4

Bilder

-Jeg brenner virkelig for å gjøre hverdagen lettere for kreftsyke barn, og har samlet inn penger, leker og arrangert turer, slik at sykdommen skal bli litt enklere å leve med, sier Frode Sørensen.

Frode "Mr. King" Sørensen (58) sitter til daglig bak rattet på et vogntog, men det var en ren tilfeldighet at han ble yrkessjåfør. Faktisk er det mye i Frodes liv som kommer av tilfeldigheter. Som da han oppdaget Elvis, ble fagforeningsleder ved smelteverket i Sarpsborg, engasjerte seg i kreftsaken eller møtte legendariske Sam Phillips. Det som derimot ikke er tilfeldig er at jeg sitter og hører på Elvis Presley mens jeg skriver denne artikkelen.

Frode sa til meg under intervjuet; "Elvis har fortsatt den beste musikken den dag i dag"!

-Jeg var gæærn på skolen jeg, sier Frode, mens vi nipper til kaffekoppene våre.

-En gang kasta jeg ranselen gjennom vinduet på skolen. Jeg ville bare ikke gå der, derfor ble det fort praktisk arbeid på meg, minnes han.

Han begynte nemlig i læra hos baker Jenseg, og bakeriet ble omtrent som Frodes andre hjem. Men faren hans ville det annerledes. Han var nemlig ansatt på Pappen og mente at guttungen ikke måtte sløse bort livet i et bakeri. Det førte til at han begynte å jobbe der i 1970, og ble der i syv år.

-Deretter ble det diverse jobber i noen år, blant annet jobbet jeg som gartner, som stenlegger og i Statens vegvesen, men da jeg fikk tips om at det kunne være en ledig jobb på smelteverket (Hafslund smelteverk, red.anm.), møtte jeg opp der og spurte om jobb. Det ordna seg og der ble jeg faktisk i 17 år. Sammen med direktøren var jeg den siste som gikk ut porten da smelteverket ble lagt ned, forteller han.

Sosialt engasjert som han var ble nemlig Frode fort opptatt av fagforeningsarbeid og ble fagforeningsleder ved den tradisjonsrike bedriften. Men det skulle også bli en tøff utfordring, ikke minst fordi han begynte en "ryddesjau" for å bli kvitt en ukultur blant en del av arbeiderne.

Og når smelteverket ble truet av nedleggelse, var det Frode som sto i spissen og kjempet for arbeidsplassene, blant annet med flere besøk på Stortinget.

I en periode da han var permittert bestemte han seg for å ta bussførerkort. På den tiden fikk man jo da automatisk lastebillappen samtidig. Men dette skulle vise seg å være problematisk for Frode. Han strøk i teori hele ni ganger og var i ferd med å gi opp, hadde det ikke vært for at sjåførlæreren trodde på ham, og fikk ham til å gjennomføre en test. Det viste seg at han hadde dysleksi og flere av brikkene fra oppveksten falt på plass. Til slutt fikk han ta teoriprøva muntlig og besto med glans.

Han begynte å kjøre for Harlem Transport i Rakkestad, men etter hvert ble det behov for flere sjåfører med hengerførerkort og Dagfinn Harlem ville at han skulle ta dette.

-Jeg sa aldri i verden. Jeg hadde ikke råd til å prøve på dette og kanskje stryke på teorien gang etter gang. Men det var ikke snakk om å protestere. Harlem tok på seg å betale, og hengerførerkortet var i boks. Plutselig var bakerlærlingen fra Tune blitt vogntogsjåfør. Nå har han kjørt for Harlem Transport, eller Postnord som det heter nå, i 13 år og kan ikke få fullrost arbeidsgiveren sin.

-Mange jeg kjente mente at jeg bare kom til å holde ut i et par år som yrkessjåfør, jeg som begynte så sent i livet, men jeg stortrives. Hva jeg kjører er jeg ikke så opptatt av. Jeg sier bare at jeg er sjåfør hos Harlem Transport, gliser han.

En kveld i 1968 satt Frode inne hos naboen og hørte på Tony Prince på Radio Lux. Plutselig kom Elvis med "In the ghetto" ut av høyttaleren. Da var han solgt. Dagen etter tok han bussen til sentrum og oppsøkte radio- og tv-forhandler Børsand AS for å kjøpe plata.

-Den hadde selvsagt ikke kommet ennå, så jeg måtte bestille den. Og ikke nok med det; etter hvert fikk forhandleren beskjed om å holde av alt av plateutgivelser med "The King". Jeg hører fortsatt mye på Elvis, som jeg mener har den beste musikken, sier han.

Han har besøkt USA og Graceland to ganger. Sist i forbindelse med 15årsdagen for Elvis´død.

På en restaurant i Nashville kjente han igjen George "GK" Klein, en discjockey som hadde vært Elvis beste venn fra åttende klasse og til Elvis døde i 1977.

-Jeg gikk bort og spurte om jeg fikk sette meg ved bordet, der han satt sammen med fire andre. Litt forundret sa de ja til det og praten kom i gang. En av de andre karene var musikkprodusent. Han tilbød meg å kjøre meg rundt på en guiding i Nashville dagen etter. Som sagt så gjort, jeg fikk en veldig fin omvisning. Jeg husker spesielt at vi stoppet ved et hus og jeg fikk beskjed om at vi skulle se om Johnny var hjemme. Overraskelsen var stor da Johnny Cash åpnet døra og vi ble bedt inn. Jeg var "a good friend from Norway", minnes Frode, som hadde en halvtimes hyggelig prat med Johnny Cash.

-Og jeg som ikke engang liker musikken hans, legger han til med et smil.

På den samme turen fikk han også anledning til å komme inn på et Elvis VIP-arrangement på legendariske Peabody Hotel i Memphis.

-Jeg hadde med meg et stort filmkamera, og han som slapp meg inn sa at jeg måtte klare meg selv når jeg vel var inne. Jeg snek meg langs veggen, men snublet i noen ledninger til tv-kameraer og falt. Da jeg tittet opp hørte jeg en som sa "I´ll talk to you later". Det var legendariske Sam Phillips, eieren av Sun Studios jeg så opp på, sier Frode.

I lokalmiljøet er Frode godt kjent som en godhjertet person som har et brennende ønske om å gjøre noe for barn og ungdom som er rammet av kreft. Blant annet har han arrangert fotballturer for kreftsyke til Liverpool i England, han har skaffet til sammen 72 kunstverk til utsmykking av den nye Mor og Barn-avdelingen ved Ullevål sykehus, han har fått inn flatskjermer, PC-spill, og arrangert utflukter for kreftsyke barn og mye, mye mer. Men hvordan startet egentlig det hele?

-Det begynte med at jeg så et tv-innslag om barneavdelingen ved Ullevål sykehus. Dette var tilbake i 1994 og der på tv-skjermen så jeg en kreftsyk jentunge som gikk i gangen ved sykehuset. Langs gulvene lå det murpuss, og det hele så bare så trist ut at jeg reiste meg rett opp og sa; Disse barna skal jeg gjøre noe positivt for! Og siden den gang har jeg holdt på med det, forteller den engasjerte yrkessjåføren.

Han har mange gode og spesielle minner fra alt han har drevet med. En gang hørte han om en 18-åring i Kristiansand som lå på isolat med en alvorlig kreftdiagnose. Foreldrene hadde solgt alt de eide for å prøve å redde sønnen. Frode reagerte med å få banken til å skrive ut en sjekk på 20.000 kroner som han hadde stående på en konto der.

Sammen med sjekken tok han med seg en mobiltelefon og reiste til Sørlandet. Der fikk han treffe unggutten som lå dødssyk på isolat.

-Jeg ble kledd opp som et romvesen før jeg fikk slippe inn. Der ga jeg gutten sjekken og telefonen, og sa at telefonen er forhåndsbetalt så nå kan du ringe til foreldrene dine når du vil. Da så han på meg og sa "Hvem er du?". Da sa jeg at det ikke er så viktig, men når du blir frisk kan du ta kontakt med meg på nummeret jeg legger igjen, så kan vi treffes en gang, sier han.

To år etter ringte han Frode, og de gikk ut og tok en øl sammen. Han var frisk som en fisk igjen.

For sitt engasjement har han mottatt flere priser. Han ble blant annet Æresmedlem i UG-Østfold 2003 (Ungdomsgruppa i kreftforeningen avd. Østfold), han fikk SKB Prisen 2000 (Støtteforeningen Kreftsyke Barn), NOBAB Prisen 2000 (Nordisk forening for syke barns behov) og Norsk Fotballs Venner Statuett 1996. Videre har han vært nominert til Frivillighetsprisen.

Men heder og ære er ikke viktig for ham, det viktige er å samle inn penger og gaver som uavkortet går til de som trenger det.

-Jeg har ikke sansen for de store organisasjonene som har millioner på bok, og der mye går vekk til administrasjon. Innsatsen jeg har gjort er bare for å glede andre. For tiden har jeg ikke noen prosjekter jeg jobber med. Jobben må gå først, men jeg har tenkt til å fortsette med innsamlingene. Og jobben som yrkessjåfør stortrives jeg med. Nå har jeg akkurat giftet meg så nå drømmer jeg om å ta med meg kona og dra til USA igjen. Da må det selvsagt bli et besøk hos "The King", avslutter Frode "Mr. King" Sørensen, ildsjel, Elvis-frelst og yrkessjåfør.

Og Frode; Jeg hørte på "Elvis - The King and the country" mens jeg skrev denne artikkelen. Det funka fint!