Gunnar Johanssons & Co AB har aner tilbake til 20-tallet.

-Jeg vil ikke ansette billige østeuropeere eller benytte meg av bemanningsselskap for å bli "billig nok". Vi skal kunne snakke med våre sjåfører, sier Gunnarsson.

Du kan ikke ha unngått å se dem, bilene til det velrenomerte svenske transportselskapet Gunnar Johansson & Co AB fra Hamburgsund. De har kjørt veldig mye på Norge, spesielt i ASG-tiden, men også i DHL-systemet. Bilene er lett gjenkjennelige med en logo i form av en selskute på dørene. Har du sett bilene så har du kanskje også tenkt over at det blir stadig færre av dem på veiene. Det er dessverre en helt korrekt observasjon. Trykket fra billige østeuropeiske transportører og sjåfører er i ferd med å knekke den gamle familiebedriften, som har aner tilbake til 1920-tallet. I dag er det Gunnar Johanssons fire barnebarn som eier Gunnar Johansson & Co.

Bedriften har vært kjent for å holde høy standard på så vel utstyr som når det gjelder sjåfører. Blant annet er alle sjåførene hjemmehørende i kommuner i Norra Bohuslän, først og fremst fordi man ønsker at samtlige sjåfører snakker svensk, men også fordi bedriften ønsker å bidra med å skape forutsetninger for at nærmiljøet skal kunne leve året rundt.

Oppmerksomhet

Holder man til med lastebiltransport og i tillegg har tilhold i den stille og rolige tettbebyggelsen Hamburgsund nord for Uddevalla, så skal det mye til å få oppslag i media. Men i fjor våres endret det seg kraftig. Daglig leder Bengt-Ove Gunnarsson fikk oppslag i både TV og lokalaviser etter at han varslet samtlige sjåfører om oppsigelse. Begrunnelsen var at de ikke lenger var konkurransedyktige på pris, og blant annet mistet kjøring hos DHL fordi de var for dyre. I et intervju med avisen Bohuslänningen er han klar i talen. "Problemet er ikke at godset forsvinner, men at de sier vi er for dyre. Store selskap innen transportbransjen, deriblant DHL, tar i bruk lavlønte sjåfører fra blant annet Øst-Europa, for å presse ned prisene", sa han.

Det ble det oppstyr rundt. Han satte fingeren på problemet, allikevel er antall sjåfører nå kraftig redusert.

-Det er svenske transportselskaper som ansetter lavlønte sjåfører fra Øst-Europa. Vi er ikke interessert i å gå den veien. Vi er kanskje gammeldagse, men vi vil ikke benytte bemanningsselskap eller billigsjåfører fra øst. Vi vil kunne snakke med våre sjåfører, sier Bengt-Ove Gunnarsson til TransportMagasinet.

For halvannet år siden hadde selskapet 65 lastebiler og ca. 70 ansatte. 45 av lastebilene gikk for DHL. Rett før jul var antallet lastebiler redusert til 18, mens det var 28 ansatte i selskapet. Nå er antallet ansatte ytterligere redusert.

-Hos DHL har vi nå bare 10 biler inne, men vi har til gjengjeld klart å skaffe oss nye kunder. Riktignok har vi bare garantert våre ansatte jobb ut året, men jeg regner med at vi kan beholde omkring 14, kanskje noen fler, etter nyttår. Vi har trofaste ansatte. En av sjåførene våre har jobbet her i 41 år, legger han til.

Trappetrinn

Gunnarsson synes han merker at trenden med billigst mulig transport er i ferd med å endre seg, men han tror det tar tid. Flere etterspør nå sjåfører som kan svensk, ikke minst gjelder det på anleggsområder.

-Det kan koste store penger om et vogntog som skal levere på en byggeplass kommer for sent fordi sjåføren ikke er kjent og kan språket. Jeg tror dessverre at transportkjøperne ikke alltid ser hele regnestykket. Hva blir totalkostnaden hvis godset blir forsinket eller skadet? De ser bare isolert på transportprisen. Den trenden må vi klare å snu eller så har vi ingenting igjen, sier han hoderystende.

Med kontor, verksted og lager i Hamburgsund befinner selskapet seg i et meget maritimt miljø. Derfor sammenligner han det som nå skjer med sjømannen.

-Tidligere begynte man som dekksgutt og kunne gå gradene helt opp til kaptein. I dag er det ingen svenske som går gradene lenger. Skipsfarten har svenske offiserer, mens mannskapet er fra Filippinene. Slik ser det ut til å gå med transportnæringen også, sier han.

Det vi trenger i denne bransjen er litt fransk blod, litt samhold, mener Gunnarsson, som synes problemene får alt for lite oppmerksomhet hos politikere.

Spesialisering

Gunnarsson tror ikke det lenger er mulig å tjene penger på å transportere vanlig gods fra A til B, slik som tidligere. Mange av utlendingene har jo like bra utstyr som de svenske transportørene, og da er det bare sjåførene man kan bruke i konkurransesammenheng. Derimot har han tro på spesialisering.

-Vi har en bil som går fast på Norge med dører for en leverandør. De vil ikke shoppe billigtransport fordi de vil være sikre på kvaliteten helt til byggeplassen og litt til. Der bruker vi en lastebil med spesialpåbygg, hel sideåpning, åpningsbart tak og kran. Vi må få flere vareeiere til å tenke slik, forteller han.

Da søsknene overtok driften av Gunnar Johansson & Co bestemte de seg for å klare seg med friske penger. Det som var opptjent fra før, skulle få stå urørt. Den filosofien har de klart å leve opp til i mange år, men nå ser det ikke ut til å gå så lenge til.

-Tenk, vi har ikke kjøpt en ny bil på fire år nå. Så usikkert som alt er så har man jo ikke lyst til å finansiere opp et vogntog til flere millioner. Vi har fundert på om vi skal satse på noe annet enn transport, men det er ikke så lett. Transport ligger i blodårene våre. Jeg tror ikke vi kommer til å være et spesielt stort transportselskap i framtiden, men håper vi skal kunne drive videre innen mer spesialisert transport. For vanlig godstransport ser framtiden for svenske transportbedrifter mørk ut, avslutter Bengt-Ove Gunnarsson, daglig leder av Gunnar Johansson & Co AB i Hamburgsund.

Transportselskapet som nekter å være med på den negative spiralen innen transportnæringa. Det står det respekt av!

I fjor våres hadde selskapet 65 ansatte, etter nyttår er antallet redusert til 14! På gården står det mye bil uvirksom.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!