Cellegiftbehandling (kjemoterapi)

Helseleksikon: Cellegiftbehandling (kjemoterapi)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Cellegiftbehandling (kjemoterapi)

Cellegiftbehandling er et behandlingstilbud til kreftpasienter som innebærer medisinering gjennom munnen eller som injeksjoner. Behandlingsformen kan gi bedre utsikter til helbredelse ved enkelte kreftformer enn både kirurgi og strålebehandling.

Hvordan cellegift fungerer

Preparatene som omtales som cellegift er giftige i kraft av at de forstyrrer cellenes normale funksjoner. Noen av de første formene for cellegift som ble tatt i bruk, og som fortsatt anvendes, er preparater som ødelegger DNA-strukturen, deriblant cyclofosfamid og melfalan. Dette er medikamenter som opprinnelig ble utviklet med tanke på biologisk krigføring. Andre preparater - som metotrexat, 5-fluorouracil og doxorubicin fungerer på den måten at de blokkerer de vanlige stoffskiftebanene i kreftcellene.

Enkelte preparater inneholder metallet platina, som i visse former kan få DNA til å gå i oppløsning. Det finnes også en rekke preparater som inneholder planteekstrakter som har tilsvarende virkning på DNA, eller som får den indre strukturen i cellene til å bryte sammen. Eksempler her er vinkristin, som inneholder uttrekk fra gravmyrt, og taxol som utvinnes fra barken på barlind.

Kreftformer som behandles med cellegift

Krefttypene som responderer best på cellegift er de som er forårsaket av hurtigvoksende svulster. Dette skyldes at hurtigvoksende celler tar opp giften i langt større grad enn friske celler, slik at man begrenser bivirkningene. Blant krefttypene som utvikler seg raskt finner man leukemi og Hodgkins sykdom, samt ulike kreftformer som rammer barn.

Cellegiftbehandling kan imidlertid også ha god effekt på svulster som ikke er av det mest hurtigvoksende slaget, bl.a. brystsvulster, eggstokksvulster, blæresvulster og svulster i hodet og halsregionen.

Dagens former for cellegiftbehandling har liten effekt på enkelte kreftformer, deriblant bukspyttkjertelkreft, lungekreft, tarmkreft og magekreft.

Hvorvidt en gitt kreftpasient vil ha utbytte av cellegiftbehandling, avhenger til en stor grad av hvordan cellene i kreftsvulsten fremstår under mikroskop, pasientens alder og allmenntilstand, og hvorvidt leveren og nyrene hans/hennes er i stand til å utskille cellegiften.

Hvordan cellegiftbehandling foregår

Cellegiften gis vanligvis intravenøst. Dvs. at den føres direkte inn i blodstrømmen, slik at man unngår at pasienten kaster opp medisinen. Et typisk forløp består av behandlinger hver tredje eller fjerde uke. Målet er at svulsten ødelegges i så stor grad som mulig, samtidig med at belastningene for pasienten ikke blir større enn nødvendig. Man har oppdaget at cellegiftbehandling er mest effektiv når flere typer medisiner gis samtidig i en kombinasjon - dette til tross for at sammenblanding av medisiner øker risikoen for bivirkninger. Det finnes flere standardiserte kombinasjoner som hver og en er tilpasset spesielle former for kreft.

Bivirkninger

Behandlingen tilsier at pasienten må forvente seg å få bivirkninger, men i en langt mindre grad enn det som var tilfelle for bare et par tiår siden. Kvalmen som ofte følger med cellegift, kan behandles med et preparat som ondansetron. Dette innebærer at cellegiftbehandling i våre dager stort sett foregår poliklinisk.

Det er en kjent sak at mange mister håret i forbindelse med cellegiftbehandling. Det er imidlertid enkelte medisinkombinasjoner som ikke fører til hårtap, selv om bivirkningen for mange pasienters del ikke er til å unngå. Håret vokser imidlertid ut igjen etter endt behandling.

Ut fra et rent medisinsk ståsted er den alvorligste bivirkningen knyttet til cellegiftbehandling at benmargen kan påføres skader. Dette fører til infeksjonsrisiko og fare for anemi og blødninger. For å få bukt med disse plagene gis det medisiner som i sin tur kan forårsake lever- og nyreskader. Pasienter som får cellegiftbehandling bør følges nøye med regelmessige blodprøver for å kontrollere om behandlingen gir denne type bivirkninger, om doseringen er hensiktsmessig, og om pasienten vil kunne dra nytte av en mer intensiv behandlingsform på sykehus.

Kombinasjonsbehandling

Cellegiftbehandling inngår ofte i et opplegg som består av flere former for kreftbehandling. Ved f.eks. både brystkreft og tarmkreft fjernes den observerbare svulsten kirurgisk, mens man ved hjelp av strålebehandling får bukt med sykdom som ikke synes under operasjonen. Til slutt tar man i bruk cellegift for å ta knekken på metastaser (spredning).

Fremtiden

Eksperter mener at fremtidens cellegiftbehandling vil være langt mer spesifikk enn den er i dag. Dette innebærer at cellegiften i mye større grad vil være rettet mot kreftcellene, og i mindre grad være giftig for resten av kroppen. En slik effekt kan man oppnå ved å binde cellegiften til antistoffer mot kreftcellene. En annen mulighet er nye former for cellegift som virker direkte inn på kreftcellenes vekst.