Bestemor Solveig (93) og barnebarnet Niklas deler 470 kvm hageglede

Utsikten strekker seg over det solglitrende Mälaren, Kungsholmen og Västerbron. Vi står på et svaberg på Långholmen i Stockholm, og rundt oss bugner det av pyntekorg, georginer, prestekrager og roser.

Litt lenger borte finnes potetland, bærbusker, epletrær og pallekarmer med kål og tomater. Og enda et stykke unna dufter det av hvite roser, rosa blomstererter og lilla lavendel.

Se video: Sebastian Solberg: - Jeg føler jeg vant det lotteriet

– Da vi kom hit, fantes det bare en syrinbusk og en klynge gullris, ingenting annet, sier Solveig Blomqvist og skuer ut over det frodige landskapet.

Rød kolonihytte på Långholmen

Hun og ektemannen Folke Blomqvist kom hit for første gang i 1962. De arbeidet da ved Långholmen fengsel og bodde i en tjenestebolig innenfor murene.

Da den tidligere eieren av den røde kolonihytta gikk av med pensjon, fikk de muligheten til å overta hytta, som den gang var omgitt av en naturtomt uten dyrkbar jord.

– Jeg var ikke særlig interessert i dyrking på den tiden, men det var fantastisk å kunne gå hit og ta en kaffekopp, minnes Solveig.

Etter hvert ble tomten utvidet med en jordremse som paret fylte med mer jord. Inspirert av de andre dyrkerne på Långholmen plantet de blant annet poteter, reddiker og erter.

Med tiden ble parsellen beriket med flere grønnsaker og klassiske mormorblomster som floks, akeleie, peoner, blågull og stjerneskjerm.

– Jeg liker gammeldagse blomster og er ikke særlig opptatt av trender, sier Solveig.

– Mange som kommer hit, sier at det minner om gamle småbruk eller hager fra barndommen, fortsetter barnebarnet Niklas Blomqvist, som hjelper bestemoren sin med å ta vare på kolonihagen så ofte han kan.

Bestemor inspirerte barnebarnet Niklas

Han har mer eller mindre vokst opp her.

– Det var utrolig gøy å løpe rundt og leke her som barn. Det er takket være bestemor at jeg ble interessert i hagearbeid.

Niklas’ egen dyrkelyst våknet for alvor for omtrent ti år siden, da han fikk noen chilifrø og begynte å eksperimentere hjemme.

– Jeg ble hekta med en gang. Det var skikkelig gøy å se at jeg fikk ting til å vokse. Så fikk jeg mulighet til å sette opp noen pallekarmer her og prøve ut flere spiselige vekster. Jeg har lært mye av bestemor, men hun har også latt meg gjøre mine egne feil.

Utdanner seg til gartner

Den generelle hageinteressen utviklet seg etter hvert til en lidenskap for japanske lønner, og de siste årene har Niklas holdt på med å bygge opp en liten japansk hage i en av de mer steinete delene av parsellen.

I tillegg er han i ferd med å utdanne seg til gartner for å kunne jobbe med sin store lidenskap.

– Det er bra, for nå luker Niklas i hvert fall ikke lenger bort feil planter, sier Solveig og smiler varmt til barnebarnet.

Det blir raskt tydelig at de er en sammensveiset duo som trives med både å jobbe og spøke sammen.

Siden 2018, da Solveigs ektemann gikk bort, har Niklas og Solveigs sønn Göran hjulpet henne med å ta vare på parsellen, selv om Solveig fortsatt ordner det meste selv. Om sommeren tar hun bussen fra Södermalm til Långholmen nesten hver dag.

– Jeg jobber gjerne lenge når jeg er her, men ikke så hardt. Og jeg hadde aldri klart å ta hånd om alt dette om ikke Niklas og Göran hjalp meg med å klippe gresset og hekkene.

Hagen holder Solveig sprek

Solveig beveger seg lett og vant i det kuperte terrenget. Hun er forbløffende sprek og vital til å være 93 år.

– Det tror jeg har mye med hagen å gjøre. Den gir meg så utrolig mye: Jeg får frisk luft og er i bevegelse hele tiden – opp og ned, og fram og tilbake. I tillegg treffer jeg mange hyggelige mennesker. Av og til tar jeg en kopp kaffe med en annen kolonist, eller så slår jeg av en prat med forbipasserende.

– Dessuten får jeg masse sunn mat å spise. Dette fører bare godt med seg! Jeg skulle virkelig ønske at alle pensjonister hadde et slikt sted.

– Ja, det finnes nok ikke noe bedre oppskrift om man vil ha et langt og godt liv, supplerer Niklas.

I tillegg til at parsellen har en av Stockholms mest misunnelsesverdige beliggenheter helt nede ved vannet, er den også en av de største med sine 470 kvadratmeter.

En stor del av den kuperte tomten består imidlertid av svaberg og knauser der det ikke går an å dyrke. På en av disse finnes det en liten froskedam som får nye beboere hvert år, og i et annet hjørne av parsellen har Solveig laget en hagekompost.

Gjennom alle år har hun kompostert alt hageavfall for å bygge opp moldinnholdet og slippe å kjøpe ny jord.

– Jeg tar vare på alt, også skrell fra for eksempel gulrøtter og poteter.

– Bestemor har tilbrakt mye tid ved den komposten, bekrefter Niklas.

Fullt av rosebusker

Litt senere stikker Solveig nesen inn i en av de mange rosebuskene. Hun dyrker flere ulike sorter, og blant favorittene er «New Dawn» og «Claire Austin». Her finnes også sorten «Jacques Cartier», som Niklas har valgt ut.

– Jeg kjøpte den på Rosendals Trädgård da jeg var rundt sju år, og det var det aller første jeg noen gang plantet. Den har sett litt stusslig ut opp gjennom årene, men den kommer alltid tilbake.

Vi rusler videre, forbi uvanlig tidligblomstrende høstfloks, gjennom en syrinhekk og under et knudrete villepletre som byr på et hvitt blomsterfyrverkeri hver vår.

Ettermiddagssolen siler gjennom løvverket. Bortsett fra fuglekvitter høres bare den milde duren fra båtene som glir forbi nede på vannet.

– Det føles virkelig som å være på landet, eller i Hobsyssel i Ringenes herre, sier Niklas.

– Ja, det er fantastisk å være her, smiler Solveig.

Artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.