Kan jeg avvise min nye venninne?

Jeg er en kvinne i begynnelsen av 70-årene som har et godt liv, om jeg skal si det selv. Jeg har to snille barn og ett barnebarn som jeg har stor glede av. 

I tillegg har jeg tre-fire venninner. Jeg er ikke så sosialt anlagt, så det er mer enn nok for meg. Nylig dukket en gammel bekjent opp, som var naboen min den gangen jeg var gift.

Vi møttes tilfeldig og ble stående og prate på gaten. Det viste seg at hun hadde flyttet i nærheten av meg etter at hun ble alene.

Da vi skiltes, ba hun om telefonnummeret mitt. Det fikk hun, men jeg gikk egentlig ut fra at det mest var snakk om høflighet fra hennes side.

Det viste seg at det ikke var tilfelle, for allerede et par dager etter ringte hun og inviterte meg hjem på lunsj. Jeg ble litt paff, men vi fant en dato og spiste en (flott) lunsj hos henne. Det var for så vidt hyggelig, men jeg var helt tappet for energi da jeg gikk derfra. 

Hun snakket konstant og ville også fortelle meg ting som jeg egentlig ikke følte at jeg kjente henne godt nok til å høre om.

Vi skiltes med en avtale om å ses igjen, men da jeg kom hjem, visste jeg godt at det ikke var noe jeg hadde lyst til.

Allerede noen dager etter skrev hun og foreslo et arrangement vi skulle gå på sammen. 

Det fikk jeg avverget ved å si – som sant var – at jeg skulle passe barnebarnet mitt. 

Likevel var hun veldig opptatt av at vi snart måtte finne en ny avtale, da vi sa ha det. Det har jeg grublet over siden, for jeg har mer enn nok med det livet jeg har, og har egentlig ikke lyst til å treffe henne, noe jeg også bebreider meg selv for. 

Akkurat nå har jeg derfor dårlig samvittighet for ikke å ha tatt kontakt igjen, samtidig som jeg er nervøs for at det er henne når telefonen min ringer. 

Så hva gjør jeg?

Vibeke Dorphs råd

Jeg tror du må se å få installert den «pytt, pytt»-knappen som jeg selv måtte innføre i mitt eget liv for noen år siden.

Den som viser at det ikke handler om å få gjort ting på den helt riktige måten, men bare om å få dem gjort. 

Jeg har nemlig – akkurat som deg – hatt en tendens til å grue meg altfor lenge til å si fra i vanskelige situasjoner.

Ville ikke folk bli lei seg? Var det egentlig riktig å gjøre det, eller var det bare jeg som var for lat og makelig anlagt?

Jeg kunne pine meg selv altfor lenge med alle mulige situasjoner, i stedet for bare å gå til handling, få det gjort og dermed få det overstått.

Det samme ser ut til å ha skjedd med deg. For hvorfor skal du bruke tiden din på å gå rundt og være bekymret for at din nye, flyktige bekjentskap ringer? Hvorfor skal du plage deg selv med dårlig samvittighet for at du ikke har lyst eller har overskudd til å treffe henne? 

Det kan godt hende at hun stilte opp med en fin lunsj, men det betyr ikke at hun skal være din nye nære venninne hvis du ikke har lyst til det. Og det kan jeg egentlig godt forstå at du ikke har, for hun høres ut til å være mer opptatt av å snakke til deg enn med deg.

Derfor: Slutt å gruble, og gå heller til handling. Finn frem telefonen og skriv en hyggelig melding til henne.

Skriv at du har vært glad for å se henne igjen, men at du dessverre verken har tid eller overskudd til at det skal bli til mer enn det, og ønsk henne så riktig god lykke videre. 

Da får du ro, og hun finner helt sikkert snart en annen ny venninne hun kan more seg med.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.