Med disse studieteknikkene blir du en superstudent
Det å få toppkarakterer handler ikke bare om høy IQ.
(Side2): Det er lett å miste fokuset i løpet av studietiden. Med både torsdagspils, fadderuke, et månedlig stipend, og for mange sin aller første leilighet, er det lett å bli revet med.
Plutselig ligger pensumbøkene gjemt bort i et hjørne, og du er mer interessert i ukas quiz, enn hva som måtte skje på neste eksamen. De fleste studieekspertene er imidlertid enige - du trenger ikke Mensa-IQ for å bli en toppstudent, men du er nødt til å ha både fokuset og strukturen på plass.
Oslo-metoden
Olav Schewe er en 26 år gammel mann, som ikke hadde noen bedre forutsetningen enn andre for å oppnå gode karakterer. Likevel var han den beste studenten i klassen på Videregående, og fikk gode nok karakterer på Norges Handelshøyskole til å komme inn på Oxford.
I sin egen bok om studieteknikk, kalt «Superstudent», forteller han blant annet om en studiemetode han har oppkalt «Oslo-metoden». Med den skal du ha mulighet til å huske det du har lest, i stedet for å ha glemt alt dagen etterpå. Metoden bygger på fire punkter: Spør, les, oppsummer og oversikt.
Oversikt. Det er lurt å skaffe seg en oversikt over det du skal lese før du faktisk leser det. Se over overskriftene før du setter i gang, det er lettere å sortere stoffet om du vet noe om det du skal lese på forhånd.
Spør. Du bør alltid ha et formål med å lese artikkelen før du setter i gang. Hvorfor er dette pensum, og hva skal du lære av det du leser?
Les. Du må lese teksten med en fokus på forståelse. Er det noe du ikke skjønner, må du bla deg tilbake igjen, og søke opp ord som ikke gir noen mening. Det er ikke noe poeng i å lese noe du ikke forstår noe av.
Oppsummer. Ikke hopp videre til neste gjøremål så snart du er ferdig med å lese. Ta deg tid til å oppsummere det du har lest, og gjengi pensumet med dine egne ord. Enten muntlig eller skriftlig. Dette vil øke sjansene for at du husker mest mulig til neste dag. Schewe og andre eksperter mener faktisk at du kan bruke så mye som halvparten av tiden på dette punktet.
Presskriving
Også studentportalen Studenttorget har samlet sammen noen tips og triks for en mer effektiv studieteknikk. Ifølge dem kan det være lurt å skrive ned alt du husker om temaet, innenfor en bestemt tidsramme.
Ved presskriving får du fem minutter til å skrive ned absolutt alt du kan og husker om et bestemt tema, og dette vil gjøre det lettere å finne måter du kan komme i gang med oppgaven på. Enten det er en hjemmeeksamen eller en roman.
På denne måten vil du både huske stoffet bedre, og få en bedre oversikt over hva du egentlig kan, og ikke kan, om temaet du skal jobbe med.
Lag en fremdriftsplan
Informasjonskanalen for unge, ung.no, understreker at det er viktig å lage en framdriftsplan, og sette seg klare mål, for å få motivasjon. Sett deg klare mål for hvor langt du skal lese, eller hvor langt du skal skrive, og kjenn på den deilige følelsen du får når du kan krysse det av etterpå.
En fremdriftsplan kan også hjelpe deg med å få en bedre oversikt over hva du egentlig skal lære deg i løpet av den neste perioden, og hjelpe deg med å fordele arbeidet, slik at du ikke ender opp med å gjøre alt i løpet av siste uka.
Om du arbeider jevnt og trutt, blir det også lettere å huske noe av det du har lært i ettertid.
Notatteknikk
Høyskolen i Østfold har laget et skriv for å hjelpe studentene sine med å
innarbeide en riktig notatteknikk, som gir best mulig utbytte av notatene du tar under forelesningen.
I følge dem er det lurt å bruke et A4-ark under notatprosessen, slik at du har rikelig med plass. Deretter burde du passe på å ha nok med luft mellom linjene under noteringen, slik at du kan fylle inn med mer informasjon underveis.
Akkurat som med markering av pensum, kan det lønne seg å fargekode notatene sine. De universelle fargekodene gir røde overskrifter, grønne faktaopplysninger, gule forklaringer og eksempler, og blå definisjoner. På denne måten er det lettere å se hva som er hva når du senere blar tilbake for å finne viktige punkter.
Øk lesehastigheten
Det er viktig at du leser med en lesehastighet som passer deg, og som gjør at du lærer noe. Dessverre betyr det ofte at du må lese saktere enn du gjør du leser skjønnlitterære bøker. Den positive nyheten er imidlertid at du kan trene opp lesehastigheten din.
Om du uttaler ordene du leser inni deg er det noe du må slutte med. En annen ting du må jobbe med er øyets fiksering. Øyet beveger seg nemlig ikke jevnt bortover siden mens du leser, men beveger seg i rykk og napp. Du bruker omtrent et fjerdedels sekund på å fokusere etter hvert rykk, og dermed kan du øke hastigheten ved å øke antall ord du fikserer på om gangen.
Om du er bevisst på dette kan du trene deg opp, og etter en viss tid øke lesehastigheten din betraktelig. Dessuten vil en økt lesehastighet også kreve en økt konsentrasjon, og dermed blir det vanskeligere å la tankene fly avgårde mens du studerer, mener Olav Schewe.
For flere smarte studietips kan du lese boka «Superstudent» av Schewe.
Denne saken ble første gang publisert 10/03 2015, og sist oppdatert 05/08 2019.