Bak veggen skjulte det seg noe: Saboterte planene til Anne og Jon

Da Anne og Jon solgte sommerhuset, sa de at de aldri skulle ha hytte igjen. Så gikk det to år, og de falt pladask for denne lille perlen ved sjøen.

SPENNENDE PROSESS: Paret har kommet langt i prosessen allerede. En ark er bygd på, og inngangsparti. De har også fått støpt denne terrassen. Her skal de få en stor tretrapp og en platting nedenfor.
Publisert

Vi er ganske spontane begge to, og ting går ofte litt fort! sier Anne med et smil.

Jon nikker samtykkende, og forteller gjerne om hvordan de gikk fra å være hytteleie til å drømme om hytte igjen ganske fort.

– Datteren vår Oda sier at hele oppveksten hennes har vært en evigvarende episode av TV-programmet «Tid for hjem»!

– Vi har pusset opp to hjem, og to hytter, og det kan jo bli litt mye.

FERIEPARADIS: Hele familien samlet utenfor sommerhuset. Anne, Oda med Pågen på armen og Jon. Oda og Jon elsker sjø og båtliv, mens Anne elsker å pusle på hytta.
LETTSTELT HAGE: Mange bed og planter blir for tidkrevende, synes Anne, men noe i potter koser hun seg med. 
UPÅKLAGELIG UTSIKT: De store dobbeltdørene ut mot havet er det familien som har satt inn. De ligger nesten innerst i bukta og det er lite båttrafikk forbi. Noe Jon faktisk savner litt.

Nonnens hjem

Historien til det lille hvite huset med grønne knuter i Hällestrand er variert og lang. Heldigvis er det noen gamle naboer som minnes mye av historien, og ekteparet syns det er spennende å få vite så mye som mulig. 

Feriehus i Hällestrand

Hvem: Anne Røkenes, jobber med rekruttering,
og Jon Berge, jobber med kommunikasjon.

Hva: Fritidshus fra ca. 1884.

Hvor: Hällestrand, på den svenske vestkysten.

Neste prosjekt: Gulv, tak og vegger i 1. etasje (stue, kjøkken og soverom).

Instagram: @utgiftsposte.n

De forteller at det var en nonne som bodde der alene aller først, men det fikk hun etter hvert ikke lov til. Så hun donerte huset til en familie, som bodde på øya ovenfor. 

De levde av fiske på den tiden, og de var mange mennesker i et lite hus. 

STEMNINGSFULLT: Påbygget med gangen er nytt, men det kler huset godt syns Anne. De vakre vinduene og nostalgiske flisene passer godt sammen. Grønt er en farge hun liker godt, og den går igjen i hele huset. 
MALT TØMMER: Noe av tømmeret i huset er vakkert, mens annet ikke er så fint og det har de valgt å male. Gulvet i denne delen er lagt i nyere tid og skal bort. Derfor venter de med å få på plass en ordentlig trapp.

På den tiden var huset enda mindre enn det er i dag, da baderomsdelen er bygd på en gang på 70-tallet. Den sjarmerende skakke sjøbua på nedsiden vitner om livet som engang var her.

 Den har blitt støttet opp, så ikke vinden skal dra den med seg på sjøen, og familien har innredet sengeplasser til gjester der inne.

– Da vi så beliggenheten her, og det søte lille huset, så falt vi pladask!

SJØ OG BAD: Hele familien setter stor pris på nærheten til sjøen. Det var akkurat en slik plass de ønsket seg, og det er kort vei fra Oslo der de bor. 

Paret hadde sagt at de aldri skulle ha hytte igjen, med mindre de kunne dyppe føttene i sjøen. 

De hadde solgt en stor hytte, med en enda større hage. Den var beplantet og det var veldig mye å holde ved like. I tillegg er de hageglade mennesker, og har en stor hage å ta vare på hjemme også. 

Planen var at de skulle reise mer og slappe av litt. Men da Norge ble stengt ned, meldte raskt savnet etter hytte seg. De begynte å titte litt i Sverige, og det lille huset i Hallestrand dukket fort opp.

 De kunne ikke reise over grensa for å se selv, men et vennepar med hytte i Sverige tok turen innom for dem.

– Vi fikk en hel film fra hytta, og følte fort at den måtte vi ha! sier Anne. 

GJENBRUKSKJØKKEN: Kjøkkeninnredningen er den som sto her da de tok over. På høyre siden av den sto trappa tidligere, og det føltes litt unaturlig. Så nå er den flyttet til andre enden av hytta.

Huset hadde blitt brukt som sommerhus de senere årene, men veldig sporadisk, og det var ikke tatt så godt vare på. 

– Husets tilstand skremte oss ikke.

– Vi hopper litt fort inn i ting med begge beina, sier Jon med et smil.

Huset var lappet på innover i flere lag, men det var ikke gjort noe utvendig. Nå har de ved hjelp av dyktige håndverkere fått etterisolert og kledd om hele huset. Innvendig har de gjort mye selv, og de holder fortsatt på. 

TEGLSTEIN OG TØMMER: Hytta er bygd i solide materialer som de har hentet frem når de har jobbet seg gjennom lag på lag. Peisen varmer godt på kalde dager. 

– Da vi kom inn døra, ble vi møtt av en trapp! Vi så fort at den måtte flyttes.

Nå har de en provisorisk trapp i andre enden av huset, i påvente av at gulvet skal ordnes.

– Vi må vente med den ordentlige trappa vi skal ha der, siden gulvet ikke er i orden enda.

Et lappeteppe

Anne på sin side elsker å tegne og skissere opp hvordan de skal ha det i huset, mens Jon er den praktiske. Før de tok over hadde de allerede sett for seg og tegnet opp hvordan de skulle ha det. 

Da arkitekten fikk tegningene hennes, var det ikke store endringene han måtte gjøre. De har bygd på en ark ned mot vannet, for å få mer plass oppe. Der var det bare to små soverom, med svalganger på hver side under skråtaket.

KREATIV LØSNING: Oppe i andre etasje har de fått et stort fint soverom, med garderobe de har bygd selv av Ikea-skrog. Utenfor skyvedøra har de en liten kontorplass og ei loftstue. Etter hvert ønsker de å bygge på hytta, så de får et bad, soverom og ei stor spisestue.
SOMMERLIG ROM: Hytta hadde de fine detaljene da de kjøpte den. Litt mur og litt teglstein. Anne er glad i tapeter og håper de får muligheten til å velge det i flere rom etter hvert.

– Der oppe lå Oda og sov med svaler på hver side av senga, sier Anne. 

Nå har de fått god plass oppe, med kontorløsning, stort soverom, garderobeløsning og en liten loftstue. Skyvedøren jobbet de lenge med, men nå trives de godt med den løsningen. På den måten slipper de å bruke opp verdifull gulvplass på dører som må åpnes.

– Flere av snekkeren som så huset for første gang, sa at det bare var å rive det.

– Det hadde sikkert blitt rimeligere for oss, men det var ikke det vi ville! sier Anne. 

– De snekkerne vi har i dag legger sin stolthet i å bevare og tilpasse.

VAKKER UTEPLASS: Uteplassen foran huset begynner å ta form, og er et deilig sted å være. Her har de fått et firma til å støpe, og nå er planen en stor trapp foran terrassen. 

Paret har arbeidet seg lag for lag innover, med spenning og forventning til hva som finnes under. Det har vært tapeter fra ulike tidsepoker og gamle aviser og brev. De fant også gamle skolebøker inni veggen da de rev, og de viste seg å være Godtfred sine. 

Han var fem år da han flyttet til huset sammen med familien sin. Godtfred er hyttenaboen sin oldefar, og de syns det var koselig å få bøkene. 

SKULT I VEGGEN: Bak denne tømmerveggen er det blå soverommet. Der håpet Anne de skulle kunne ha tømmervegg bak sengegavlen. Men inni veggen fant de en dør. Slik er det ofte med gamle hus. Det blir ikke som man planlegger.

– Det siste vi har fjernet var platene på den ene veggen på kjøkkenet.

– Jeg var glad da jeg så det var en vakker tømmervegg under, sier Anne.

Men da de så at det var en dør der også, brast drømmen om tømmervegg bak senga på soverommet.

– Så nå har vi en dør bak kjøkkenbenken! Det er en bit av historien, det også.

GJENBRUK OG NYTT: Dette påbygget ble bygd på en gang på syttitallet, og nå har familien pusset opp og fått bad her.
Utenfor har de et lite vaskerom, der de kan vaske klær. 
SJØBOD I VINDEN: Den gamle sjøboden kan ikke rives, og paret syns den er veldig sjarmerende. Her har de bod og soveplasser. Det kan blåse godt her, så de har fått støttet den opp litt.
BÅTGLAD: Oda har blitt så stor at hun er en del hjemme alene nå, mens foreldrene er her nesten hver eneste helg. Hun elsker båtlivet her og bading fra brygga. Hunden deres Pågen er alltid med.