Bildet viser noe av kortesjen som gikk fra Konsgberg sykehus til kapellet i Strømsø kirke Drammen. © Foto: Astrid Fjøslid Hunstad

Foto fra lastebilen som sønnen, Rick Arne, kjørte under kortesjen.

Lokalavisene er stedet vi leser om de som har gått bort. Allikevel, når mennesker som lastebileier Geir Arne Andersen fra Drammen plutselig går bort - kun 54 år gammel. Og med viten om at store deler av lastebil-Norge enten vet hvem han var. Kjente til hans firma Element og Spesialtransport AS. Eller har hørt historier med eller omkring denne positive gla’ gutten. Ja så får vi heller være lastebil-avis i dette tilfelle. Samtidig som avisene hadde vært fulle av positivt stoff annen hver dag, dersom det hadde bodd noen Geir Arne Andersen i nærområdet deres.

For positiv, positiv og positiv er begrep som tilhørte denne gutten, som ordet «beliggenhet» gjør når man skal selge hus.

Sykdommen. Kreften. Den faens kreften! Geir Arne var åpen om sykdommen, men ingen ante vel eller ville innse at det skulle gå som det gjorde. Jeg var innom for en kaffekopp hos Ann-Kristin og Erling Smestadmoen forleden, hvor Geir Arne plutselig dukket opp.

Vi pratet mest om tidligere og kommende turer til USA, husker selv jeg sa til han «dette rir du av deg Geir Arne» samtidig som jeg tenkte at han så utrolig godt ut. Og med oppriktig tro på at han skulle tilhøre den andelen som vinner over denne dritt-sykdommen.

Geir Arne avsluttet med å kjøpe en spesialhenger, spesifisert som bare han kunne få til og Erling kunne levere. Geir Arne var rett og slett et unikum omkring alt som har med biler og spesialtransport og gjøre.

- Like mye unikum som den beste pappa, sa den eldste sønnene hans, Rick Arne, i en telefonprat rett over begravelsen.

Faren til Geir Arne, Arne, jeg husker så godt de gangene han stoppet opp og tok meg på med sin treakslede Volvo Titan med sovehytte. Jeg på vei hjem fra barneskolen, og hvor lastebilinteressen nok startet i en avkappet komplett Volvo boggi/ramme liggende nede i veien der de bodde den gang.

Noen år senere kjørte jeg selv spennbetong for faren hans, husker så godt at Geir Arne rigget en Volvo Duett som 17-åring, en versting-Duett! Ingen tvil om at han skulle overta i sin fars fotspor med ting som gikk på hjul.

Fotspor og fotspor; husker da Geir Arne «stoppet opp USA…» Fire, fem år siden nå, vi befinner oss i Nashville by, i hovegata Broadway. Med fire til seks filer tett trafikk, avhengig av hvor man står. Plutselig ser vi bremselys, men uten en eneste irritert tut! Trafikken i begge retninger bråstoppet, en skikkelse i ankerlang skinnfrakk, cowboyhatt og en helt kritthvit kassegitar forserer gata. Alle biler stod stille, ja for du skal vite det går under minuttet i en amerikansk by dersom det skjer noe, før seks politibiler står på tvers med blå rødt på taket og hvor man hører ladegrep tas. Men det er stille - alle like nysgjerrige - hvilken super american country star besøker Nashville Down Town midt på lyse dagen? Nobody! Ingen! Bare Geir Arne Andersen fra Drammen som fredelig krysser gata med sin nyinnkjøpte gitar.

En gitar, som også forsinket innenriksflyet fra Nashville til New York med nesten et kvarter. Som reiseleder forsøkte jeg å si; he is not a country star but truck owner Geir Arne from Norway and this is only a cheap souvenir guitar. Som for alle turene han var med på etter få timer ble turens mascot - fordi Geir Arne koste seg og bød på gla' gutten i seg når jobb og lastebiler stod igjen i Drammen på andre siden av kloden.

Well, det startet egentlig på vei til USA, ved at Geir Arne dagen før avreise Gardermoen hadde kjøpt seg helt nye briller til elleve tusen kroner. Uten å forstå hvor i heite det ble av disse brillene de ytterst få minuttene vi var innom flyplassen i New York. Og i Nashville, en dag vi skulle til Elvis Presleys Graceland i Memphis. Og alle satt i bussen, klar til avgang. Utenom Geir Arne, sjåføren hans Rolf og turveteran Herleik. Hehe, som å se tre cowboy skuespillere som skulle rett på et filmsett, de ventet bare på hestene. Neida, gutta var ikke ferdig med praten på benken, de. Så Geir Arne bad oss reise. Mens de kom etter i limo.

Få dager etter dette, spontan-kjøpte han 1 stk. Peterbilt, ja den dere alle har hørt om eller sett og som nå går med to sleepere bakpå. 

Dette. Og en million gode historier til. Derfor så mange er lei seg, når en GUTT som dette her blir borte. Mange ansatte og familie står uten sitt forbilde, sjef, kamerat, pappa, søsken, sønn ektemann - osv. Geir Arnes to sønner holdt begge rørende taler i kirken. Alle som kjente Geir Arne visste han var et menneske som hadde mye i seg, men ikke alle visste han gikk ut av gymnaset med topp karakterer, var ivrig målvakt på fotballbanen og bandyspiller. Geir Arne drev en svært bra transportforretning, med utstyr og kjøring mange sjåfører ser på med misunnelige øyne på. Neste år fyller bedriften hans 20 år.

Geir Arnes siste spesialtransport skulle bestå av han selv… Fra sykehuset i Kongsberg, hvor han til slutt søndag 9. oktober måtte gi opp kampen om livet med gode venner, lastebiler og jobb som han alt verdsatte så høyt, så ble hans siste turen til kapellet i Drammen.

15 av lastebilene hans, et par følgebiler og hans Harley Davidson og Chevy Corvette kjørte i kortesje bak likbilen. Lastebiler ble det også etter begravelsen, opp på "tomta" hvor strøkne vogntog stod oppstilt uten sørgende sjåfører sittende bak rattet, men sosialt samvær i verkstedet i stedet. For livet til Geir Arne var lastebiler, lastebilmiljø og lastebilvenner. Geir Arne var så positiv at han garantert havner på den rette siden - der oppe! Så pass på, dere sjåførene hans, at dere også vasker bilene oppå på taket nå. I tilfelle Andersen titter ned gjennom skydekket av og til.

Rart. Man sanser ikke helt at noen har gått bort. Før man oppdager at man selv sitter der, tårevåt. Fordi man nettopp har trykket "slett nummer" - nå Geir Arne - i sin egen telefonbok...  Rett før livet ebbet ut, som han levde så normalt som mulig og best mulig forsøkte å skåne sine kjære for det at han selv snart ble borte.

Og med sine nærmeste rundt seg, var dette noe av det siste Geir Arne sa før han tok på sin siste reise (med tillatelse fra familien): - Leit at jeg ikke fikk sagt hade til alle kameratene mine så dere må si unnskyld og hilse så mye fra meg…

Bjørn Magnussen, mangeårig bekjent

En av landets største lastebillegender har forlatt oss. © Håkan "Molle" Molin

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!