Vi er med henne opp i det gamle kirketårnet i Gamlebyen, som er en av få kirker med manuell ringing. Kirken er tatt ut av vanlig bruk, men benyttes fortsatt til spesielle anledninger som begravelse og bryllup. Toril «hang» sist i Gamlebyens klokkestreng på allehelgensdag. © Birger Morken/ Posten Norge AS

– Transporten på Østlandsterminalen (ØT) er også menigheten min, fleiper den 54-år gamle sjåføren, mens hun drar i tauene til kirkeklokkene i Oslos fjerde eldste kirkebygning, Gamlebyen kirke fra 1796.

Toril fyller livet sitt med to, mildt sagt, forskjellige arbeidsoppgaver. I 27 år har store biler og mannfolkene på Transporten - med noen få unntak av kvinner - vært hennes arbeidsplass.

På helligdager fester hun sikkerhetsbeltet i privatbilen hjemme på Neskollen i Nes kommune og legger kursen enten mot kirken på Kampen eller Grønland i Oslo, der hun er kirketjener.

Fikk kreft

For fire år siden ble Toril alvorlig syk. Det ble oppdaget en ondartet svulst i hjertet. Livet ble plutselig snudd opp ned. Usikkerhet, cellegift- og strålebehandlinger og lange sykemeldinger fra jobben på ØT preget hverdagen.

Toril ble sykemeldt i ett år og mottok arbeidsavklaringspenger. I 2012 jobbet hun en periode to dager i uken før strålebehandlingen begynte. I 2013 var hun tilbake i 20 prosent stilling med tilrettelagte arbeidsoppgaver.

– Det er behov for meg på bildrift. Jeg kjører biler til og fra service og henter deler til mekanikerne fra merkeverksteder. Biler havarerer, og både bil og mannskap må hentes. Og så er det bilskilt som mistes. Da må jeg til politiet og melde disse tapt. Litt kontorarbeid blir det, og det er de glad for på avdelingen.

Mannen på laget

Toril liker å ha to så vidt forskjellige jobber, i to vidt forskjellige verdener.

– Jeg tåler å høre litt fra kollegene på Transporten. Jeg tar igjen, men med litt mildere språkbruk. Dessuten har jeg mannen min, Jan Petter Frostad, i bakhånd. Han jobber også på Transporten. Vi fant hverandre her og giftet oss i 1990, da jeg også tok førerkort for tyngre kjøretøy. Vi er ikke det første paret som har funnet hverandre her, sier hun med et smil.

Toril forteller at hun ikke har noen vanskeligheter med å ikle seg den hvite kjortelen til jul.

– Jeg regner med julejobbing i år også. Selv om jeg vanligvis bare har tjeneste to søndager i måneden nå, så har jeg også nøkkelen til Vålerenga kirke i lommen, om det plutselig skulle være behov.

– Jeg har krefter til å jobbe noe. Det betyr alt, for jeg ville ikke bare sitte hjemme. Jeg er heldig som har en jobb, og jeg blir tatt godt vare på her. Men jeg merker på formen at jeg må ta det rolig, sier sjåføren, som er inne til kontroll hver tredje måned. © Birger Morken/ Posten Norge AS

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!