Her får du mest igjen for studielånet
Disse studiene gir best lønn.
(SIDE2): Utdanning lønner seg. Generelt viser tall at nyutdannede masterstudenter har en snittlønn på rundt 38.600 kroner i måneden i 2013, uten tillegg. Det er en økning med 3.610 kroner fra året før.
Tallene er hentet fra Nordisk Institutt studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), sin årlige Kandidatundersøkelse. Undersøkelsen viser også at det er en del forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper når det gjelder hvilken lønn de får som nyutdannete.
Undersøkelsen tar for seg uteksaminerte masterstudenters status seks måneder etter fullført studieløp.
Dette er vinnerne
Det er samferdsel og sikkerhetsfag, sivilingeniører og økonomiske og administrative fag som kommer ut som vinnerne i Kandidatundersøkelsen. De hadde en gjennomsnittlig månedslønn på rundt 40.000 kroner i måned i 2013.
- Sivilingeniører og mastere i økonomiske og administrative fag får ofte jobb i privat sektor, der lønnsnivået generelt er høyere enn i offentlig sektor, sier Jannecke Wiers-Jensse fra NIFU, til Side2.
Gruppen samferdsel og sikkerhetsfag hadde en gjennomsnittslønn på 45.000 kroner i måneden, men dette er en svært liten gruppe med kun 23 respondenter, noe Wiers-Jensse påpeker er svært få.
Det er altså sivilingeniørstudiet eller studier innenfor økonomiske og administrative fag man bør satse på dersom man ønsker å raskest mulig tjene seg opp og betale tilbake studielånet.
- Sivilingeniører, siviløkonomer, jurister, leger og tannleger er blant de som har gode inntjeningsmuligheter på sikt. Men det er ikke gitt at det lønner seg økonomisk å ta høyere utdanning, enkelte typer videregående utdanning kan også gi god uttelling, sier Wiers-Jensse.
- Men om man oppnår en høyt lønnet jobb, kommer an på langt flere forhold en utdanningsretningen, blant annet egne ambisjoner, innsats og prioriteringer.
Disse har de laveste lønningene
De laveste lønningene finner man innen humanistiske og etiske fag, juridiske fag og idrettsfag, der gjennomsnittet ligger på overkant av 35.000 kroner i måneden.
- En av årsakene til at disse har de laveste lønningene i denne undersøkelsen, er at relativt mange av de nyutdannede i disse fagene jobber i offentlig sektor, der lønnsnivået for høyt utdannede generelt er lavere enn i privat sektor. Det kan også ha sammenheng med at etterspørselen er begrenset, sier Wiers-Jenssen.
Privat vokser raskere enn offentlig
Wiers-Jenssen forteller at det ikke er så lett å spå fremtiden når det gjelder lønn, men har noen utsikter.
- Lønnsnivå varier til en viss grad med tilbud og etterspørsel, men dette i større grad i privat sektor enn i offentlig, sier Wiers-Jenssen.
- Man kan anta at utdanninger der det blir overskudd på arbeidskraft, på sikt kan oppleve et synkende lønnsnivå. Et aktuelt eksempel er petroleumsingeniører, som tradisjonelt har hatt høye lønninger, men som ikke kan regne med å ligge like høyt i framtiden.
Dette er det behov for i fremtiden
Statistisk Sentralbyrå (SSB) utarbeider med jevne mellomrom framskrivinger for framtidig behov for arbeidskraft. Framskrivningene for 2013 viste at det har skjedd en sterk økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning fra høyskole eller universitet.
Vil du ha mer råd om utdanning? Lik Side2 på Facebook og få dette - og masse mer
Spesielt vil det være høy etterspørsel etter lærere og sykepleiere frem mot 2030. Det kommer av at tilbudet i disse yrkene er svært lavt.
Men den største utfordringen, ifølge SSB, er at det er svært få som gjennomfører videregående på fagutdanning.
Mens for de som utdanner seg innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag, vil kampen om jobbene bli mye hardere. Da det vil bli en utvikling der tilbudet er høyere enn etterspørselen i disse yrkene.
Så velger man å gå i en av de retningene der etterspørselen er høy, er man nesten sikret en jobb i fremtiden, ifølge SSB. Wiers-Jenssen forteller at SSB ikke alltid har rett i sine prognoser allikevel.
