Trening gir god utdanning

Å øke kunnskapen om hvilken betydning fysisk aktivitet har i ulike utdanningsgrupper er viktig for å kunne utforme gode intervensjoner.

Få studier er gjennomført med hensyn til utdannelsens moderasjonseffekt på korrelater for fysisk aktivitet, og ingen er utført med objektiv måling av aktivitetsnivå. Hensikten med denne studien var å kartlegge hvor stor andel av den voksne, norske befolkningen i ulike utdanningsgrupper som tilfredsstilte anbefalingene for fysisk aktivitet, samt å undersøke den relative betydningen av ulike korrelater på tvers av utdanningsgrupper med hensyn til å nå anbefalingene.

Relaterte artikler:
Fysisk aktivitet ved astma
Fysisk aktivitet for eldre
Styrketrening kan reversere muskelaldring

Metode
Kan1 er en nasjonal kartleggingsundersøkelse av fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (20-85 år). Totalt deltok 3464 personer. Fysisk aktivitet ble objektivt registrert ved hjelp av ActiGraph akselerometer, og deltakerne ble klassifisert til å tilfredsstille/ikke tilfredsstille anbefalingene for fysisk aktivitet. Utdanningsnivå og korrelater for fysisk aktivitet ble kartlagt ved hjelp av spørreskjema. Regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenheng mellom korrelater for fysisk aktivitet og aktivitetsstatus.

Resultat
Samlet tilfredsstilte 20% av deltakerne anbefalingene for fysisk aktivitet. I gruppen med kun grunnskoleutdanning tilfredsstilte 16% anbefalingene,mens i gruppen med ¿4 år høyere utdanning var denne andelen 25%. Opplevd kontroll og identitet knyttet til fysisk aktivitet fremstod som betydningsfull på tvers av utdanningsgruppene.

Familiestøtte og opplevd forventning om å mestre å være fysisk aktiv, samt tilbud om fysisk aktivitet i eget nærmiljø, derimot,var signifikant korrelert til fysisk aktivitet kun blant dem med ett års høgskole/universitetsutdanningeller mer.

Konklusjon
En lav andel av deltakerne tilfredsstilte de gjeldende anbefalingene for fysisk aktivitet. Høyere utdanningsnivå var positivt assosiert med å nå disse anbefalingene, og den relative betydningen av de ulike korrelatene varierte delvis med utdanningsnivå.

Kilde: Artikkel er hentet direkte fra magasinet ”Idrettsmedisin” årgang 25, nummer 10, 2010. Artikkel ble presentert ved Idrettsmedisinsk høstkongress i Kristiansand november 2010. Støren Stokke J1, Hansen BH1, Aspvik NP3 Anderssen SA1, Ommundsen Y2 1Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole,Oslo, 2Seksjon for coaching og psykologi,Norges idrettshøgskole, Oslo, 3NTNU Samfunnsforskning, Trondheim