For to år siden dukket Ronny Lindesteg plutselig opp i media her og der. - Jeg har bevisst kjørt en åpen linje mot media og organisasjonene, forteller han. Vi har mange felles mål og det skal ikke være vanskelig å få tak i oss, selv om vi sikkert kan være uenige om enkelte ting, synes Ronny.

For kort tid tilbake stoppet kontrollørene en kar med ekstra dieseltanker under tralla. Det var andre gang i løpet av kort tid. Mens den første kom tom inn i landet og fikk fortsette, hadde bil nummer to noen liter diesel i ekstratankene. Han måtte stå til tankene var spylt og rengjorte før han fikk komme videre.

Vi sitter med en følelse av at Ronny er effektiv. At han er litt "ordnung muss sein" og er vant til å måtte ta avgjørelser litt på rappen. Så betyr da også Ronny "rådførende leder." Men i dag har han god tid. Det står nemlig i kalenderen, må vite.

Sammen med tidligere politikollegaer kjører Ronny løp med en Golf. - Vi er med på Nordic Six Hour Cup i Sverige, forteller han. Det er åtte løp i sesongen for det som tidligere het Dressmann-cupen. Dette er en cup du kan være med i uten å være millionær, ler han.

Inn med en snus og med full kontroll over etatens kaffekanner. Nå skal det snakkes!

Nå som vinterdekkontrollene er over og dere ikke lenger kan legge utlendinger i kjetting, hva i all verden skal dere bruke tiden på da?

- Ja. Det. Altså. Det er akkurat det. Ronny setter armene i kors og heller opp en kaffe fra kannen han akkurat har konfiskert fra venterommet ved Svinesund kontrollstasjon. Nå sitter vi på etatens møterom i etasjen over og mesker oss med denne. Så kan de ha det så godt der nede, kontrollfreakene.

Vi lar ikke den stakkato-aktige begynnelsen lure oss. Etter 17 år i politiets hundepatrulje vet Ronny å være direkte nok til å få frem sine synspunkter. Det er noe trygt ved folk som er direkte. Man slipper å lure på hva de egentlig mener. Om det ligger noe bak. Man slipper den forferdelige tolkningen som tar sånn tid og som er mest egnet til å skape bekymringer.

- Vi skulle ønske at det var like stor fokus på trafikksikkerhet gjennom hele året. Ronnys svar avbryter tankerekken min. Han sitter godt tilbakelent i stolen. Mønstrer meg med blikket. Smiler.

- Dårlig skodde vogntog får vanvittig oppmerksomhet vinterhalvåret. De er like farlige om sommeren, men man tenker ikke like mye over det når man møter et 50-tonns vogntog med dårlige bremser en solskinnsdag. Det er ikke så synlig. Vi jobber med trafikksikkerhet hele året.

Ronny legger inn en posesnus og ser avventende på meg, før han selv fortsetter: - Allikevel, når vi snakker om vinteren: Jeg vet ikke om det skyldes regjeringsskiftet eller hva, men jeg synes det har vært en utvikling fra den klassiske strofen om at alle må stanses på grensa til flere konstruktive tiltak. Som nye regler om vinterdekk, forsøk med hjullås og liknende.

Tror neste vintersesong blir bedre

Vi kan ikke stoppe alle på grensa. Det er ikke plass. Dessuten har vi langt fra mannskaper nok. Derfor trenger vi flere verktøy. Jeg har tro på at neste vintersesong blir bedre. I dag kommer flere med uegnede dekk, men med fem millimeter. Jeg tror det blir krav om vinterdekk på hele vogntoget før neste vinter. Det blir enklere for alle å forholde seg til.

- Men M+S-merkingen er vel bare tull?

- Vi har opplevd MS-dekk som er knallharde, altså. Men så lenge merkingen er i orden fra produsenten, er det ok. Selv om vi gjør oss våre tanker.

- Verktøy for å brenne inn disse to bokstavene kan kjøpes på nettet. Har dere kommet over noe hjemmebrenning i vinter?

- Vi har sett flere hjemmelagede merkinger i vinter, men det er lett å avsløre. Merkingen brennes jo inn i dekket. Det står ikke ut.

Ønsket personlig utvikling

At Ronny stammer fra et sted rundt Sogn og Fjordane er hevet over enhver tvil. Det er litt Navarsete over måten han prater på. - Jeg er fra Lærdal, men det er ikke godt å høre lenger, hevder hovedpersonen i et tonefall som avslører at han selv mener dialekten er utvasket. Ham om det.

Vi skal ikke motsi ham. Mens vår egen fedme nær har brakt kroppsspråket vårt til taushet, er det en veltrent herremann som sitter i stolen foran oss. Fire, fem ganger ukentlig trener han "litt styrke og utholdenhet."

Ronny Lindesteg er født i 1972. Sammen med kona Peggy har han tre barn. Jobben som faggruppeleder i utekontrollen for tunge kjøretøyer hos Statens vegvesen region øst fikk han i januar 2012. Han ønsket personlig utvikling etter årene i politiet og så seg om etter nye veier. - Det tok litt tid før jeg skjønte organiseringen her, ler han.

Seksjonen tilhører ingen områder for å si det sånn. Vi har fire grupper. Det er Nord-Vest, Nord-Øst, Utekontroll Foretak, og oss som gruppe Sør - som har ansvaret for tungbil kontrollene i Østfold, Follo, Asker og Bærum og Oslo. Halvparten av mitt mannskap er her og halvparten er på Taraldrud.

- Og nå er du også i gang med en master i ledelse. Hva handler masteroppgaven om?

- Fryktkultur i politiet. Om fenomenet der polititjenestemenn er redd for å si i fra om kritikkverdige forhold. Om frykten for at det kan påvirke bl.a. karrieren.

- Du har altså ikke gitt helt slipp på politiet?

- Joda, jeg trives veldig godt her jeg er nå, og har ingen bestemte planer fremover.

Ronny er litt X-files

Vi ser ingen grunn til å mistro ham. Ifølge kollegaene er han også en god sjef. Selv om kontrollørene på Taraldrud var litt "gærne" på kontrollørene på Svinesund fordi de hadde tatt sjefen fra dem og vica versa. Nå er de enige om at Ronny er litt som X-files. Alle har hørt om ham, men ingen ser ham.

- Haha, men nå har jeg blitt flink. Mandag er jeg på Svinesund og tirsdag finner du meg på Taraldrud. Det er fast. Jeg har booket det i kalenderen i lang tid fremover. Ronny ler kort og mønstrer meg med blikket igjen. Så ser han ned. Telefonen hans ringer. Han gir den et kjapt blikk og slår på lydløs.

- Hvordan er egentlig samarbeidet mellom etatene?

- Ja, for å snakke for min gruppe har vi et godt samarbeid med bla UP. Spesielt med tungbil patruljen (tidligere Miljøpatruljen) De er ofte med på kontroller. En gang i måneden har UP, Toll, vi og Hafslund trafikkstasjon felles kontroll. Dermed får vi mye kompetanse og myndighet samlet på en plass.

- Savner dere myndighet de gangene dere er alene?

- Det er endel saker vi må kontakte politiet på. Jeg skulle ønske vi kunne få foreleggsmyndighet i enkelte saker -eller at forholdene ble gebyr belagt i stedet for forelegg.

Vi kan for eksempel skrive ut saftige overlastgebyr - jeg tror vi har vært oppe i 117.000,- i ett tilfelle - men vi kan ikke skrive ut et forelegg på, la oss si, 8000,- for et brudd på kjøre- og hviletid. Det må politiet gjøre.

Dessuten kunne jeg tenkt meg å få tilbakeholdsrett til trafikkgebyrene var betalt for de som ikke har bopeladresse i Norge. Det er konkurransevridende når sjåfører fra land vi ikke har inndrivingsavtale med bare kan kaste sine gebyrer for dårlige dekk.

Ved overlast kan vi holde dem igjen, men ikke når det gjelder trafikkgebyr. Ronny rister på hodet. Kikker uinteressert på telefonen som nå vibrerer stille på bordet.

Skjenker opp i mer kaffe. Setter seg tilbake i stolen igjen med armene i kors. Vi sitter med en følelse av at Ronny er effektiv. At han er litt "ordnung muss sein" og er vant til å måtte ta avgjørelser litt på rappen. Så betyr da også Ronny "rådførende leder." Men i dag har han god tid. Det står nemlig i kalenderen, må vite.

Mannen bak begrepet "symbolsk last"

Da TransportMagasinet første gang pratet med Ronny Lindesteg, i desember 2012, nevnte han utviklingen om at utlendingene kom over grensen med stadig mindre gods. Godset som rullet inn, kunne vært fraktet på en tredjedel av bilene, hevdet han og spekulerte i om det kunne ha noe med å ha internasjonal last inn for å drive kabotasjekjøring i Norge. Lindesteg og kollegaene på Svinesund var de første som brukte begrepet "symbolsk last". Nettopp dette intervjuet ble gjenstand for debatter og begrepet medførte tilslutt en regelendring i lovverket. I dag er det ikke tillatt med kabotasjekjøring med nettopp "symbolsk" last.

Hva tenker han om at han faktisk er opphavet til en regelendring?

- Det er ikke mye du skal ha på bilen før det er ok. Myndighetene gir jo et signal, men det har ingen annen effekt enn at man må være litt mer kreativ.

Ronny synes altså ikke dette er så mye å ta imot kreditt for. Det var dumt, vi hadde tenkt å lage et stort poeng ut av dette. Nå får det bli med denne bisetningen.

- Det blir hevdet at bare amatørene blir kabotasjetatt all den tid man enkelt kan lage seg et fraktbrev på egenhånd eller ved hjelp av en speditør. Hvorfor sjekker dere ikke fraktbrevene bedre ved mistanke om ulovlig kabotasjekjøring?

- Det er sammensatt. For det første har ingen ennå utført kabotasje når de ruller over Svinesund. Dessuten har vi ingen myndighet til å gå inn i hytta og ransake dem. De gir oss jo uansett bare det siste fraktbrevet når vi ber om dokumenter, selv om det kanskje er sjåførens syvende tur.

Dessuten - og det er kanskje som å banne i kirka, men vi er mest opptatte av trafikksikkerhet. Litt stygt sagt så er ikke ulovlig kabotasje trafikkfarlig, og vi har krav om å luke ut verstingene i trafikken. Det er dette som står i panna vår når vi er på kontroller.

- Jeg forstår godt seriøse transportører som sliter med ulovlig kabotasjekjøring fra useriøse konkurrenter, men jeg føler også at dette med kabotasje kanskje får litt mye fokus. Noen tror jo at enhver utlending kjører ulovlig. Slik er det ikke.

Stanset "Thon-transporten"

- Men du jaget egenhendig ut en gruppe kontrollører på kveldstid for å sjekke en spesialtransport, den såkalte "Thon-transporten" for en tid tilbake? Det gikk jo på bl.a. ulovlig kabotasje?

- Ja. Vi tar det naturligvis på alvor og dette tilfellet er et godt eksempel på hva vi kan få til når vi står samlet. Det var også greit å få en avklaring på denne transporten, ellers ville det ha fulgt oss som et dårlig eksempel fremover. Her jobbet både NLF, TransportMagasinet og vegvesenet sammen. Det er sikkert mange som mener vi burde prioritert slike kontroller mer, men vi har også et kapasitetsproblem. Ronny ser ut av vinduet på plassen utenfor. Selv om det ikke har vært noen kontroll i dag, står det mange biler på plassen.

- Blir det snart døgnåpent her da? I dag slukker jo lysene 15.30 og mange venter til det er fritt frem før de krysser grensen? Samferdselsministeren fortalte i spørretimen for noen uker tilbake at han ville jobbe for nettopp døgnbemanning på grensen.

- Vi håper det, men vet ingenting ennå. En annen sak er altså selve plassen her. Den er ikke stor og fylles kjapt opp ved kontroll. Dermed må vi avblåse videre kontroll til vi har ledig plass igjen. Av og til kan det ta tid.

- Det står 8-10 biler her nå?

- Ja, slik har det blitt. Det er en trend at bilene står lenger. Ingen later til å ta ansvaret for sjåførene lenger og stadig flere kan bare sitt eget morsmål. Dermed tar det lang tid før de kommer seg videre. Ronny sukker. Altså; først må vi forklare sjåføren gjentatte ganger hvorfor han er stoppet. Deretter flyr sjåføren ut og inn til oss med telefonen foran seg og sier "Talk with boss, my boss, my boss". Ronny rister på hodet igjen. Så kommer speditøren inn i bildet. Tilslutt også mottaker av godset. Tilsammen kan i verste fall én kontroll av étt vogntog legge beslag på en mann hele dagen. Vi må jo ta de på alvor også. Gi dem servicen de har krav på. Men det er ikke enkelt altså. Dette problemet bare øker. Vi får ikke bukt med det.

- Prøver de taktikk for å la dere slippe dem? Slite dere ut slik at de tilslutt får kjøre videre?

- Nja, noen mener det. Kanskje i noen enkelte tilfeller.

Ronny er varm i trøya nå. Det blir ikke kjedelig på Svinesund. Det er sikkert.

Kan ikke være hobbyverksted

- I tillegg er det de som gjør reparasjoner her som de ikke har tillatelse til. Ser du han på rulleprøva nå? Varebilen som står ved siden av, har verktøy og mekanikere. De skrur på bilen frem til den går gjennom bremsetesten. Dette er et stort firma med egne mekanikere.

Men hvor skal vi sette grensen? Vi kan ikke ha et hobbyverksted på plassen her. Det har noe med sikkerhet å gjøre også. Nå har vi blitt strenge på at vi skal ha papirer på at feilene blir utbedret av et verksted. Men du vet, jeg tror det har noe med mentaliteten i landene de kommer fra også. De er vant til å ordne selv for å spare penger.

Hadde du sett for deg noe slikt da du begynte her?

- Jeg har fått innsyn i en verden jeg ikke var klar over. Det har jeg. Det som har overrasket meg er faktisk den enorme entusiasmen blant kontrollørene. De har en imponerende kunnskap og kompetanse. Mange brenner for trafikksikkerhet.

- Det er lite nazi-tendenser?

- Jeg må si vi har en god kultur. Jeg synes det er bra å ha fokus på det som er bra for sikkerheten. Men det er kanskje en kulturforskjell på de som er i en hall hele dagen og stort sett har formelle krav etter fingerspissene.

Vi er ute og kontrollerer hele tiden. Det blir to forskjellige ting. Vi driver med dette og blir gode på det. På den andre siden er det nok noen av dem i hallene som synes vi her ute er litt slappe igjen. Jeg synes det er viktig å se det store bildet. Du blir ikke stående med ødelagte parklys. Men blir du tatt på større ting, hektes jo dette på også.

- Du bor i Lillestrøm og pendler altså til Svinesund og Taraldrud. Hender det at du ringer og varsler noen om du ser et mistenkelig vogntog der du farter forbi i privatbilen?

- Jeg er nok litt av da. Men enkelte av oss gjør det. Vi har noen som patruljerer etter tips. Og det kan du godt skrive. Vi har tatt flere med overlast på tømmer. Altså - når bransjen har presset igjennom 60 tonn, men fortsatt kjører med overlast. Hva er poenget da? Der ødelegger bransjen litt for seg selv, synes jeg. Ronny ser oppgitt ut.

Råtass?

Om man slår opp Ronny Lindesteg på facebook, dukker det opp et uformelt bilde samt navnet Ronny "Råtass" Lindesteg.

- Hvorfor Råtass?

- Nei, altså. Hahaha. Du har sjekket det? Ronny ler, snur seg i stolen for å kjøpe seg tid mens han sannsynligvis vrir tankene på hvordan han skal svare seg ut av dette.

- Det var det første jeg ble spurt om da jeg begynte her, ender han opp med. Det er egentlig bare et kallenavn fra ungdomstiden, uten at jeg husker hvordan det oppsto. Det er ingen bestemt episode jeg kan henge det på, iallefall.

- Det er også bilder av en hund eller to der?

- Hunder har vært en livsstil. I dag har jeg bare to små bikkjer. Det er en Jack Russel og en Boston terrier. - Det er nesten ikke hund i forhold til hva jeg har hatt, vet du, disse selskapshundene, ler han lettet og sikter til årene som hundefører.

Vi lar ham slippe av kroken alt for lett. Vi vet det. Det ligger nok en historie bak "råtass" vi aldri vil få vite.

Men så er han altså sterkere enn oss.

Det er helt greit, så lenge han også er sterk nok til fortsatt å luke ut verstingene på veien.

Ronny Lindesteg er født i 1972. Sammen med kona Peggy har han tre barn. Jobben som faggruppeleder i utekontrollen for tunge kjøretøyer hos Statens vegvesen region øst fikk han i januar 2012.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!