9

Bilder

Biltransport er tydeligvis ikke for hvem som helst. Her er en gjeng godt skolerte sjåfører fra Auto-Frakt i Trondheim. Fra venstre, Jahn Arild Øye, Mateusz Potrzeszcz, Tor Olav Fallan Iversen, Hansi Ljøkjel, Arvid Skånøy, Tomas Siska og Dawid Grejman. Marius Folde var ikke til stede da TM var på besøk.

Arvid Skånøy har bedrevet biltransport siden 1991, men har en sjåførkarriere helt fra 1976 å se tilbake på. I 1984 startet han sitt eget selskap og konsentrerte seg om termokjøring og massetransport en periode. Nå er selskapet hans rendyrket for frakt av personbiler.

I ryggen har han to solide oppdragsgivere i Trøndelag Lakksenter og Auto Transport Service (ATS), som han også er agent for i Midt-Norge.

Vi møter han og sjåførene på basen i Trondheim, like ved jernbanesporet der mellom 15 og 20 nye biler ankommer med tog fra Drammen hver morgen.

Jahn Arild Øye og transportkoordinator Hansi Ljøkjel tar seg av lossing og lasting av jernbanevognene.

De har begge lang erfaring med biltransport til og fra Østlandet og vet hva som kreves.

- De som skal begynne å jobbe med dette må ha grundig opplæring. Vi har en læretid på tre måneder her i bedriften. Mange fikser ikke denne jobben. Etter en måned må vi kanskje innse at biltransport ikke passer for dem, sier Arvid.

Hovedproblemet er skader. Med åtte nye biler på lasset er det meget kostbart om noe skades under transport.

- Mange sliter med å kjøre en biltransport skadefritt, selv etter mange år på annen type kjøring. Skader kan oppstå under lossing og lasting, men også under kjøring hvis bilene er feilplassert eller ikke tilstrekkelig sikret. Feillaster du en biltransport så den blir litt for tung bak på hengeren, er det som å kjøre en slange, forklarer han.

Da åtte trønderske bilforhandlere i 2002 besluttet å gå sammen om å etablere et av Norges største og mest moderne billakkeringsanlegg i Malvik, nord for Trondheim, økte behovet for transport og Arvid måtte bygge ut bilparken.

Sammen med ATS, sørger lakksenteret for nok å gjøre for de seks vogntogene i Auto-Frakt.

Den iøynefallende semien som Tor Olav Fallan Iversen kjører til daglig, har fullt opp med å frakte biler til og fra lakksenteret året rundt.

Lukket henger fra italienske Rolfo sørger for at bilene ikke utsettes for skitt og fuktighet på vei til eller fra lakkhallen.

Da vi besøkte Trondheim hadde han bilen full av Tesla. Ifølge Arvid kom kontrakten med elbil-leverandøren i stand som følge av den lukkede hengeren.

- Vi frakter bilene fra klargjøring til forhandler, der kundene får overlevert dem. I så måte er lukket transport midt i blinken, mener han.

Avdelingen for langkjøring sitter i en annen del av brakka under intervjuet. De snakker polsk, med unntak av Marius Folde, som tar seg av turene nordover til Mo i Rana og noen ganger enda lenger nord.

Arvid mener det synliggjør utfordringene bransjen står overfor. Færre og færre norske sjåfører vil kjøre langt. De polske sjåførene har vært her i mange år og gjør en utmerket jobb.

- Vi leverer hovedtyngden av bilene vi frakter mellom Koppang og Mo i Rana. Biltransport er en genial kjøring i forhold til mye annet. Vi laster 24 timer i døgnet og losser 24 timer i døgnet. Vi er ikke avhengige av noen andre enn oss selv. Det er fritt og fint, men kan også være litt skummelt, siden det er opp til hver enkelt å passe på kjøre- og hviletid, mener Arvid.

Trønderen tok hjem det første påbygget italienske Rolfo leverte i Norge allerede i 1999.

- Det sto mellom Rolfo og Kässbohrer denne gangen også. Taket fra Rolfo er hydraulisk og kan kjøres opp til 4,80 meter. Når bilene er lastet senkes taket og stanser automatisk av sensorer på lavest mulige høyde i forhold til lasten, mens Kässbohrer sine påbygg er låst på 4 meter.

Det ideelle ville være en kombinasjon av disse påbyggene, slik at man også hadde fått med Kässbohrer sin utskyvbare bakende, men taket var avgjørende da valget falt på Rolfo, forklarer Arvid.

Prosessen frem til handelen tok tre år. Nå har semien vært i drift i drøyt år uten problemer av noe slag.

Med ny henger, fulgte også ny bil.

Svingskivehøyde på 94 cm krevde at Arvid måtte investere i ny trekkvogn i tillegg.

Valget falt på Mercedes Actros 1848 4x2 med alt av utstyr som kan kjøpes for penger.

Flere merker ble vurdert, men ikke alle matchet kravet til svingskivehøyde.

Tor Olav er storfornøyd med sin nye arbeidsplass.

- Den gearer som en personbil, men om vinteren kjører jeg manuelt. Med toakslet bil må jeg være i forkant. Vi har montert sandstrøere og trekt bak svingskiven for å få mer trykk. Kjettingene ligger fortsatt nye og blanke i en pose inne i bilen, forteller han.

Da er utfordringene større for kollegene som laster i Drammen.

- Utfordringen i Drammen ligger i å se mulighetene og finne ut hvor man skal plassere de forskjellige bilene, både med hensyn til vekt, høyde og leveringsrekkefølge.

Første bud er å vite hvordan bilene ser ut, når du skal begynne å lete dem frem ut fra en lasteliste, sier Arvid.

Proffene laster på en liten halvtime, men Hansi forteller om sin første tur, der han brukte seks timer på lastingen.

- Kommunikasjonen var nok den største utfordringen da de polske sjåførene skulle læres opp. Heldigvis er de gode i engelsk og førstemann har bidratt til å lære opp de neste. Vi har som krav at de skal lære seg norsk etter hvert, noe de er godt i gang med.

En annen utfordring vi har er dieselen på bilene fra utlandet som vi henter i Drammen. Når det er 30 minusgrader i Østerdalen, kan det være interessant å få startet biler som skal losses hos en bilforhandler. I tillegg har alle bilene sommerdekk når de kommer til landet, avslutter han.