- Jeg har forpliktet meg til å få laksen trygt inn til Finnsnes innen tidsfristen, uansett vær og føre. Hittil har jeg klart det, smiler 29-åringen som har kontrakt med Bring seks måneder i året.

En russer har fått laksen på bilen. Nå venter mange, mange mil i retning øst...

Gjelsettunnelen på veien mot Husøy. - At de ikke gjør noe med den, sukker Kenneth. Hvert år henger det fullt av aluminiumslister fra skap i isolasjonen her. Sporene etter dyre skapreparasjoner er tydelige.

Optimalt utstyr på utfordrende veier. Smalt nok til at to biler ikke kan møtes. Da er det godt å være kjent.

Tunnelene på Senja får tunnelene på riksvei 50 mellom Hol og Aurland til å virke romslige.

Det blir noen kilo ekstra å dra på når man kjører i vinterland. Kenneth syns nok bare det er greit så lenge vekten havner på driven.

Shellstasjonen på Gibostad blir ofte løsningen på travle dager som i dag. En pølse og en cola får duge som lunsj.

REPUBLISERT 26.07.16: Til glede for nye lesere, som det heter. Og direkte foranlediget av en telefon fra en leverandør av vinterdekk. Hvilke får du finne ut selv. Var forøvrig i kontakt med Kenneth selv i går, som sa det var greit.

ORIGINALARTIKKEL: Vi er på Finnsnes, stedet der brua over til Senja markerer skillet mellom to territorier. To verdener i en lastebilsjåførs øyne.

De fleste kobler av trallene sine her og overlater dem til Kenneth Johannessen.

Hver dag de siste vintrene har han sørget for at laksen kommer seg opp bratte fjellsider, over smale fjellveier, frem til fastlandet. Om veien er dekket av våt is, eller "glarholka" som det heter her nord, må han ut og laste.

250 lass

- Jeg har forpliktet meg til å få laksen trygt inn til Finnsnes innen tidsfristen, uansett vær og føre. Hittil har jeg klart det, smiler 29-åringen som har kontrakt med Bring seks måneder i året. Fra 15. oktober til 15. april.

Vintersesongen gir god avkastning, forstår vi. Skulle også bare mangle.

Bare denne vinteren har han hentet over 250 lass med fisk inn til fastlandet.

Polart lavtrykk

Vi møter ham tidlig en mandag morgen for å være med en vanlig arbeidsdag.

Skjønt vanlig, til det er været litt for bra, mener Kenneth. - Du skulle vært med på torsdag. Da ble vi stående fast i Ballsvikskaret i tre timer uten å se noe som helst i et polart lavtrykk, sier han.

Polare lavtrykk overmanner deg brått og brutalt og forsvinner like fort. Mens det står på kan det skremme vannet av de fleste. Brøytebilen krasjet på andre siden av fjellet, så Kenneth kjørte med snø opp til frontlyktene helt til han måtte stanse midt på veien, fri for sikt. - Da var jeg litt "shaky" i høyrefoten, innrømmer han.

ARE-toget

Man kjenner at man lever når man har veiene på Senja som arbeidsplass hver dag i vinterhalvåret.

Det meste av fisken herfra skal rekke ARE-toget fra Narvik. Det går klokka 24.00 hver kveld og da må laksen være på plass. Det meste av ansvaret hviler på Kenneth sine skuldre. Trallene må være levert på Finnsnes innen klokka 21.00 for å rekke frem. Toget venter ikke.

Hva skjer hvis du ikke får levert en tralle innen tidsfristen?

- Det vet jeg ikke for det har aldri skjedd. Antakeligvis må jeg kjøre den til Oslo for togprisen, ikke vet jeg. Jeg har ikke lest den delen av kontrakten så nøye. Jeg har vært heldig til nå, smiler han.

Verst i landet

Er Senja den verste plassen i landet og ferdes med vogntog?

- Ja, med tanke på Flakstadvåg så mener jeg det. Jeg henter 98 prosent av laksen derfra. De fleste andre her ute bruker single biler for å ta seg fram.

Du kan si det slik at russerne, de får ikke lov av transportørene til å kjøre ut på Senja lenger. De russiske selskapene har inngått avtale med Bring om at de skal sørge for å laste trallene her ute. I praksis betyr det at jeg laster dem, siden jeg har avtalen med Bring.

I snitt har vi fire russere i uka som laster laks på Flakstadvåg, forklarer Kenneth.

Marginene trengs

Hvordan klarer Kenneth å takle disse veiene når ingen andre vil kjøre her?

- Kort bil, tandem og full gass, smiler han.

Etter en vinter med lånt bil og vedvarende kjettingbruk, bestilte han tandembil med tre meter akselavstand for å få noen ekstra kilo fra trekkvogna på drivhjulene. Volvo FH 750 har det som skal til, mener eieren.

- Bilen snart et år gammel. Går som er uvær. Da jeg bestilte valgte jeg alt som kunne skaffes av utstyr for å få meg opp bakkene. 750, tandem og I-shift er en god kombinasjon i så måte. Langsperre og tverrsperre er flittig brukt. I bakhånd har jeg onspot også.

Ikke tid

- Kjettingbruk har jeg rett og slett ikke tid til. Veiene her ute ville kreve for mye tid om man skulle legge på kjetting i hver bakke, sier han.

Kenneth har derfor bygget bilen optimalt for å ta seg frem uten. Siden jul, da han la på nye vinterdekk, har han ikke brukt kjetting i det hele tatt og heller aldri stått fast. Nervepirrende har det vært mang en gang, men en dyktig fører som kjenner vei og utstyr har gode forutsetninger for å lykkes.

Dekk

Han overrasker likevel idet vi spør hvilke dekk han har valgt.

- Jeg har bestandig tenkt at man ikke skal kjøpe billigdekk, men jeg kom over noen kinesiske vinterdekk, Double Coin, som så fantastisk bra ut og var myk og god. Jeg tenkte jeg skulle prøve dem og de har vært helt suverene.

I bakkene opp fra Husøy stanser vi for å ta bilder i en sving, med fullt fiskelass.

Kenneth tar i gang igjen uten et glipptak og smiler lurt.

Han vet hvor grensen går og i dag er vi langt unna, med sol fra skyfri himmel og mange blå på gradestokken. Sommerføre, tenker han sikkert...

Ulykken

Det har blitt med nestenulykker for Kenneth, men for et par år siden holdt han likevel på å legge karrieren på hylla. Historien om ulykken nord for Narvik gjør inntrykk.

- Jeg skulle ha ferie og tenkte å parkere bilen imens, men en barndomskamerat av meg hadde lyst til å kjøre og foreslo å ta ut ferie han hadde til gode mens jeg var i Syden. På en av turene med Bring-tralle til Narvik gikk det galt i en sving og vogntoget veltet. Bestekameraten min omkom.

Da var jeg en stund veldig usikker på om jeg skulle fortsette med kjøringen, men kundene oppfordret meg til å fortsette, sier Kenneth.

Motivasjon

Hva er det med deg som gjør at du kan trives med noe ingen andre vil gjøre da?

- Penger, sier han og smiler. - Penger er faktisk eneste motivasjonen. Jeg er tidlig oppe om morgenen og peiser på dagen lang. Så lenge man ikke plages, så går det jo greit. Andre vegrer seg mot å kjøre her, men for meg er det en vanlig dag på jobben. Det blir rutine. Men det er klart at møter man en bil på vei opp, så er det full stopp. Da er det kjetting og hele hopprennet. Jeg har hatt flaks til nå.

Russertralle

Han hadde russertrallene i bakhodet da han bestilte tandembil med bare tre meter akselavstand.

- Russerne laster så helvetes dumt på trallene sine. De kommer med toakslete biler og får ikke være mer enn 10 tonn på driven. Vi norske laster 33 paller med laks, mens russerne laster 30. 27 fulle og tre halve. Så laster de på tvers fremst for å få litt luft mellom pallene så det ikke blir så tungt foran. Det stikk motsatte av det jeg er avhengig av for å komme meg opp Sifjordura. I tillegg løfter ikke trallene fremste aksel. De er spennende å laste de russertrallene, konkluderer han.

Sifjordura

Så det blir i overkant spennende av og til?

- Ja, djævelsk. Spesielt når det har vært kaldt lenge og blir væromslag og "glarholka". Når bilen går som en makk bortetter veien og det er for smalt til å møte noen.

Det tror vi ham på.

Det begynner å skumre idet vi passerer Kaperskaret og siste tunnelen før den beryktede Sifjordura. Fra vill og snødekt vidde ser vi noe som mest av alt ligner en demning i enden og langt der nede ligger fjorden. Veien forsvinner i intet. Vi er på vei utfor kanten i den beryktede Sifjordura.

Reportasjen fortsetter under videoen.

I kroken

10-12 % stigning, smal vei og hårnålsvinger. Skal vi virkelig opp igjen her uten kjetting?

Kenneth og russeren laster effektivt og snart er vi på retur.

Jeg kjenner at spenningen stiger. Russeren ser på Kenneth, på speedometeret og sjekker tralla si i speilet. Han vet hva som kommer.

Halvparten av dem som prøver seg her i Flakstadvåg kommer tilbake i kroken på en bergingsbil.

180 grader

Stillheten senker seg idet Kenneth låser gearet i manuelt og gir full gass, mens han føler et øyeblikk på om gearvalg og tyngde matcher.

Klikk, klikk. Langsperre på. Avlastning på. Første 180 graders sving går greit.

Farten øker igjen. Ikke et glipptak. I neste sving må Kenneth jobbe med gasspedalen så forhjulene og drivhjul vekselvis får feste. Vi kommer oss opp. Seiler litt sideveis her og der når vinden har polert underlaget til speil, men fremdriften er upåklagelig.

Ingen som vil

- Hadde jeg funnet en sjåfør som hadde lyst til å gjøre dette og tjene gode penger, så hadde jeg kanskje kjøpt en bil til, men jeg tror ikke jeg finner noen. Jeg spør ofte om sjåførene jeg laster for vil være med, men mange nekter å sitte på over brua. Å låne vekk bilen til andre mens jeg har fri er ikke aktuelt. Til det er jeg for avhengig av den, sier han.

Filosofien

Senja er et nasjonalt skattkammer hva naturopplevelser angår. Kenneth ser ikke den biten i det hele tatt. Naturen her ute er for ham bare plunder og heft. Men han tjener gode penger på den.

- Det skal være bra glatt før de strør. Men, jo dårligere føre, jo bedre er det for min del jobbmessig. Det er jo filosofien bak hele virksomheten min det, hevder han.

Bring kaller tjenesten hans loading assistance.

Moskva?

Optimalt utstyr og en uredd sjåfør får jobben gjort.

Det er de små detaljene som er forskjellen på om man lykkes eller ikke.

Russeren kan puste lettet ut idet han kobler på tralla si igjen på Finnsnes. Han har et stykke igjen, men den verste biten er unnagjort.

St. Petersburg og Moskva står det på fraktbrevet denne gangen.

- St. Petersburg OK, Moskva katastrof, sier han og rister på hodet.

- Det sier de alle sammen, smiler Kenneth og lurer på hva som er så fælt med å kjøre til Moskva. Det kan da umulig være verre enn Flakstadvåg?

Følelsen av fritt fall er påtrengende idet vi setter utfor Sifjordura på vei mot Flakstadvåg Laks AS. Dette er den verste veibiten på Senja, mener Kenneth. Av praktiske årsaker tok vi bildene på vei ned...

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!