Aaslaug skapte nytt liv til gammelt fiskevær
En gang yret det av liv og aktivitet i fiskeværet Kleivan. Så ble det stille – helt til Aaslaug Vaa kom forbi og så mulighetene i forfallet.
Da jeg som journalist for 15 år siden svingte innom det da forfalne fiskeværet Kleivan for første gang, gjorde stedet inntrykk.
At det en gang hadde vært et yrende liv på kaiene her, var lett å se for seg, og det var litt sårt å se forfallet.
Siden da har stemningen endret seg til livsbejaende, og det så fint å se at det igjen er lys i de historiske husene.
Her treffer vi Aaslaug Vaa, som så store muligheter i de forfalne bygningene i det gamle fiskeværet. Hun klarte å redde et gammelt salteri, et trandamperi og en langstrakt rorbu fra forfall, og hun bygget dem om til hus for rekreasjon.
– Å skape noe er en stor del av meg, forteller den tidligere fylkeskultursjefen i Nordland. Vi sitter ute på kaien utenfor salteriet under en blå, klar himmel.
Villa Lofoten
Det hele begynte da Aaslaug i 1997 lånte et hus på Vestvågøy i Lofoten, og lot seg bergta av landskapet her. Like ved huset lå småbruket Soleng, som hun var så heldig å få kjøpe.
Etter å ha satt det i stand over noen år, fikk hun tilbud om å kjøpe et forfallent trandamperi, et salteri og en rorbu i den nedlagte Kleivan havn, en drøy kilometer unna.
Planleggingen begynte i 2013, og siden 2016 har hun vært i en kontinuerlig byggeprosess.
Alt er en del av Villa Lofoten, som hun har kalt livsverket sitt. Selve småbruket bruker hun mest selv, mens hun først og fremst leier ut de tre restaurerte bygningene på Kleivan til tilreisende.
Selv om hun aldri tvilte på å gripe sjansen til å kjøpe dem, har hun angret flere ganger.
Det har vært så mye arbeid over mange år med å ta vare på de særegne bygningene som sto på nåde for vær og vind. Her tilbringer hun mye tid gjennom alle årstidene. Villa Lofoten betyr mye for henne.
– Jeg vil kalle det for en ruinrestaurering. Alt det originale som kunne tas vare på er beholdt, forteller Aaslaug, som var fylkeskultursjef i Nordland fra 1986 til 2008.
Hun kommer fra landbrukskommunen Skiptvet i Østfold, og er en av mange tilreisende som har kommet nordover, og blitt. Frem til 2015 bodde hun i Bodø, da flyttet hun sørover igjen, til Oslo.
Etter 40 år i Nord-Norge føler hun seg som en nordlending. Hun hadde skapt seg en sterk tilhørighet her gjennom en kvinnealder, og føler seg alltid hjemme når hun kommer tilbake hit.
Les også: Øyvind var ikke overbevist om å kjøpe hytta. Likevel slo de til. Se forvandlingen!
Kulturstøtte
Rommene i de tre bygningene har hun innredet med gamle gjenstander og kunst som har vært med henne lenge. Som folket på Vestvågøy før henne, har hun en kombinasjonsdrift.
Mens det før ble drevet gårdsbruk og fiskeri, tilbyr hun ly for natten for turister, og for kunstnere, håndverkere og forskere som vil arbeide i rolige omgivelser.
Bygningene ansees som verdifulle kulturminner som fortsatt vil bli brukt i fremtiden, noe som har utløst noe støtte fra Kulturminnefondet og Innovasjon Norge.
Men Aaslaug har finansiert det meste selv, over mange år. Med seg på laget har hun også hatt gode venner som har hjulpet til.
– Gjenbruk er viktig i et bærekraftig perspektiv. Jeg har respekt for den hverdagen fiskerne her ute hadde, og jeg har tatt vare på redskaper for å visualisere deres historie, forteller hun. Slik ønsker Aaslaug å formidle kystkultur og kulturhistorie, samtidig som bygningene gjenspeiler den originale bruken.
Livsprosjektet håper hun blir stående lenge etter hennes tid.
– Tiden går så fort, og jeg ønsker også fremover å tilbringe mye tid på dette vakre stedet.
Se flere bilder under:
