Barnehagepedagogens beskjed til foreldre: – Ikke gjør dette

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

Man ser det på lang avstand. Foreldrene som ikke rakk innom matbutikken for innkjøp av dagens middag før barnehagen stenger. 

Hvor engstelse og skrekk lyser i øynene allerede før de tråkker inn barnehageporten.

Jeg observerer det stadig vekk. Hentesekvensen som er grusomt pyton og full av kaos. Og ikke bare for foreldrene. Mest for barna.

 De vil fortsette leken sin, de. Bryr seg ikke det spøtt om klokka er ti på fem, og barnehagen stenger fem. Svetten pipler frem i pannen til mamma. For hun vet at om de ikke er ute av barnehagen i tide, vanker det en relativt saftig bot. 

Innesko sparkes av, lue og jakke kastes, og volumet er til å ta og føle på (en rockekonsert med desibel på 125 er bare blåbær mot ekstreme hyl fra en fireåring).

Forhandlingen

Så hva gjør mamma når Konstanse nekter å røre seg av flekken og hyler «JEG VIL IKKE HJEEEEEM!!»? Et desperat blikk dukker opp i mammas øyne før forhandlingene starter. 

Om dagens meny: «I dag har vi laks til middag. Du er jo så glad i laks.» «NEI»! Konstanse hater laks i dag. Likeså fiskepinner, kylling med ris og tomatsuppe. «Jeg vil ha smoothie»! Ja, smoothie kan hun få. «Og jeg vil ha kjeks»! «Okay. Du skal få kjeks». Mamma gir Konstanse lillefingeren hvorpå jenta griper de gjenværende fire.

Mor og barn rekker ut på trappa ett minutt før klokka slår fem. Konstanse har roet seg litt etter lovnaden om smoothie og kjeks. Så skal de inn i bilen. Det var da som pokker. Hun vil ikke sitte i setet sitt. Hun vil sitte i forsetet. 

Da setter mamma ned foten. Bravo!

 Hun spenner på Konstanse beltet i barnesetet etter å ha brukt sine velutviklede blekksprutferdigheter (det ene benet måtte faktisk trå til også). Så bærer det av gårde for middagshandling.

Les også: Når er det best for barnet å begynne i barnehagen?

Tur i butikken

Konstanse vil ha den lille handlevogna. Mamma gir etter, selv om hun vet hvor det bærer. Jenta vil legge varene oppi handlevogna si selv. Det er bare det at det ikke kun er middagsingredienser som puttes oppi. 

Det ble forresten pannekaker, etter mye forhandling i barnehagen. Konstanse er allerede, i en alder av fire, ganske dreven i forhandlingsteknikker.

Ut fra hyller og kasser gripes blåbær (mamma jubler), yoghurt med fargede kuler, og til slutt, ved kassene, ramler det jammen en Eventyrsjokolade, en eske Smurf og et Barbieblad med kjede og tiara («la gå med bladet, da»). Mor plukker ut sjokolade og Smurf til høylytte protester.

 Mamma gir atter en gang etter og legger tingene tilbake i vogna. Utrolig hvor mye ekstra det ble i handlenettet utover egg, melk, mel og blåbærsyltetøy…

Så kommer de hjem og hender vaskes i 30 sekunder. Overraskende nok går dette bra. Der har man igjen for koronaforebyggende tiltak i barnehagen. Mens mamma steker pannekaker, får Konstanse se på iPaden mens hun spiser yoghurten med kulene. 

iPaden får for øvrig også ligge ved siden av henne mens hun spiser middag. Og under middagen har hun på kjedet og tiaraen. Akkurat det siste synes jeg egentlig er helt innafor. Når du har fått Barbies kronjuveler, skal de brukes både til hverdag og fest. Til dessert vanker det sjokolade og Smurf. Kveldsmaten består av smoothie og blåbær.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Barnehagestart: – Personalet i barnehagen skal tilpasse seg foreldrene.

– Ikke gjør dette, du går aldri seirende ut

Det er et krevende verv å være forelder. Bare så det er sagt, gjelder dette uavhengig av barnas alder. Men i dette tilfellet handler det om barnehagebarnet Konstanse, fire år.

Du er sjåføren og du avgjør i hvilken retning turen skal gå. Så: Ta opp ting i fredstid. Det nytter ikke å snakke fornuft med en gaulende unge, ei heller med en fortvilet og opprådd forelder. Snakk med Konstanse om opplevelsen av handleturen – både hennes og din. 

På hvilken måte ønsker du at butikkturen skal arte seg? Og hva synes Konstanse? Vær tydelig på hva du forventer og at du har troen på at hun får det til. Samtidig må du være så ydmyk at du må tåle å svelge noen bitte små kameler. Velg dine kamper! La deg overtale der det ikke koster så mye å la seg overtale.

Men – ikke gå inn i forhandlinger. Da går du ikke seirende ut. 

En fireåring kan slå selv Riksmekleren nedi støvlene om hun får sjansen. En fireåring hverken kan eller skal regjere. Bær Konstanse ut av barnehagen, om så uten sko og yttertøy dersom hun hyler «JEG VIL IKKE HJEEEM!!» og kaster tingene sine rundt i garderoben. 

Les også: (+) Barnehagen mister ting hele tiden. Det plager oss. Kan vi si fra?

Som regel kommer barn på bedre tanker om så skjer. Ellers er det ikke langt bort til bilen. Og dropp den lille handlevogna når du vet at prosjektet krasjer midt i butikken. 

Det kan du forresten fortelle til den lille forhandlingslederen i baksetet på vei til butikken, så hun er forberedt på det hvis du sier «nei, det blir ingen liten handlevogn i dag». Det gjør forresten handleturen til resten av kundene litt bedre der de går på handlekurvene sine med krum hals etter en slitsom arbeidsdag.

Og du? Dersom rabalderet setter i gang i butikken, er det ingen skam å snu. Ut av butikken, snakk med Konstanse (hvis du har noe krutt og overskudd igjen, vel å merke) slik at hun kan få en sjanse til å endre på kundeadferden sin. Om neste forsøk heller ikke lykkes, drar dere bare hjem. 

Uten pannekakeingredienser, godteri og kronjuveler. Konstanse må erfare og lære at handling får konsekvens. Uansett om konsekvensen er positiv eller negativ.

Konstanse får plaske som hun vil i badekaret. Så får hun ha på den splitter nye favorittpysjen. Hun vil ikke pusse tenner. Men den kampen tar, og vinner, mamma og pappa. 

Den ene holder, den andre pusser. Premie? Nada. Man trenger ingen annen premie for tannpuss enn at den holder Karius og Baktus unna.