- Jeg måtte kjenne på sulten

SIDE2:)Ifølge en undersøkelse fra Ipsos MMI synes 75 prosent av alle studenter at man får for lite studiestøtte. I høst testet 19 år gamle Karen Setten ut om studenter faktisk har belegg for å klage. Og konklusjonen er klinkende klar.

Gjorde det til prosjekt

– Det er lett å si at studenter sutrer, men vi gjør jo egentlig ikke det med tanke på hva vi faktisk får. Ja, vi har det bra i Norge, men med tanke på prisnivået, så har egentlig studenter ikke det, sier Karen Setten.

Trønderjenta studerer journalistikk på første året ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I forbindelse med sin deltidsjobb i nettavisen Khrono tok hun det på seg å teste ut om det faktisk går an å leve på den månedlige studiestøtten. Fra 15. oktober til 15. november i fjor skulle hun kun bruke de 7080 kronene hun fikk utbetalt fra Lånekassen.

Visste du dette om studielånet?

– Jeg synes selv vi får for lite penger, med tanke på at mat og klær koster såpass mye her til lands, så jeg ville se om det faktisk går an å leve utelukkende på studielånet, sier Setten.

– Da jeg var ferdig hadde jeg igjen 43 kroner.

- Studenter har ikke råd til å studere på heltid

Hun understreker dog at dette tallet ikke er reelt. I utgangspunktet er hun heldig og har en lavere husleie enn mange andre studenter, på bare 4500 kroner, og i tillegg betaler foreldrene forsikring og telefon for henne.

– Og så var mamma og pappa på besøk en helg, så da kjøpte de mat til meg hele helga. Men hadde det ikke vært for det, så hadde jeg ikke klart det - det går jo ikke an å leve på studielånet, ler Setten oppgitt.

Her er studentene mest fornøyd

Ikke råd til fest

Hun sier at opplegget for prosjekt «Student på budsjett», som det het, var at hun skulle leve mest mulig som en vanlig student.

– Og som student så vil man jo gjerne sette av litt penger til fest, leve livet litt, sier Setten.

Hun hadde opprinnelig satt av 500 kroner til fest, men de ble spist opp av et juleballskontingent, og dermed kunne hun se lenge etter festlighetene.

– Nei, det hadde jeg ikke råd til, ler hun.

Generelt ble det vanskelig å være sosial, fordi bare noe så enkelt som å gå på kafé eller kino også koster penger, som hun ikke hadde.

– Jeg ville være så sosial jeg kunne, men det gikk jo som oftest bare ut på å møtes hjemme hos noen og henge. Jeg snyltet kanskje litt på noen venner innimellom, men prøvde å unngå det, forteller Setten.

– Jeg følte at jeg måtte klare meg selv. Jeg måtte kjenne på sulten - hvordan det er å være fattig, rett og slett.

Flinkere til å spare

Setten sier at prosjektet presset henne til å tenke mer kreativt, finne nye muligheter og å disponere dagene i større grad. Og selv om hun nå har gått tilbake til å spe på studiestøtten med 2-3000 kroner i måneden gjennom deltidsjobben, så har hun tatt med seg litt av den nye kunnskapen videre.

– Det er veldig enkelt å gå tilbake til der man var, men jeg har lært litt da. Spesielt har jeg blitt flinkere til å spare, sier hun.

Som tips til hvordan å få pengene til å strekke lenger anbefaler hun at man sammenligner matpriser fra butikk til butikk, at man kjøper frukt og grønt på innvandrersjapper, og at man følger med på hva som skjer av gratis ting og arrangementer.

– For eksempel deltok jeg på en sy- og byttomkveld på Samfunnet. Det var veldig morsomt. Der fikk jeg byttet til meg klær og fikk sydd et hull i genseren og sånn, ler Setten.

Men den tidvise moroa til tross, innrømmer Setten at tida absolutt gikk litt treigere enn normalt. Spesielt den siste uka.

– Det var godt å bli ferdig, for å si det sånn. Jeg kjøpte masse sjokolade for å feire, ler hun.

Karen Setten lagde en videoblogg under "Student på budsjett". Den kan du se her: