ANNONSESAMARBEID

Høygravid forsker: ”Jeg har ikke tvilt et sekund på valget om å lagre stamceller”

Beslutningen om å lagre stamceller fra navlestrengen, var en «no brainer» for Karolina Förnvik og hennes mann, som om to uker skal bli foreldre til deres fjerde barn. De ser på det som den viktigste forsikringen som kan kjøpes for penger.

Karolina Fõrnvik (37), lege, stamcelleforsker og snart mor til fire barn, mener det er alle foreldres rett å bli opplyst om lagring av stamceller, slik at de kan treffe gode valg for sine barn og familier.
Karolina Fõrnvik (37), lege, stamcelleforsker og snart mor til fire barn, mener det er alle foreldres rett å bli opplyst om lagring av stamceller, slik at de kan treffe gode valg for sine barn og familier.
Publisert Oppdatert

For omtrent 240 dager siden begynte et nytt liv å spire i 37 år gamle Karolina Förnviks mage. Et år før det fikk hun kjennskap til noe helt nytt – nemlig at man nå kan hente ut og lagre stamceller fra et nyfødt barns navlestreng. Noe som betyr at stamcellene kan brukes for å redde liv dersom det redselsfulle skulle skje i form av barnet eller søsken skulle bli alvorlig syke.

Da Karolina Förnvik hørte om muligheten, ble det soleklart at det var den viktigste forsikringen hun og hennes mann noensinne kunne investere i dersom de skulle få flere barn.

– Det finnes kun en sjanse til å lagre stamceller fra navlestrengen, så for meg er det mer et spørsmål om hvorfor man ikke skal lagre, enn hvorfor man skal, sier Karolina Förnvik, som selv er lege og stamcelleforsker.

– Stamcellene fra navlestrengen kan være en del av en behandling, som kan redde livet på barnet mitt hvis det blir alvorlig sykt. De samme stamcellene kan også redde hans søsken, dersom de skulle bli syke. Det forutsetter riktignok at de matcher tilstrekkelig, noe det er 25 prosent sjanse for. Jeg visste at dette var noe vi skulle gjøre fra det sekundet jeg fikk vite det var mulig, sier Karolina.

Fakta om stamceller fra navlestrengen

De mest vitale og etisk forsvarlige stamceller man kan lagre finnes i navlestrengen.

De kan både hentes fra blodet og vævet i navlestrengen. Begge deler kan først skje etter at barnet er født og navlestrengen er klippet over. Navlestrengen og morkaken, og dermed også stamcellene, blir i dag kastet dersom man ikke velger å investere i å beholde de for fremtiden.

Lagring av stamceller fra navlestrengen er en enkel og ufarlig prosedyre som hverken skader eller forvolder smerte på mor eller barn.

Stamceller er kroppens egne byggestener, og alle cellene i kroppen stammer fra nettopp disse grunnstenene. Stamceller kan utvikle seg til hvilken som helst type celle som kroppen har bruk for. Stamcellene fra navlestrengen er unge og fortsatt upåvirket, og de er derfor veldig fleksible og delbare.

Dersom man ønsker å lagre stamcellene til sitt barn, så må man i god tid før termin innhente nødvendig informasjon og bestille en fødselspakke hos Vita34.




Her kan du lese mer om lagring av stamceller hos Vita 34.

Den mest meningsfulle forsikringen

Karolina Förnvik (37 år) har tre barn fra før av – to gutter på tolv og ti år og en pike på to år. Karolina og hennes mann ser på det å investere i lagring av stamceller som en forsikring for alle sine barn, da cellene fra den kommende lillebroren også vil kunne brukes i en eventuell behandling av de andre søsknene..
Karolina Förnvik (37 år) har tre barn fra før av – to gutter på tolv og ti år og en pike på to år. Karolina og hennes mann ser på det å investere i lagring av stamceller som en forsikring for alle sine barn, da cellene fra den kommende lillebroren også vil kunne brukes i en eventuell behandling av de andre søsknene..

Å lagre stamceller var altså ikke noen vanskelig beslutning å ta for Karolina Förnvik og hennes mann.

Det skyldes nok at det hverken er farlig eller komplisert å lagre stamceller, og fordi stamcellene som fryses ned kan lagres i hele barnets liv, for å bli sentrale og livsviktige komponenter i behandling av en evt. sykdom. Dermed blir de lagrede stamceller en slags forsikring. De kan også betraktes som en aksje for fremtiden, hevder Karolina Förnvik.

– Jeg ser det helt klart som en forsikring som vi kjøper til våre barn. I likhet med alle andre forsikringer man går til anskaffelse av, så håper man jo at man aldri får bruk for dem. Samtidig tror jeg også sterkt på forskningen, og at man i fremtiden finner nye måter å behandle alvorlige sykdommer på. Jeg er helt sikker på at stamceller vil få en stor betydning i tiden som kommer. Det gir meg stor ro og trygghet å vite at stamcellene fra navlestrengen er lagret, forklarer hun.

I dag kan stamceller brukes til å behandle ca. 80 forskjellige sykdommer relatert til blodsystemet eller immunforsvaret. Ekspertene tror at forskningsfeltet innen stamceller og regenerativ medisin vil by på enda flere muligheter til å helbrede sykdommer og reparere skadde og syke celler med stamceller i fremtiden.

En sjanse

Selv om Karolina Förnvik egentlig visste med det samme hun hørte om det, at de ønsket å lagre stamceller fra sitt fjerde barns navlestreng, så ble hun enda sikrere i sin sak etter at et av deres nærmeste vennepar opplevde alle foreldres verste mareritt.

– I september 2017 mistet våre gode venner sin elleve år gamle gutt på grunn av nevroblastorm. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det må ha vært. Men det satte tingene ytterligere i perspektiv for. Nevroblastorm er en svulstsykdom i nervesystemet, hvor man kan bruke pasientens egne stamceller til behandling. Våre venner hadde dessverre ikke lagret stamceller fra navlestrengen. Det er det nok mange andre som heller ikke har, rett og slett fordi de ikke vet at muligheten finnes, sier Karolina Förnvik.

På samme måte hadde heller ikke Karolina Förnvik hørt om den unike muligheten til å kunne lagre stamceller fra navlestrengen. Det var først gjennom sin egen legekarriere at hun våren 2016 fikk bekjentskap med lagring av stamceller fra navlestrengen, og det gjør henne sint.

For få kjenner til mulighetene

– Som mor blir jeg frustrert over at jeg ikke kjente til muligheten før jeg skulle få mitt fjerde barn. Jeg har ikke fått noen informasjon om dette fra helsemyndighetene, lege eller helsesøster, og det synes jeg er for dårlig. Både fordi det er en gravid persons rettighet å bli informert om sine muligheter mht. å lagre stamceller ifølge EU-direktivene, men også rent personlig fordi jeg helt sikkert da ville ha valgt det for mine andre barn også, sier Karolina Förnvik.

Allikevel velger hun å se positivt på de mulighetene familien tross alt får ved å fryse ned stamcellene fra den kommende lillebrorens navlestreng.

– Det er selvsagt trist, men jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke har kunnet gjøre det samme for mine tre større barn. Jeg velger å se på det som en mulighet, og en forsikring for alle mine barn, siden stamcellene kanskje kan brukes til søsken hvis HLA-kompatibiliteten er tilstrekkelig, forklarer Karolina Förnvik.

Samtidig vil hun ikke bedømme andre foreldres valg i den samme saken. Det er ikke gratis å lagre stamceller, og dersom man ønsker å lagre celler så krever det at man selv oppsøker en privat, nordisk stamcellebank som Vita34*, da det ennå ikke er en automatisk prosess i det offentlige. Det er ikke et problem i og for seg, men man skal vite at muligheten finnes for i det hele tatt å kunne ta stilling til det. Og det er alles rett å bli informert, mener Karolina Förnvik:

– Folk burde opplyses bedre slik at de kan treffe gode valg for sine barn og familier. Man har kun en sjanse til å lagre stamceller fra navlestrengen – altså når barnet er nyfødt, og det er et valg alle foreldre må få lov til å ta selv, sier hun.

På Vita34 sine hjemmesider kan du lese mer om lagring av stamceller. Klikk her!

* Vita34 er Nordens største stamcellebank, og de ansatte her: leger, jordemødre, kvalitetsmedarbeidere og laboranter, er spesialister i å lagre, håndtere og oppbevare stamceller fra et nyfødt barns navlestreng – både navlestrengsblod og navlestrengsvæv. Vita34 har eksistert siden 1997 og hjelper familier over hele Europa.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning