10

Bilder

Sprinter er bilen som har gitt navn til klassen, og den er den desidert mest solgte bilen i segmentet. Mercedes-importøren kvittet seg ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken med rett i overkant av 600 Sprintere i løpet av fjoråret. Neste bil på lista i denne klassen er tvillingbroren Volkswagen Crafter som solgte under halvparten av dette i fjor.

Det er med andre ord klart at dette er årets største nyhet for de som trenger stor kassevogn - enten den skal gå som spesialbil av noe slag med tilpasset innredning eller i ren transport.

Dagens Sprinter kom på markedet i 2006, og de siste syv årene har det skjedd mye på elektronikkfronten. Da denne bilen kom, var det et stort steg frem at den hadde et adaptivt ESP-system som standard, men som alle vet gjelder det å utvikle seg hvis man vil beholde lederplassen. Det har Mercedes nå gjort med den oppdaterte varianten.

Av sikkerhetssystemer, er det nå standard med såkalt Crosswind Assist (mer om det litt senere). På ekstrautstyrslista finner vi imidlertid enda flere systemer som er nye i varebilsammenheng: ,Automatiske fjernlys. Blindsonevarsling, kollisjonsvarsler med forspenning av bremser og filholderassistent er alle nye systemer i denne klassen.

Utseendemessig har bilen fått en oppgradert front som gjør at den passer bedre inn sammen med de øvrige nyttekjøretøymodellene til merket. Nye lykter, større grill og en annen fanger er i grove trekk det som har blitt endret.

Mercedes hevder imidlertid at det ikke bare er estetiske fordeler med den nye fronten. Den nye grillen skal sørge for at motoren puster bedre, og det igjen skal være med på å redusere forbruk og utslipp.

For også på motorsiden er det gjort noen endringer. Motorene er riktignok de samme som vi kjenner fra før. En 2,1-liters firer i forskjellige effektutgaver fra 95 til 163 hester og en 3-liters sekser som yter 190 hester.

Det er også en bensinmotor på plass, men vi tviler på at den 1,8-liters kompressormatede maskinen blir noen storselger her til lands. Den største nyheten er at alle motorene allerede nå tilfredsstiller de kommende Euro VI-kravene som først trer i kraft om drøye to år.

For å klare dette, har Mercedes tatt i bruk et system vi har sett på flere av de større personbilene med dieselmotor tidligere - nemlig AdBlue. Dette er en kombinasjon av urea og demineralisert vann som sprøytes inn i eksosanlegget før katalysatoren for å redusere NOx-utslippet. Mercedes hevder at denne løsningen reduserer NOx-utslippet med inntil 85 prosent sammenlignet med utgående modell.

I tillegg til dette ble det på den tekniske presentasjonen trukket frem detaljer som skal forbedre økonomien og komforten ytterligere. Støydempingen er blant annet forbedret en smule, girkassen har blitt bedre i bruk og bilen har blitt senket halvannen centimeter - noe som skal forbedre både forbruk og kjøreegenskaper.

Når vi etter hvert skal ut på veien med bilen, ender vi i første omgang opp i en bil som ikke er spesielt populær her til lands - en lang pickup-versjon med crewcab og dermed fem seter. Den er imidlertid riktig motorisert, og kjøremessig er det liten forskjell på om den har lang eller kort hytte. Under panseret sitter det imidlertid riktig maskin.

Den har modellbetegnelsen 316, og det betyr tillatt totalvekt på 3,5 tonn og at den velkjente 2,1-literen på 163 hester og 360 Nm sitter under panseret. Denne er koblet sammen med en sekstrinns manuell kasse som fungerer utmerket.

Den første turen går stort sett på autobahn i området rundt Düsseldorf, og selv om bilen har relativt tung last på planet, er det ikke noe problem å holde et greit tempo med denne motoriseringen. Det blir ingen fartsrekorder, men en marsjfart på rundt 120 km/t er behagelig på alle måter - både for bil og mennesker.

Dekket på veiene litt lenger ned i Europa er som regel en god del bedre enn her hjemme, så det er vanskelig å si hvordan støynivået vil være her før vi får prøvd, men det virker som om Mercedes-gjengen har gjort en god jobb med støydempingen. Verken dekk- eller vindstøy var påtrengende på noen som helst måte.

Neste runde blir i en kassevogn med samme motorisering, men nå også med automatkasse. Hvis du velger å la høyrearmen hvile, er det syv tannhjul og elektronikk som gjør jobben for deg. Girkassa virker å fungere veldig bra i de fleste tilfeller, og er verken alt for hissig på å gire ned eller alt for treg til å gjøre det når det faktisk trengs. Den kan også overstyres manuelt hvis du har behov for det.

Turen vi kjørte med kassevogna ledet oss til en testbane som var i ferd med å bygges til det lokale tekniske universitetet. Daimler hadde klart å overtale dem til å la oss bruke delene som allerede var ferdig, og her skulle vi få teste både kollisjonsvarslingen og sidevindsassistenten.

De som kjører relativt store biler til daglig vet at mye vind kan være både plagsomt og skummelt. Et kraftig vindkast kan få godt tak i en bil med såpass sideflate som en Sprinter.

For å demonstrere systemet, som fungerer i hastigheter over 80 km/t, var det satt opp gigantiske vifter ved siden av den ene testbanen. Først ble vi sendt ut i en av dagens modeller uten dette systemet, og idet vi kjørte forbi viftene, som ga en vindhastighet på i underkant av 100 km/t, flyttet bilen seg flere meter sideveis.

Den andre runden med en ny modell viste derimot at litt ingeniørkunst kombinert med mye elektronikk kan gi gode resultater. Systemet bruker ESP-teknologien, og bremser ytterhjulene når det registrerer sterk sidevind. Resultatet var at bilen holdt seg i riktig felt, og vi unngikk den tenkte kollisjonen.

Kollisjonssystemet som vi fikk demonstrert varsler føreren med et lys i dashbordet dersom faren for kollisjon ikke er overhengende, men man likevel ligger for nære bilen foran. Bremser bilen foran derimot brått opp mens føreren er uoppmerksom, vil systemet også varsle med et lydsignal omtrent to sekunder før det skjer en kollisjon.

Da klargjøres også bremsene slik at man får den nødvendige kraften uansett hvor lett man trykker på bremsepedalen. Foreløpig er systemer som bremser automatisk forbeholdt de mer luksuriøse modellene i personbildelen av konsernet, men vår testsjåfør på banen var imidlertid overbevist om at dette ville komme på plass også i varebilene om ikke alt for mange år.

På vår siste runde med nye Sprinter, valte vi å gå for toppmodellen. Med en dieselsekser på 190 hester og 440 Nm under panseret koblet sammen med den samme syvtrinns automatkassa som vi kjørte tidligere, er det ikke noe problem å holde følge med de aller fleste andre på veien.

Selv med flere hundre kilo last har den et kraftoverskudd som mange personbiler ikke kan matche. Det gjør arbeidsdagen mer komfortabel, men da vi kjørte dagens generasjon med denne kombinasjonen og firehjulsdrift var ikke prislappen akkurat spesielt behagelig.

Prisene på den nye modellen er ikke klare enda. Bilen vil først komme i ordinær produksjon i juli, og de første bilene vil finne veien til Norge en gang i slutten av august. Vi kommer selvfølgelig tilbake med informasjon om prisene så fort disse er klare, og vi vil også kjøre en ordentlig test av bilen når den er på plass i landet.