helt rått

– Det er flott når et hjem bærer preg av å være bygget over tid

For hundre år siden ble det produsert elektriske apparater i murbygningen ved vannkanten i Skien sentrum. I dag stortrives Elisabeth i sin tøffe leilighet i det gamle fabrikklokalet.

Elisabeth har en forkjærlighet for murbygninger og trives med det industrielle uttrykket. Leilighetens stramme, men samtidig klassiske egenart gjør den til det perfekte lerret.
Elisabeth har en forkjærlighet for murbygninger og trives med det industrielle uttrykket. Leilighetens stramme, men samtidig klassiske egenart gjør den til det perfekte lerret. Foto: Melissa Hegge
Sist oppdatert

1885, bare tre år etter at Edison hadde bygget det første kraftverket i New York, sto Norges første kraftverk klart innerst i Hjelle­vannet i Skien. Strømforbruket steg gjennom første verdenskrig og frem til begynnelsen av 1920-­
tallet. Dermed oppsto et stort be­hov for elektrisk materiell. I 1918 flyttet Sørlandske elektriske inn i murbygningen i Lundegata. Skiens nye byplan hadde som formål at murbyen fra 1886 skulle utvides, og havnen med industriområdene rundt vannet utvikles.

Eek-gården inngår i det sammenhengende bylandskapet ved vannet, og er et landemerke som markerer seg i Skiens bybilde. Etter at Sørlandske elektriske på 30-tallet vokste ut av lokalene, har den legendariske gården huset både et trykkeri og en kjent auksjonsforretning, før den på 2000-
tallet ble leilighetsbygg.

Hvem?

Elisabeth Sletten (38), tannlege.

Hva?

Leilighet på ca. 80 kvm i Eek-gården, tegnet for Sørlandske elektriske apparatfabrikk av arkitekt Erling Nielsen og oppført i 1918. I bygget har det senere vært trykkeri og auksjons­forretning for Martinius Eek. Gården ble omgjort til boligbygg på 2000-tallet.

Hvor?

I Skien.

Kjøkkeninnredningen sto i leiligheten da Elisabeth flyttet inn. Ved spisebordet i eik står Hans J. Wegners ikoniske Y-stol.
Kjøkkeninnredningen sto i leiligheten da Elisabeth flyttet inn. Ved spisebordet i eik står Hans J. Wegners ikoniske Y-stol. Foto: Melissa Hegge

For Elisabeth Sletten, som hadde bodd flere år i Oslo, var gården et av de få stedene i hjembyen Skien hun virkelig kunne tenke seg å bo.

– Jeg hadde vært på besøk i leilighetene her før og tenkt at stedet var midt i blinken for meg. Bygget og beliggenheten gir følelsen av å være et annet sted enn i en liten småby, sier hun.

Gården ligger sentralt, men samtidig et stykke fra de travle bygatene, og med nydelig utsikt over vannet. Det er kort vei til både kulturtilbud, spisesteder og turmuligheter.

Personlig miks

Byggets historie får leve videre i leiligheten. Slik bør det være, mener Elisabeth. Hun har, siden hun flyttet inn i 2016, vært opptatt av å innrede enkelt for at bygningens karakter skal få være fremtredende. I gang, kjøkken og stue er det lagt Weber design­gulv med varmekabler. På soverommene er parketten malt med matt gulvmaling.

Eek-gården er synlig fra store deler av Skien sentrum, og den er et markant element i bybildet.
Eek-gården er synlig fra store deler av Skien sentrum, og den er et markant element i bybildet. Foto: Melissa Hegge

– Jeg liker det sterke, industrielle preget, og at de store vinduene og takhøyden er beholdt. Med lys inn fra tre kanter bader rommene i lys. Det stramme, men samtidig klassiske uttrykket gjør det lett å style med moderne interiør og design.

Men det stramme og industrielle får ikke råde eneveldig, for Elisabeth har også en forkjærlighet for mykere detaljer. Arvemøbler, bruktfunn, tekstiler og farmors porselen har funnet sin naturlige plass i de gamle fabrikklokalene. Enkelte av møblene, som sofaen, er kjøpt spesielt til leiligheten, mens andre ting har vært med på flere flytte­lass. Stilen sin beskriver Elisabeth som klassisk, og hun har både en forkjærlighet for skandinavisk design og for skjønnheten i kontraster.

– Jeg liker å sette sammen ulike materialer i samme fargetone og la nye og gamle ting få fremheve hverandre. Det er fint at ting har en historie.

Selv om Elisabeth innrømmer at hun kan la seg friste av moter og trender, holder det ikke for henne at noe er «trendy».

– Jeg liker minimalisme, men har ikke noe ønske om å ha det «hypermoderne». Jeg forsøker å velge farger og møbler som jeg virkelig liker, og som jeg tror jeg vil bli glad for å ha med meg over mange år. Jeg vil helst omgi meg med ting av god kvalitet, som tåler bruk og slitasje. Og så er det fint om ting jeg plukker med meg lar seg kombinere med det jeg allerede har.

Det tar tid å bo seg inn et sted, og slik bør det også være, mener Elisabeth.

– Det er egentlig først ganske nylig at jeg har tenkt at NÅ er jeg ferdig. Å få bildene på plass på riktig sted, for eksempel, og få alt til å spille godt på lag, det er og bør være en prosess. Det er flott når et hjem bærer preg av å være bygget over tid og sier noe om personen som bor der!

HJEMME HOS MEG

Det viktigste i et hjem er atmosfæren, at man føler seg hjemme og omgir seg med ting man er glad i og liker. Her får jeg hvilepuls, og jeg synes alltid det er godt å komme hjem.

Min forrige leilighet var en klassisk Oslo-leilighet med rosetter og stukkaturer, som jeg pusset opp på studentbudsjett. Slike bygårdsleiligheter er jo forholdsvis takknemlige å gi sjel til. Da som nå innredet jeg med en miks av nytt, moderne og gammelt, selv om det var med motsatt utgangspunkt: en klassisk leilighet som fikk moderne detaljer. Smaken har nok ikke endret seg veldig, men jeg har jo fått en litt annen økonomi.

Det er mange ting jeg er veldig glad i, men jeg kvitter meg nok aldri med lampen over kjøkkenbordet, et herlig bruktfunn. Og serviset mitt fra Royal Copenhagen har kommet for å bli!

Det viktigste jeg har lært er å ta tidløse valg. Man bør velge ting man virkelig liker og blir glad i, tross moter og trender.

Se flere bilder av leiligheten nedover på siden:

I stuen er vegger og tak malt i fargen Letthet fra Jotun. Designgulvet G80 med lakk 1 fra Weber gir rommet det rå og industrielle preget. Sofaen Saxo er fra Møbelgården i Skien, og Wegner-bordet er kjøpt brukt. Daydsengen fra Skovshoved er kjøpt hos Mitt Hjem i Sandefjord, og pendellampen Radiohus er fra Louis Poulsen.
I stuen er vegger og tak malt i fargen Letthet fra Jotun. Designgulvet G80 med lakk 1 fra Weber gir rommet det rå og industrielle preget. Sofaen Saxo er fra Møbelgården i Skien, og Wegner-bordet er kjøpt brukt. Daydsengen fra Skovshoved er kjøpt hos Mitt Hjem i Sandefjord, og pendellampen Radiohus er fra Louis Poulsen. Foto: Melissa Hegge
Stereobenken er fra USM. Maleriet av en røykende dame er et bruktfunn, som har fått sin selvsagte veggplass blant innrammede postere.
Stereobenken er fra USM. Maleriet av en røykende dame er et bruktfunn, som har fått sin selvsagte veggplass blant innrammede postere. Foto: Melissa Hegge
Pendellampen Charlottenborg fra Louis Poulsen er et kjært bruktfunn. Muggen på bordet er fra Hay og lysestakene fra Louise Roe.
Pendellampen Charlottenborg fra Louis Poulsen er et kjært bruktfunn. Muggen på bordet er fra Hay og lysestakene fra Louise Roe. Foto: Melissa Hegge
På veggen henger et bilde fra fotojournalist Erlend Berges kulturhistoriske fotoprosjekt «Sjå, eg kjem snart», med bilder fra 250 bedehus over hele Norge. Sengen er fra Bohus Signature Collection. På nattbordet Stacked fra Muuto står Verner Pantons Panthella-lampe fra Louis Poulsen.
På veggen henger et bilde fra fotojournalist Erlend Berges kulturhistoriske fotoprosjekt «Sjå, eg kjem snart», med bilder fra 250 bedehus over hele Norge. Sengen er fra Bohus Signature Collection. På nattbordet Stacked fra Muuto står Verner Pantons Panthella-lampe fra Louis Poulsen. Foto: Melissa Hegge
Den gylne ferskenfargen Devine fra Jotun gir varme og karakter til soverommet, sammen med et gammelt blåmalt bord, en innrammet plakat og grønne planter. Sengetøyet i lin er fra Gant.
Den gylne ferskenfargen Devine fra Jotun gir varme og karakter til soverommet, sammen med et gammelt blåmalt bord, en innrammet plakat og grønne planter. Sengetøyet i lin er fra Gant. Foto: Melissa Hegge
Gamle og sjelfulle møbler gir varme til det moderne og industrielle. De svarte safaristolene er i modellen Sirocco, designet av Arne Norell i 1964. Bordet er et bruktfunn, og bildet på veggen er av Danny Larsen. 
Gamle og sjelfulle møbler gir varme til det moderne og industrielle. De svarte safaristolene er i modellen Sirocco, designet av Arne Norell i 1964. Bordet er et bruktfunn, og bildet på veggen er av Danny Larsen.  Foto: Melissa Hegge
Takhøyden og lyset er blant egenskapene Elisabeth setter størst pris på ved leiligheten. De store vinduene får stå minst mulig tildekket, slik at lyset får prege atmosfæren.
Takhøyden og lyset er blant egenskapene Elisabeth setter størst pris på ved leiligheten. De store vinduene får stå minst mulig tildekket, slik at lyset får prege atmosfæren. Foto: Melissa Hegge
Badet er ikke pusset opp siden leiligheten ble bygget i 2008, men Elisabeth har tilført varme og personlighet med blant annet grønne planter, juteteppet Sandeltre fra Jysk, et pedalspann fra Vipp, velværeprodukter fra Aesop og håndklær fra Arnie Says.
Badet er ikke pusset opp siden leiligheten ble bygget i 2008, men Elisabeth har tilført varme og personlighet med blant annet grønne planter, juteteppet Sandeltre fra Jysk, et pedalspann fra Vipp, velværeprodukter fra Aesop og håndklær fra Arnie Says. Foto: Melissa Hegge
Gjesterommet er malt i fargen Valmuefrø fra Jotun. I vinduskarmen står Verner Pantons Flowerpot-lampe. 
Gjesterommet er malt i fargen Valmuefrø fra Jotun. I vinduskarmen står Verner Pantons Flowerpot-lampe.  Foto: Melissa Hegge
Gården ble omgjort til leilighetsbygg på 2000-tallet.
Gården ble omgjort til leilighetsbygg på 2000-tallet.

Denne saken ble første gang publisert 08/11 2022, og sist oppdatert 08/11 2022.

Les også