGGET: Skaprekken rommer klær, et lite, gassdrevet kjøleskap og hyller til kopper og kar. Hyllene som kjøleskapet står på, er åpne i bakkant, så luft kan strømme forbi. På gulvet under ligger en gassdetektor. Trekassene på hjul rommer søppel og kildesortering.
HYTTEBAD: Vaskestasjonen ligger i enden av rekken med alkover. Ovnsvarmet vann fylles i kobberkaret, som er et bruktvarp. 
ETT STORT ROM: Hele arealet fungerer som ett stort rom, delt av en lang vegg mellom kjøkken og sovealkover. Sengeteppene er sydd av gamle ullpledd som er tovet. Seks ulike pledd er klippet opp og satt sammen igjen med kontrastfarget ullsøm.
I SNEKKERBODEN: Høvelbenken i snekkerboden er kjøpt via Finn. Trond Are har hatt stor glede av å lage opphengstavler for verktøy. Det er kun tre som gjelder som materiale for oppbevarings­kassene.
SAMLENDE: Det er stas når Urds mor Solveig og de voksne barna er med på hytta. Her sankes det mjødurt.Sønnen Joakim er biolog, og har glede av naturtomta.
BERGTATT: Fellesskapet i Hasselvika overrasket Urd. Hun setter pris på dugnadskafeen på brygga hver søndag, båtforeningen og nærbutikken der alle kjenner hverandre.
strømløs hytte hytteliv hytte hasselvika bolig