- I vinter fikk jeg høre at Marine Harvest på Herøy nå forlanger treakslete biler, og at de ikke laster toakslete. De har tatt litt grep, men dekkene må uansett være egnet for vinterføre, mener Arnt Ove Brattbakk. Han utfordrer fiskeeksportørene og myndighetene til å sikre veiene våre når vinteren nå står for døren. - Jeg kommer ikke til å berge vogntog som ikke er skodd for vinter uten at andre tar ansvaret, sier han.

Vraket av den litauiske trekkvognen står fortsatt i Mosjøen. At sjåføren slapp unna med brukket arm etter 70 meter med rundkast ned en steinur er ufattelig. Trolig tok skaptralla full av laks av for de verste slagene.

Her vinsjes bergingsbilen opp til veien igjen. 100 meter wire måtte til for å rekke ned. © Foto: Tove Brattbakk

Forhjulene som etter bilbergerens mening forårsaket ulykken. Sommerdekkene var heller ikke M+S merket, så vidt vi kunne se.

Fortsatt venter den sindige helgelendingen på oppgjør for bergingsoperasjonen siste dagen i mars 2012, der han i tillegg til en litauisk laksetrailer måtte berge sin egen arbeidsplass.

Forsikringsselskapene krangler om skyld og 5. - 7. november møtes partene i retten. Tungt.no vil være til stede i Sandnessjøen mens saken pågår.

- Etterforskingen viser jo at litaueren bremser mens jeg sleper han. Det ser vi på filmen. Hvorfor han bremser vet vi ikke. Sjåføren er fortsatt ikke avhørt. Han ble sendt hjem med brukket arm etter en uke på sykehus. Jeg har ikke snakket med ham etter ulykken, forteller Brattbakk. Vi møter ham på bilverkstedet han driver i Mosjøen.

Hvorfor?

Det er nesten flatt der ulykken skjedde, ved Leirosen på rv. 78, men veien heller litt mot kanten. Brattbakk hadde vinsjet laksetraileren opp bakken og skulle bare dra vogntoget 10-15 meter lengre frem for slippe forbi trafikken da det utenkelige skjer.

- Plutselig kjenner jeg det blir et stopp i bilen og jeg ser i speilene at han går rett til høyre. Han blir borte i venstrespeilet og kommer frem i høyrespeilet. Så ser jeg den legger seg over. Hvordan jeg kom meg ut av bergingsbilen er vanskelig å svare på, det var en ren refleks. Jeg merket at bilen gikk bakover da jeg åpnet døra. Men det store spørsmålet er hvorfor han bremset. Det er jo flatt og han kjører selv, undres bilbergeren.

Laks

Ulykkestraileren hadde lastet laks hos Marine Harvest på Herøy da den kjørte seg fast på nullføre i bakkene mellom Sandnessjøen og Mosjøen. Dekkutrustningen var så som så. Mønster var det nok av, men forhjulene var rene sommerdekk med rullemønster.

- Mønsterdybden var grei, men et rent sommerdekk er ikke til å kjøre med på nullføre.

Selv om det kanskje står M+S på det så bør det være seipet.

Sommerdekk

Han hadde bare en kjetting og den var spunnet i stykker. Sjåføren ristet på hodet og ga uttrykk for at han ikke hadde fler, men da vi berget hengeren senere, så datt det ut full pakke med nye kjettinger i plomberte poser. Han ville nok ikke bruke dem for da fikk han ikke levere dem tilbake. Drivhjulene var seipet og mønster i, men fremme var det bare sommerdekk. Han hadde ingen styring, fastslår Brattbakk.

Filmet

Med tanke på forsikringsoppgjøret og den kommende rettssaken, var det en guds lykke at utforkjøringen ble filmet. Hobbyfotograf Gunn Iren Johnsrud sto i køen og ventet på at vogntoget ble vinsjet opp bakken mens hun filmet og fulgte etter til fots da den verdensberømte utforkjøringen plutselig var et faktum.

Nå blir filmen et viktig bevis for bilbergerens advokater i rettssaken.

Oppgjør

- Det blir en sak mellom meg og den litauiske sjåføren. Mitt forsikringsselskap mener han bør dekke dette. Jeg fikk heller ikke det oppgjøret jeg skulle hatt for bilen min og enda har vi ikke fått gjort opp bergingen på den andre bilen. Ingen har fått oppgjør i bergingssaken enda. Selskapet i Litauen mener dette skal gå på mine forsikringer, mens mitt selskap mener han var skyld i ulykken. Marine Harvest som eide laksen er også interessert i å få dekket sine tap. Jeg mener uansett at skal du hit til landet, så må du være skodd for føret, sier Brattbakk.

Satt ut

Vi spør hva han tenkte da han skjønte hva som var i ferd med å skje?

- Jeg ble litt satt ut, men lurte egentlig mest på hva som hadde skjedd. Det var voldsomme krefter i sving da det raste nedover. Det satt jo et menneske inni der. Og så den lyden. Den husker jeg nok lenge. Det var så utrolig at det hele ble filmet. Uten den filmen ville vi aldri fått vite hva som hadde skjedd, at han faktisk bremset.

Grunnen til at jeg ikke koblet fra på toppen av bakken, var at det kommer en bakke til der jeg visste han ikke ville komme opp. Praksis er uansett å stanse for å slippe forbi trafikken før vi kobler fra. Det var i den forbindelse det skjedde.

Defekter

Sperra på det litauiske vogntoget virket heller ikke. Jeg greide ikke dra den i utgangspunktet, så jeg måtte vinsje den opp hele bakken.

Han hadde ingenting å hjelpe seg med på glatt føre. Det høyre dragøyet var også ødelagt, så jeg måtte ta i det venstre. Vanligvis bruker vi begge med en dragbjelke og wire imellom for å dra på midten, men det var ikke mulig.

Skal en være etterpåklok burde jeg kanskje koblet fra når vi kom på flata, men litt av problemet er at disse sjåførene ikke snakket et språk så vi kan forstå hverandre. De står bare å hipser på skuldrene og aner ikke hva vi sier.

Opprydningen

Så fulgte jobben med å berge de to vrakene. Hvordan løste du det?

- Vi fikk hjelp fra Falck i Mo i Rana. De kom med to biler og så hadde vi vår egen gamle. Vrakene lå 70 meter nedenfor veien. Vi brukte 100 meter wire for å nå dem. Vi måtte ned med gravemaskin for å dele alt fra hverandre, samtidig som vi laget en vei ned ved siden av en åker, som vi brukte til å få vrakene opp på veien igjen.

Det er uten tvil den mest kompliserte bergingsoperasjonen jeg har vært med på.

Artikkelen fortsetter under videoen.



Glad jeg var alene

Men det var litt godt også å få berge sin egen bil når først ulykken har skjedd. Få sett hvordan det ser ut. Litt spesielt er det jo å rydde sin egen arbeidsplass ut av ei steinur, men jeg er glad jeg ikke fulgte med nedover selv, eller hadde noen med meg i bilen.

Stort sett pleier vi være to mann, for vår egen sikkerhets skyld. Isåfall hadde nok ikke den andre berget seg. Sønnen min pleier ofte være med på slike jobber. Jeg er veldig glad han ikke satt på denne gangen.

Jeg mener jeg gjorde denne jobben som jeg har gjort alle andre. Det har aldri vært noe problem før, sier han ettertenksomt.

Dagen etter var han på jobb igjen og kjørte forbi ulykkesstedet for å hjelpe en brøytebil.

Fokus

I ettertid syns han det egentlig ble litt i overkant mye oppmerksomhet etter den famøse ulykken. TV og media over hele verden viste dramatikken fra en norsk vintervei.

- Det er uansett greit å få det frem hva vi sliter med her oppe. Utlendinger og dårlige dekk.

Krangel om betaling, og egentlig alt som ikke er i orden hos mange utenlandske vogntog.

Det var fokus på problemene noen uker og så var alt tilbake til det gamle, men saken er ikke ferdig for min del i og med rettssaken, oppsummerer han.

Setter ned foten

Hva har du lært av denne saken?

- Man vet jo i ettertid at det bare er å få politi eller Statens vegvesen til stedet før man begynner å dra i dem, når de er så dårlig skodd. Så får man dokumentert det.

Jeg tror det er det som må til. Jeg berget en annen bil sist vinter som var så dårlig skodd at den ble parkert av politiet i Hattfjelldal til han hadde skaffet nye dekk, forteller Brattbakk.

Også den saken havnet i media. Med politiets velsignelse ble vogntoget måket inne i en snøhaug til det hadde skaffet nye dekk og gjort opp for seg.

Effekt

- Slikt har kanskje litt effekt, men jeg tror at den effekten virker bare der og da.

Jeg hadde håpet at ulykken min ville satt mer fokus på problemet, for jeg er jo langt fra den eneste i Norges land som plages med disse som er dårlig skodd og som bare blir sluppet videre. En ting er risikoen med å berge dem, noe helt annet er å møte dem langs veien.

Denne gangen var det min bil som gikk utfor, men det kunne like gjerne vært en buss som møtte dette vogntoget i en sving. De letter jo ikke på gasspedalen når du møter disse folka. De kjører hardt, det ser vi. Det er en skummel kultur. Vi har hatt flaks til nå, her i landet, fastslår bilbergeren og mener som mange andre at vogntog burde vært stanset på grensen hvis de ikke er skodd for vinter.

Enevelde

1. april i år fikk Brattbakk kontrakt både med Falck, Viking og NAF på Helgeland. Nå er han enerådende i denne regionen og kan sette ned foten litt mer enn før.

Nå er det ingen konkurrenter å ringe til lenger.

- Nå kan jeg faktisk nekte å ta oppdrag hvis det er det som må til. Hvis vogntogene vi skal berge er i så dårlig forfatning at de ikke har noe på veien å gjøre, så kan vi la dem stå, så får veien være sperret til myndighetene skjønner alvoret. Jeg kommer til å sette ned foten når vinteren kommer hvis det er så dårlig stelt, så får politiet ta ansvaret før vi gjør jobben, sier han.

Klar til kamp

E6 og rv.78 er et knutepunkt i denne regionen. Brattbakk har bergingen fra Korgfjelltunnelen til Brønnøysund, Vega, Sandnessjøen og E6 sørover.

- Jeg er klar til å ta den kampen og da blir vi såpass enstemmig her på Helgeland at jeg tror vi kan greie å sette en stopper for dette med dårlig skodde utlendinger.

Jeg tror og håper at også mine kolleger lenger nord vil gjøre det samme.

Det blir et kraftig virkemiddel. Og kanskje det ikke blir så lukrativt å kjøre til denne regionen lenger, hvis alle må sko seg for kanskje 40 000 kroner for å få hjelp til å komme seg herifra. Budskapet vårt går like mye til fiskeeksportørene som til utenlandske transportører. De kan gjøre noe med dette ved å nekte dem å laste.

Papirarbeid

Det virker på meg som myndighetene bare vil ha disse bilene ut av landet for å bli kvitt et problem, når de blir stående og sperre veiene våre.

Det følger mye papirarbeid med å ta tak i problemet.

Hvis bergingsselskapene både i nord og sør hadde vært samstemt på dette, så tror jeg vi kunne fått satt en stopper for mye.

Brattbakk mener bilbergere over hele landet bør stå sammen i denne saken.

- Ulempen er jo selvsagt at et annet firma kan ta oppdraget hvis noen sier nei. Det problemet har ikke jeg lenger, smiler han.

Ansvar

Dårlig skodde vogntog på Helgelandskysten går altså en tøff vinter i møte, norske som utenlandske.

- Det nytter ikke at kjettingene går fra bil til bil etter som de møter kolleger langs veien.

Det er slik de gjør det. Åpner de ikke plomberingen på kjettingene, så får de levere dem tilbake og sparer de pengene. Samtidig risikerer de liv og helse til dem de møter.

Hvis politi og vegvesen tar sin del av ansvaret for sikkerheten, skal jeg gjøre jobben i vinter også, avslutter Arnt Ove Brattbakk.

Slik så bergingsbilen til Arnt Ove Brattbakk ut etter rundkastene 70 meter ned en steinur. © Foto: Tove Brattbakk

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!