Erik Graarud er oppgitt over at det ikke er lov å bruke hodet, men at man tviholder på et firkantet regelverk i denne saken. - Det er snakk om timer fra vi mistet skiltet til det ble innlevert, sier han.

Graarud er oppgitt over myndighetene i denne saken.

- Vi har ikke rom for å bruke skjønn i slike situasjoner, sier Bjørn Uno Rogneby ved Jessheim trafikkstasjon.

Det er en tidlig morgen i midten av juli. Norge går på autopilot i sommerheten. Ved Øra i Fredrikstad rister Espen Graarud søvnen ut av kroppen og laster bilen. Han skal til Vormsund i dag der han skal losse og laste nytt lass hjemover.

Espen går ut av bilen og setter seg på en stein når bilen lastes med returlasset. Han pleier å sitte der og følge med lastingen.

Så registrerer han at skiltet på trekkvogna er borte. Det var da på plass ved lasting. Espen banner og ringer kontoret. Setter i gang letemannskaper. Kjører sakte på vei hjem og leter underveis.

Der, ved Tusenfryd, like ved tunnelen, ser han et skilt. Men han kan ikke stoppe der. Espen ringer sin far, Erik, som kaster seg i bilen og reiser til Oslo for å plukke opp skiltet.

Det ble bomtur. Det var ikke hans skilt.

Så går det noen dager. En dag dukker det opp et brev i postkassa. Skiltet var funnet samme dag som det var mistet og innlevert ved Jessheim Trafikkstasjon.

Krever omregistrering

Espen tropper opp med vognkort og alle papirer. Men skiltet får han ikke. Det er en hyggelig, men bestemt saksbehandler som forteller at bilen må omregistreres.

Det skal ikke koste ham noe.

Men det gjør det. Det koster faktisk ganske mye.

- Nå må jeg ordne med løyver, ID-brikke til havnene, bombrikke, forsikring, fergekort, leasingavtaler og alt det andre som hører med. Det er mye frustrasjoner og arbeid sier Graarud.

Jeg kan forstå at intensjonen er å verne oss dersom skiltene var stjålet. Men når jeg vet at jeg mistet dem under kjøring og så lenge skiltene blir funnet samme dag, burde det vel være rom for å bruke hodet? sukker Graarud.

Ikke rom for å bruke skjønn

- Jeg kan forstå frustrasjonen til bileier her, sier Bjørn Uno Rogneby ved Jessheim trafikkstasjon. Han vil jo få problemer med skriver og mye annet også, sukker han. Allikevel er det ikke noe vi kan gjøre i slike tilfeller. Det er bestemt fra høyere hold i vegdirektoratet og det er ikke rom for at vi kan vise skjønn i disse sakene, forteller han.

- Dersom skiltet ankommer trafikkstasjonen, må vi følge reglene og kreve omregistrering. Noe annet ligger rett og slett utenfor vår myndighet, beklager Rogneby avslutningsvis.

Kan eventuelt klage

I vegdirektoratet kommer vi heller ikke lenger med saken, selv om saksbehandleren vi tok kontakt med også forsto problemet. - Dette reguleres av en endring fra januar 2012 i forskriften om bruk av kjøretøy 25. januar 1990, nummer 92, §2,5 forteller Jon Terje Presthus i direktoratet. Han gjentar at meningen bak bestemmelsen er å verne bileier slik at han ikke får problemer dersom skiltene skulle vise seg å være stjålet.

- Vi skjønner at så kan være tilfelle dersom skiltene hadde vært borte en stund, og kanskje gjenfunnet et annet sted. Men når de blir funnet og levert samme dag, må det da være lov å legge egne vurderinger til grunn?

- Jeg kan ikke uttale meg om enkeltsaker, men generelt er det slik at først må trafikkstasjonen fatte et vedtak ut fra regelverket. Det er allikevel rom for å påklage trafikkstasjonens avgjørelse til oss, avslutter Presthus.

Slik står saken. I skrivende stund er det fortsatt slik at bilen må omregistreres. Heia Norge?

Skiltet var bare klipset fast, ikke skrudd fast som "i gamle dager". Det pleier å holde, men denne gangen ble det altså borte.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!