To kjettinger uten pigg var det som fantes i vogntoget. Ingen passet til hjulene. © Foto: Erik Juhani Martinsen

Litt utpå tirsdagen kunne gutta på Redningsverket fortelle at man var i ferd med å bytte dekk på både tralla og trekkvogna. Med noen kjettinger på plass, er det dermed bare for sjåføren å fortsette.

Det er tirsdag morgen. Vi vet at Dinotrans-sjåføren som kvelden før fikk kjøreforbud i Drøbak har tilbragt natten godt sperret inne i bilen på Redningsverkets tomt. Her skal ingen ut før dekk og kjettinger er i orden.

Det snør godt når vi nærmer oss bilen. Vi er spente. Vil han snakke med oss?

Dinotrans sine filippinske sjåfører møtte stor hets da det ble kjent at de ble fløyet inn fra Filippinene og satt i transport på luselønn. Åpne facebookgrupper der sjåførene postet bilder som familien kunne se hjemme, ble så bombarderte med rasistiske ytringer at de måtte stenges.

Filippinske sjåfører på slavelønn kan du lese mer om HER

Svaret får vi raskt. Sjåføren vil ikke prate med oss. - I am sorry Sir, i can not talk. Call my boss. Ber han. Høflig, men avvisende. Han virker... redd? Blikket hans går fra journalistblokka til kamera-vesken. Kaller meg "Sir" igjen.

Jeg forstår frykten. Han har tydelig fått sine retningslinjer.

Jeg forklarer at han ikke trenger å fortelle noe om Dinotrans, men kanskje kunne vi fått noen minutter og pratet litt om ham? Om hvordan det er å tilbringe tiden i snødriv med primusen som eneste venn mens familien er på andre siden av verden?

Les også: Takk Gud for denne jobben

- No Sir, Sorry, Sir. I cannot. Han smiler og trekker seg akkurat så langt inn i setet han kan uten å være uhøflig.

Intet intervju her altså. Jeg trekker pusten, forklarer at jeg respekterer det. Ingen bilder av ham, ingenting som kan sette jobben hans i fare. Jeg putter blokka i jakka og legger fra meg kameravesken på bakken.

Om han har vært her lenge?

- Five months.

- In Norway?

- No, no. In Germany and Sweden. First time in Norway. Han ser ned. Vil jeg skal gå. Det vil jeg også, men jeg er også nysgjerrig. Når skal han hjem? Har han barn? Hva tjener han? Hva er hans side av historien?

Han har barn. Tre døtre. De ser han igjen i september. Han håper sjefen er fornøyd med kjøringen hans, ellers må han forsøke å få seg jobb i Saudi. På Filippinene kan han bare glemme å forsørge barnas skolegang, sier han og tillegger at han savner dem. Engelsken er dårlig, men akkurat det siste går greit å forstå.

Jeg går. Jeg har ikke noe her å gjøre og strekker vi det lenger, kan han sannsynligvis glemme denne jobben. Det spørs om nestemann i køen gjør det noe bedre. Sannnsynligvis ikke. Det er ikke første gang Redningsverket har berget fllippinere som har spinnet på flatmark.

Les også: Bryter med Dinotrans

Enkelte av disse er livsfarlige i trafikken. Gutta på Redningsverket fikk selv erfare at hjulene på denne hengeren låste seg og at tralla slang ut, selv om farten ikke var mer enn 5 km/t.

Kanskje burde sjåføren sagt nei til jobben med toaksla trekkvogn, utslitte dekk og ikke fungerende ABS på tralla.

Det blir litt for enkelt. Filippineren gjør bare det vi alle ville gjort i samme situasjon. Han har ikke annen jobb og ikke noe NAV han kan gå til.

Om vi kaster denne fotsoldaten ut av landet, har ingen betydning. Det er systemet som må taes, ikke enkeltindividene.

Så lenge enkelte tjener godt på å bryte lover og benytte alle smitthull og gråsoner, vil denne praksisen fortsette. Det er rett og slett for lønnsomt. Sorry Sirs.

Les også: Nå er østeuropeerne for dyre

Bilen skulle til Neraal Maskin i Drøbak, men måtte ha bergingshjelp for å komme opp den lille bakken på industrifeltet. © Foto: Erik Juhani Martinsen

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!