Man skal ikke kjøre mange milene før snøen kamuflerer viktig informasjon på bakdørene. ADR-skilt med varmekabler er en hittil uutprøvd forretningsidé.F © Frode Tellevik

Olav Vibstad sloss seg gjennom ADR-kurset i fjor. Skal man jobbe hos Børstad er det ingen bønn. © Frode Tellevik

Olav Vibstad, yrkessjåfør med E6 som arbeidsplass. © Frode Tellevik

Stjørdal ligger fortsatt i dvale etter lørdagens utskeielser i det en hvit Scania R560 ruller gjennom industriområdet på Suttøra med en utlastet walkingfloor tralle på slep. Det er søndag, klokka er 09.05 og Olav Vibstad svinger til venstre ut på E6en retning Harstad.

- Jeg liker å starte tidlig. Nattkjøring er jeg lei av. Jeg ble helt utmattet da jeg holdt på med det, sier han og forteller om 14 år som sjåfør i Narvik for blant andre SB Transport.

Børstad er bra

Nå er det Børstad Transport som betaler lønna hans. En arbeidsgiver han setter høyt.

- Her er det aldri noe stress eller tidspress. Jeg kan ta det med ro og kjøre i mitt eget tempo. Man fortjener å ha det slik etter over 20 år som yrkessjåfør, mener namdalingen.

ADR

Vi kjører ADR i dag. Det er mye av den slags hos Børstad Transport. De er gode på det.

Undertegnedes refleksvest og hansker ligger klare i døra ved passasjersetet, sånn i tilfelle.

Bak på tralla ligger en liten pakke med radioaktivt materiale. 0,4 kg for å være nøyaktig.

Vi får samtidig vite at vi sitter på med verneombudet i bedriften. Ting bør være på stell da.

Glipptak

Olav har et ambisiøst mål om å nå Trofors i løpet av den første økta, men det går tungt i bakkene med 50 tonn, så vi får se. Sjåføren skifter over til manuell giring hver gang vi nærmer oss en motbakke. Det er snøføre og best å ha full kontroll hvis det skulle komme et glipptak. Vi slipper å løfte boggien, enn så lenge.

Værprofeten på radioen melder om regn som kan fryse på bakken.

Utforkjøringen

Det har vært et tøft år for Olav. I fjor vinter kjørte han brøytebil på Gratangsfjellet. - Fjellet var stengt etter uvær. Plutselig tok plogen tak i brøytekanten og jeg ble slengt ut av veien på venstresiden. Frontruten traff meg i ansiktet og hele hytta ble fylt med snø. Heldigvis snudde kollegaen min da han ikke så meg i speilet lenger. Det ble et døgn på sykehus for å plukke glassbiter fra ansiktet, forteller Olav.

Hendelsen satte en støkk i ham og han kjenner litt på det når føret er glatt. - Derfor vil jeg helst ha pigg i dekkene, sier Olav og dytter inn en snus.

45 minutter på Namskogan. © Frode Tellevik

Av bilene vi møtte nordover E6 denne formiddagen, var samtlige norske. Her en kollega fra Myre i Vesterålen. © Frode Tellevik

Olav Vibstad fikk blomster fra gruppa da han kjørte ut med brøytebilen sist vinter. – Det var rørende, innrømmer han.

Dysleksi

- Nå begynner helvete, mumler Olav mens vi passerer Grong. Herfra og nordover er E6 smal, kupert og svingete.

Da han begynte hos Børstad, måtte han ta ADR. Dynamitt og hele pakken. Det var et lite helvete det også. Olav har dysleksi, i likhet med mange andre yrkessjåfører.

For en med lese- og skrivevansker er en murstein av en ADR-bok en stor utfordring.

- Statens vegvesen tilbyr hjelp i form av at noen leser opp spørsmålene for deg på eksamen, men det var mye styr for å få den hjelpen. Så jeg bestemte meg for å klare meg selv. På tredje forsøk gikk det. Det var en utrolig lettelse, innrømmer han.

Pause

Etter tre og en halv time passerer vi truckstopen på Brekkvasselv. Markussen Transport står og sover enda. Eneste tegn til liv er en tankbil fra Gran Taralrud som fyller opp tankene til Best-stasjonen.

- Vi rekker ikke Trofors, slår Olav fast. Han mangler et drøyt kvarter på kjøretiden. Kroa på Namskogan blir løsningen, drøye to mil lenger fremme.

Cargonet kappkjører med oss de siste kilometerne. Vi så dem i Verdal også, noen timer tidligere, og konkluderer med at tog og lastebil går like fort.

Middag er tingen

Olav tar seg en kaffekopp og sjekker facebook. Han hoppet over frokosten og nå dropper han lunsjen også. Enkelte sjåførmager er visst innstilt på middag og bare det.

13.25 er vi på veien igjen. Saltdalskroa er innenfor rekkevidde før kvelden, tenker Olav og regner på klokka igjen. Der har de god middag også. Alternativt blir det døgnhvil på Krokstrand, på sørsiden av Saltfjellet.

De neste timene møter vi knapt en bil. Og av de vi møter av vogntog er samtlige norske.

For en tidvis desillusjonert journalist, overmettet på kabotasje og slitte sommerdekk, er en tur oppover E6 balsam for sjelen.

Cargonet holder følge med oss gjennom Namdalen. Ellers er det lite selskap langs E6 en søndag formiddag. © Frode Tellevik

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!