European Truck Platooning Challenge: Lastebiler i gåsetrekk mot Rotterdam
Straks kjøres det i kolonner med lastebiler ute i Europa, med en millimeterpresisjon som om det var politiets eskortetjeneste.
Men det er teknologien som tar seg av presisjonen. Og denne ligger bare noen få skritt foran det utstyret som allerede er operativt i nye lastebiler.
Les om European Platooning Challenge her.
Fra før har man jo overvåkning, adaptiv fartsholder, antikollisjonssystemer, mens automatisk styring er under testing på europeiske veier nå.
I øyeblikket er det derfor sammenkoblingen av bilene det jobbes med. Kontakt mellom bilene i kolonnen, kontakt med andre biler på samme vei, med infrastruktur, med internett.
Daimler hadde tidligere denne uken lansering på sitt videreutviklede system av Highway Pilot, som nå heter Connect i tillegg, på autobahn A52 nær Düsseldorf.
Tre biler var koblet sammen via trådløst nett (WiFi), og om vi tolker Daimler rett, også koblet til internett.
Nederlandsk initiativFra rett over påske kan man møte slike kolonner på veiene i alminnelig trafikk både i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia. Selve formasjonskjøringen skal visstnok kun skje på motorveistrekninger – og når forholdene tillater det.
Alle deltagerne i European Truck Platooning Challenge møtes i Rotterdam 6. april. Volvo og Scania kommer fra hver sin side av Sverige, MAN kommer fra München, Mercedes fra Stuttgart, mens DAF og Iveco kjører fra to forskjellige steder i Belgia.
Det morsomme her er at det ikke er lastebilmerkene selv som har tatt initiativet, men nederlandske myndigheter. De bruker dette som et påskudd for å markere at de holder presidentskapet i EU første halvår 2016. Og nederlenderne har jo ofte vært tidlig ute med transportinnovasjoner.
Tiltaket er ment å fremskynde innføring av såkalt platooning i Europa. Og det er kanskje ikke lenge til det blir en realitet heller.
Man kan gjerne se på det som en tidlig fase av selvkjørende lastebiler. For man bruker den samme teknologien, og man trenger bare løse noen av utfordringene for selvkjørende biler for å kunne ta det i bruk.
(Tankekors: Lovverket tilsier altså at det er skrekkelig farlig å ligge for tett opp til forankjørende. Men samtidig forventes man å håndtere at motorgående kjøretøy – som da representerer en relativ hastighet på 160 km/t på alminnelig norsk landevei – kan passere med få desimeters distanse.)
Er det interessant for Norge?Svaret er ubetinget ja. Og før du hopper i stolen: Nei, ikke nødvendigvis på landeveiene i distrikts-norge med det første.
Men det utføres et enormt transportarbeid på det sentrale Østlandet. Her vil man kunne dra stor nytte av et fungerende system.
Nå tenker kanskje de fleste automatisk på redusert luftmotstand som det store incentivet med platooning. Og i det flateste Europa har nok dette endel for seg. Og på noen få strekninger i Norge, som Oslo-Svinesund.
Men en vel så viktig besparelse er for det første reduksjon av plassen man bruker. Tre vogntog som er digitalt sammenkoblet kan redusere sin lengde i køen mot ned mot halvparten.
Og når disse vogntogene reagere som en enhet i køen, vil svinnet ved at hver enkelt sjåfør skal ha sin feilmargin reduseres tilsvarende.
Tenk deg for eksempel Drammen – Gardermoen i rushtiden om få år. Med litt flaks, eller gode systemer, vil det alltid være en kolonne å hekte seg på. Turen vil kanskje ikke ta så mye mindre tid, for selv om trafikken blir mer effektiv, er transportvolumet ventet å øke. Men turen vil gå svært behagelig, sikkert og billig.
Dette er platooning
Begrepet platooning kan på norsk best oversettes som å kjøre i tett formasjon. Og det er ingen nyhet. Det er brukt av hærførere i mange tusen år, av trekkfugler, av racerkjørere (om vi inkluderer slipstreaming i begrepet), og ikke minst av lagsyklister. Årsaken er enkel: Man kan i prinsippet spare masse krefter, energi og plass.
Når alle lastebilprodusentene snart skal fortelle sin prosent besparelse på dette, må det likevel leses med kritiske briller, for svaret er like elastisk som en gummistrikk. Det handler mye om hvilken referansefart, hvilke avstand og hvor mange enheter, og hvor stor andel av total reisevei. Og dessuten ikke bare om aerodynamikk, men også om koordinerte bevegelser og arealbruk og ulykkesprosent.
At potensialet for energibesparelse er stort, er imidlertid soleklart. Kanskje så mye som 40 prosent for alle deltagere i et optimalt totalsystem.
Det er kun en grunn til at det ikke platooning allerede er i bruk i alminnelig trafikk: Lovverket forutsetter at trafikanter ikke kan samarbeide særlig godt med andre trafikanter som kjører i samme retning. Derfor stilles det krav til at man holder en avstand som effektivt eliminerer gevinsten av formasjonskjøring.
