Samferdselsdepartementet får i praksis 62,4 milliarder kroner å rutte med, noe som er en økning på 2,6 milliarder, eller 4,4 prosent, fra 2016. En stor del av midlene skal gå til å ta igjen etterslep på riks- og fylkesveger, økt kontroll og tilsyn, rassikring og generelt vedlikehold.

Likevel frykter NLF at disse bevilgningene i det store bildet ikke er nok til å komme à jour med etterslepet. Bevilgningene til vedlikehold av riksvegene går ned med 50 millioner, og de økte midlene til fylkesvegene slukes raskt av planlagte enkeltprosjekter.

Behov: 1450 kilometer midtrekkverk. Bevilget: 6,2 kilometer.

I budsjettet er også 551 millioner kroner bevilget til trafikksikkerhet. Dette vil utvilsomt ha en svært positiv effekt for arbeidet mot nullvisjonen. Samtidig er det minimale konkrete tiltak planlagt i budsjettet. For selv om Samferdselsdepartementet definerer ulykkesforebyggende virkemidler som midtrekkverk som et særskilt satsingsområde, er det bare planlagt 6,2 kilometer nytt midtrekkverk i statsbudsjettet for 2017. Dette utgjør bare 0,5 prosent av det definerte gjenstående behovet på totalt 1 115 kilometer.

- Med denne takten har vi nådd målet om 200 år, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, i en pressemelding forbundet har sendt ut.

Svakere bunnlinje, ingen utslippsreduksjon

Det er foreslått en reduksjon i bompengeinntekter på over 2 milliarder kroner. For vegtransportnæringen er det positivt at forholdet mellom bompengeinnkreving og statlig finansiering av vegpakker går i riktig retning. Men det er fortsatt langt igjen før bompengenivået nærmer seg det bransjen kan kalle akseptable nivåer. For 2017 vil også endringen i autodieselavgiften medføre strammere bunnlinje for en næring som allerede er under sterkt press. En typisk lastebileier med 10 biler som går i gjennomsnitt 100 000 kilometer hver, vil ha 150 000 kroner i økte drivstoffutgifter i 2017. Dette øker et allerede ugunstig konkurransenivå mellom norske og utenlandske transportører, uten at det resulterer i lavere utslipp. Dette bekymrer NLF-direktøren:

- Siden økningen i autodieselavgiften er en vegbruksavgift og ikke en CO2-avgift, er ikke hele næringslivet med på å betale regningen. Anleggsbransjen vil ikke bli rammet, selv om de står for en betydelig andel av det totale CO2-utslippet. De økte utgiftene for lastebilnæringen vil også forlenge utskiftingstakten til nyere og renere kjøretøy.

Det eneste økonomiske incentivet NLF kan finne i statsbudsjettet, er en høyere avskrivningssats på nyttekjøretøy. Men dette får bare en positiv effekt hos de som eier bilene selv. Tall fra Nordea viser at de fleste NLF-medlemmene leaser kjøretøyene, og vil derfor ikke kunne utgiftsføre utstyret.

Halvhjertet biodrivstoff-satsing

All diesel som benyttes i vegtrafikk i 2017 skal ha minst 7 prosent biodrivstoff innblandet. Dette er et tegn på at regjeringen har forstått viktigheten av biodrivstoff som et sentralt virkemiddel for å redusere CO2-utslippet fra transportsektoren de nærmeste årene.

Samtidig savnes økonomiske ordninger som tilrettelegger for produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff.

- Når regjeringen øker omsetningskravet for biodrivstoff med 1,5 prosent, bør dette følges opp med en konkret langsiktig plan for å øke tilgjengeligheten, sier administrerende direktør Geir A. Mo.

Døgnhvileplasser ikke nevnt med ett ord

Et av de viktigste temaene for den norske lastebilnæringen er overraskende nok totalt utelatt fra statsbudsjettet.

- Døgnhvileplasser er ikke nevnt noe sted. Det er påfallende at turistveger nevnes på en egen halvside og får bevilget 180 millioner kroner, mens et element som både styrker trafikksikkerheten og bransjens arbeidsvilkår ikke står beskrevet i det hele tatt, kommenterer NLF-direktøren.

Transportkriminalitet: Ingen økt satsing?

Etter årelangt press fra blant annet Norges Lastebileier-Forbund har en i2016 endelig sett begynnelsen av en organisert tverretatlig satsing mot transportkriminalitet. Nå er det svært viktig at dette arbeidet styrkes ytterligere. Men det er slett ikke enkelt å finne indikatorer på dette i budsjettene. Det er bevilget 120 millioner kroner i økte midler til trafikant- og kjøretøytilsyn, noe som er et steg i riktig retning. Men i budsjettet snakkes det først og fremst om videreføring av den eksisterende innsatsen fremfor utvidelse og ytterligere intensivering.

- Etter vår mening har dette samarbeidet bare så vidt kommet i gang, og det er behov for en langt sterkere satsing for at vi skal kunne se effekten av en felles innsats mot den økende transportkriminaliteten, avslutter Mo.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!