Dag Rykkje, slik sjåførene gjerne treffer ham.

Knottbilen, en Chevrolet fra 1931, havnet på Rykkje i Hardanger etter åtte års restaurasjon.

Mye håndbagasje på turen hjem fra VM i Italia i 2008. Det norske laget tok storeslem og Dag ble verdensmester for andre gang.

Den doble verdensmesteren i presisjonskjøring har vært innom våre spalter jevnt og trutt det siste tiåret. Først som bileieren fra Hardanger som ingen kunne slå når det kom til presisjon og manøvrering av vogntog.

Siden har han talt når andre har tiet i saker som opptar bransjen. De siste årene har han frontet kampen mot ulovlig kabotasje.

Han kalles ikke kabotasjekontrolløren uten grunn.

Han har en knottfyrt Chevrolet i garasjen og bruker mikrofly på jobbreisene sine.

Vi ble med Dag'en på utekontroll i Hardanger en vakker vårdag.

Alltid transport

- Jeg startet som 17-åring på Bjølvefossen i Ålvik som maskinkjører. Så tok jeg førerkort for tung bil i militæret og jobbet noen måneder til på Bjølvefossen før jeg fikk jobb som sjåfør hos Odd Farestveit på Voss. Dette var i 1976 og jeg fikk tildelt en Volvo F86 med 180 hk. og boggihenger som jeg kjørte frem og tilbake til Bergen med i to år.

Den neste bilen jeg fikk var en Scania 110 Super. Boggibil med toakslet henger. Det var en svær bil i de tider. Med 297 hk. var det som å komme til himmelen, ler han.

Rutene gikk med matvarer både til Bergen og Stavanger, via gamle Åkrafjorden. Han hadde med andre ord læretiden sin på tung, smal vestlandsvei. Var nok her han la grunnlaget for alle pokalene han har stående på peishyllen.

Dag's tur

Dag overtok transportfirmaet han kjørte for i 1986 og ble bileier.

Ikke lenge etter knyttet han kontakter med Toro og med det åpnet det seg nye ruter til Trondheim. Rykkje Transport etablerte i 1987 den første faste ruten mellom Bergen og Trondheim. På det meste kjørte de fem turer i uken fordelt på tre biler.

- Vi startet med en tur i uken. Opp torsdag og ned fredag. Resten av uken kjørte vi gods fra Voss til Bergen og Stavanger. I helgene skrudde jeg på bilene hjemme på Rykkje, forteller han. Frihelgene skar seg stort sett alltid, så det var ingen vits i å planlegge for mye.

Likevel fikk han tid til å bli far til fire. Sønnene Roger og Håvard har fulgt hans karrierespor. Helt uten hans oppmuntring, hevder han.

Turpris

Egentlig hadde han sett at de fant noe annet enn transport å drive med.

- De får gjøre som de vil. De har det vel i blodet de også, erkjenner han.

Marginene i bransjen er betydelig mindre en da han selv drev.

- Da jeg begynte å kjøre Trondheim i 1987 hadde vi atskillig mer i turpris enn dagens transportører. Og dieselen kostet to-tre kroner literen. I tillegg var brutto innkjørt mye høyere enn i dag. Vi hadde noen gode år.

Dag er oppgitt på bransjens vegne og ser daglig konsekvensene av utenlandsk konkurranse. Han tror norsk transportbransje vil lide samme skjebne som skipsfarten gjorde.

Skole-Dag

Etter 25 år uten fritid var Dag lei av transportbransjen og en vakker dag ble han oppfordret av Statens vegvesen i Bergen om å omskolere seg til sensor på tungbil. Han slo til.

I 1999 satte han seg på skolebenken på trafikklærerskolen i Stjørdal.

- Det var tøft nok etter 25 år bak rattet. Det ble noen aha-opplevelser underveis. Den praktiske kunnskapen hadde jeg, men det var mye teori som man kanskje ikke skulle tro hørte til et slikt yrke. Både psykologi, pedagogikk og fysikk måtte vi gjennom.

En del hoppet av i starten, men jeg var bestemt på å gjennomføre, sier Dag.

Stjørdal

Han dro som bileier til Stjørdal. Da han kom hjem skulle han jobbe som kontrollerende myndighet og stanse gamle kolleger langs veien. Hvordan var det?

- Det var nok litt rart i starten, men jeg fikk aldri følelsen av at det var ubehagelig på noen måte. Jeg har aldri opplevd noe negativt med tanke på å møte igjen kolleger fra tiden som sjåfør. De fleste samtalene har vært hyggelige, selv der vi har måttet gi reaksjoner, sier han.

Nettverket er stort etter 25 år på veien. Det er det fortsatt. En stor del yrkessjåfører og bileiere har nummeret hans lagret på mobilen. Han syns det er greit slik.

Egen erfaring

- Det jeg sier til folk er at jeg svarer om det passer. Mange ringer for å rådføre seg om regelverket. Endel ringer også når de er stoppet i kontroll, men slike diskusjoner legger jeg meg aldri opp i. Det får de ta med vedkommende kontrollør, fastslår han.

- Men du har vel fått henvendelser om saker du kunne tenke deg å kommentere, undrer vi.

- Det kan nok hende, for vi hører jo om endel tilfeller som ikke virker helt bra. Men det er alltid to sider av en sak og jeg får ofte bare høre den ene.

Mange av utekontrollørene har heller ikke samme bakgrunn som meg, fra tungbilbransjen.

Jeg forstår kanskje bedre argumentene sjåførene kommer med, fordi jeg har vært der selv.

Ikke alltid tilpasset

Har Dag Rykkje selv rent rulleblad etter 25 år på veien?

- Jeg har fått to overlastgebyr og har aldri hevdet at jeg alltid har kjørt lovlig. Det sier jeg også til folk i dag, at å få dette yrket til 100 prosent perfekt er umulig og det forventer vi ikke heller når vi kontrollerer folk, fastslår han.

Utekontrolløren fra Hardanger er klar på at han syns EU sitt regelverk ikke alltid er tilpasset norske forhold på alle punkter. Reglene er strenge og det er lite rom for skjønn når det kommer til straffereaksjoner.

- Jeg skjønner at mange føler vi tar fra dem litt av yrkesstoltheten når vi henger oss opp i detaljer som lys og svensken som står ved siden av får kjøre videre med lys i alle ender.

Vi har nok vært litt slappe med å få til nasjonale tilpasninger her i Norge. Men den jobben er tung og vanskelig, mener han.

Vinter-Dag

Hvis Dag Rykkje fikk endret på dagens regelverk da? Hva ville han endret på hvis han fikk velge?

- Hehe, det er ikke godt å si. Men jeg ville ihvertfall satt krav til vinterdekk på samtlige hjul for de som skal kjøre på norske vinterveier. Så kunne vi parkert alle som ikke hadde den utrustningen. Det er noe jeg kunne ønsket meg, fastslår han.

Utekontrollen opplever daglig at de i vinterhalvåret må slippe videre biler de mener er uforsvarlig, men like fullt lovlig skodd.

- Hvis vi krever at de legger på kjetting, så vet vi jo hva som skjer når de kommer rundt første sving. Vi har vært heldig som har sluppet de store ulykkene på grunn av dårlig skodde vogntog.

Statens vegvesen har sendt inn forslag på dette med vinterdekk, men om vi klarer å få det igjennom i EU er ikke sikkert. De ser på det som utestengelse av EU-borgere i Norge på vinterstid og det går ut over konkurransen. Jeg mener sikkerhet burde komme foran konkurransehensyn, mener Dag.

Kabotasje-Dag

Nå er vi inne på hverdagen, slik Dag og vi andre opplever den.

Ordet kabotasje står ofte skrevet i nærheten av navnet hans når han intervjues i pressen.

Voss og Lærdal går igjen når utenlandske transportører får sekssifrede bøter for ulovlig transport.

Hva er det som trigger han til nærmest å fronte den kampen?

- Kanskje vi har hatt spesielt mye kabotasje mellom Oslo og Bergen? Det begynte ganske tidlig med at vi oppdaget at transportører drev med dette. Vi fikk politiet med oss og fikk kraftige reaksjoner mot dem vi avdekket hadde kjørt ulovlig kabotasje.

Mindre ulovlig

- Har det hjulpet?

- Ja, det har vel kanskje ikke hjulpet i forhold til kabotasje, men det har hjulpet i forhold til ulovlig kabotasje. Jeg tror de utenlandske transportørene er veldig obs på hva som er lovlig og ikke. Jeg tror strekningen Oslo-Bergen har mindre ulovlig kabotasje nå enn for noen år siden. Samtidig ser vi mye mer lovlig kabotasje nå enn før. Mye av trafikken øst-vest går på utenlandske kjøretøy i dag.

Svenskene er faktisk av de som kjører mest kabotasje i Norge ifølge våre kontroller, selv om det sjelden er svenske sjåfører i bilene, medgir han.

Norske transportfirma har det ikke lett nå om dagen. Vi har liten styring på dette og jeg tror mange vil forsvinne i årene som kommer. Nå kan en utenlandsk bil kjøre en tur til Sverige og laste en palle til Norge og deretter fortsette med nye tre turer innlands. Helt lovlig. EU har bestemt at alt innenfor tre turer i løpet av sju dager skal regnes som tilfeldige oppdrag. Jeg er spent på hva som skjer i 2014. Om det åpnes helt eller om regelverket blir innskjerpet.

Veteran-Dag

For å koble ut dystre fremtidsutsikter for norsk transportbransje, dyrker Dag sin tekniske interesse hjemme på tunet der han er født og oppvokst.

Helt i vannkanten ved Hardangerfjorden har han garasjer, verksted og brygge til båt og fly.

Knottbilen ble hans på en litt spesiell måte. En eldre vossing som hadde pusset og skrudd på den vakre lastebilen i åtte år, kom en dag til kontrollstasjonen for å registrere den. I hallen sto Dag Rykkje og ventet.

- Han klaget fælt på at Chevrolet'en fra 1931 var for tung og stor å kjøre uten servo at jeg sa til ham at jeg kunne kjøpe hele bilen hvis alt var så forferdelig. Han ville ikke det, men en tid senere kom han innom kontoret mitt og spurte om jeg hadde garasje og om jeg hadde greie på bil.

Var jeg fortsatt interessert skulle jeg få kjøpe den for summen han hadde lagt ut i deler. Jeg fikk også med en sekk knott som han hadde laget selv, men resten ville han ha til ved.

Utpå vinteren kom han tilbake for å høre hvordan det gikk med bilen. Da sa han at jeg bare skulle hente resten av knotten han hadde stående. Han hadde ikke hjerte til å fyre den i ovnen!

Aero-Dag

På samme tid skulle også en annen gammel drøm gå i oppfyllelse for Dag. Han ville fly!

I 2008 fikk han en telefon fra en kamerat om at det var et skolefly til salgs. En håndfull interesserte gikk sammen om kjøpet og fikk opparbeidet en flystripe på et jorde i Norheimsund.

To instruktører ble med på opplegget og en del av gjengen fikk sine flysertifikater i løpet av den sommeren.

Men for Dag var ikke dette nok. Han ville bygge sitt eget fly og dro til Italia sammen med en kamerat og kjøpte byggesett bestående av et par tusen deler. De bygget flyet på halvannet år.

Bortsett fra en kolbøtte i Hardangerfjorden under en landing, etter en teknisk svikt i et hydraulikkrør, har han holdt seg på vingene.

Når ikke barnebarna er med bestefar i luften, bruker han gjerne flyet til tjenestereiser.

- Jeg måtte kjempe litt for å få det godkjent til tjenestereise. Saken måtte helt til departementet, men nå får jeg 1,50 i kilometergodtgjørelse som om jeg skulle kjørt bil. Det sparer både jeg og vegvesenet penger på, fastslår han.

Med en flytid på fem timer og landing både på land og på vann, vet man aldri hvor Dag Rykkje dukker opp.

Mikroflyet kom som byggesett fra Italia. Nå drar eieren på jobbreiser i det blå og skriver kilometergodtgjørelse. Ikke helt A4, men det fungerer ifølge Dag Rykkje.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!