Stiholt, en oase for norske utenrikstransportører gjennom flere tiår. © Frode Tellevik

Historisk sett har Stiholt sitt anlegg i Sæby vært en oase for norsk langtransport. Stiholt er fortsatt en solid merkevare, slik det også var da svært mange nordmenn stanset innom her på vei til kontinentet med fisk for noen tiår siden. Nå har den trafikken stanset mer eller mindre opp, men fortsatt snakkes det norsk relativt ofte i verkstedslokalene i Sæby. I dag handler det om service og påbygg.

130 i året

- Vi fornemmer at det for våre norske kunder handler mest om pris og kvalitet. Samtidig er det en tillitssak at de norske kundene velger å komme til oss når de skal bygge opp bilene sine, sier verksmester Torben Lassen som viser oss rundt i lokalene.

Vi kan med selvsyn se at antallet norske prosjekter er påfallende høyt.

- Her i Sæby er så mye som åtti prosent av alle påbygg som forlater lokalene øremerket norske kunder. Mellom 100 og 130 lastebiler i året, bekrefter Lassen.

33 år

Stiholt, med sine avdelinger i Sæby, Aalborg og Hjørring, holder til i et tynt befolket område av Danmark. De senere årene har i tillegg andelen danske vognmenn i området gått nedover. Derfor priser de seg lykkelige over at norske kunder fortsatt stiller opp.

Jens Jørgensen er verkstedssjef og har 33 år bak seg hos Stiholt.

Han har diskutert lastebil med nordmenn i alle disse årene.

Fergene

- Jeg kjenner mange norske lastebilkunder både privat og forretningsmessig. Vi ligger tett på fergene som går til Norge, så det er ofte nordmenn innom her og sier hei, forteller han.

Stiholt er behjelpelig med alt fra tollpapirer til bestilling av fergeplass når norske kunder melder sin ankomst.

Bilene leveres på kaien i Norge, så fikser Jens og kollegene resten.

Gode penger

De fleste norske lastebileiere bruker mer penger på bilene sine enn hva tilfeller er med kollegene i Danmark. Uten at danskene henger med hodet av den grunn. Snarere tvert imot.

Selv om Stiholt er kontraktsverksted for Scania, håndterer de alle typer lastebiler i sin påbyggeravdeling. DAF sin Nordic Edition er for eksempel bygget her og vi noterer både Volvo og Mercedes i lokalene.

Man tilpasser seg markedet, også i Danmark.

Bilene fra Bergensfirmaet AS Langtransport var faste gjester hos Stiholt i Danmark på 70-tallet. Naturlig nok dro man tilbake dit da denne juvelen skulle restaureres.

Mail

Avstanden til den norske kunden er kanskje den største utfordringen i løpet av en oppbyggingsjobb. Verksmester Torben Lassen har ikke tall på alle bildene han mailer avgårde til norske bileiere i løpet av en uke.

Brukeren av bilen skal ha sine ønsker oppfylt og fra Norge kommer det svært mange av dem. Norske kunder er i en særstilling hva spesielle ønsker angår, og kunden har alltid rett, også i Danmark.

- Vi startet med å montere 5-tommers piper i sin tid, men nå skal mange ha 8-tommers, nevner Torben som et eksempel.

Fem uker

For ham og de andre er det samtidig en stor tilfredsstillelse når kunden er fornøyd.

- Vi må normalt sett ha en bil her i fire til fem uker, hvis den skal innom lakk og polstring i tillegg. Det avgjørende for å holde skjemaet er at vi vet fra starten hva som skal gjøres og at ikke kunden kommer med nye ønsker midt i prosessen.

Ofte er det rene familieutflukten når kundene kommer hit for å se på bilen og vi bygger biler til hele Norge. Mange av kundene holder til helt nord i Norge, sier han.

Service

Det karakteristiske norske påbygget handler om hydraulikk, piper, og dørkplater. Ekstralys på taket og skap til verktøy og kjetting.

Mange norske kunder kommer også til Stiholt for å ta service på bilene sine.

Antakelig er prisen så gunstig at det lønner seg å ta noen dager ekstra ståtid.

Norske kunder sier også at det går raskere å få bygget bil i Danmark enn i Norge. Effektivitet er et viktig stikkord hos danskene.

Tungvint

Utfordringene er alle EU-direktivene. Dokumentasjonen er omfattende og Norge er et vanskelig land å blidgjøre i så måte. Biler som går greit å få registrert i EU-landet Danmark, må ofte gå flere runder hos Statens vegvesen i Norge.

Også hos Stiholt er de innforstått med at det er forskjeller fra distrikt til distrikt og danskene innrømmer at de til tider er oppgitt over tungvinte norske fortolkninger av regelverket. EU-regler fungerer kanskje best i EU-land?

For mange norske yrkessjåfører gir det status å kjøre rundt med slike skvettlapper. © Frode Tellevik

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!