Etter en fallulykke i 2005 har Frode Pilskog sloss mot systemet som mener han bør uføretrygdes. - Jeg hater alt som skal gjøre ting vanskelig, staten inkludert, sier han.

De ansatte ønsker seg en egen terminal. De møter flere vogntog fra Oslo i løpet av dagen, der de må laste om gods, som her hos Solar Norge klokka 07.00 hver morgen.

Klokken er 07.00 hos Solar Norge elektro i Spjelkavik. Denne gjengen laster opp varebilene sine med gods som nettopp har ankommet fra Oslo, før de setter kursen i hver sin retning. Fra venstre: Stein Erik Hermansen, Arnt Blindheim, Jarle Opedal, Jon Thore Larsen, Synne Myklebust, Per Magne Rønnestad, Petter Sandbakk og Dalius Rakauskas.

Frode Pilskog har knyttet sterke bånd til Mercedes. Han mener kvaliteten er viktig overfor sjåførene og det velger han å betale det lille ekstra for.

- Det tok ikke mer enn et halvt år før jeg måtte ansette en mann til. Her på Sunnmøre var det lite av det man kaller varetaxi i 1988. De store ruteselskapene var enerådende. Når vi da tilbudte tjenester som ble levert på dagen, nappet markedet på det, forteller Frode.

Han mener bakeriet i byen var de som i sin tid åpnet dette markedet. Varebilene som betjente bakevarene trengte noe å drive med resten av dagen.

Familien

Pilskog har kontor på Skodje og hans datter styrer vanligvis firmaet. Nå har hun mammapermisjon, forklarer han.

Også kona Ramona jobber i transportselskapet.

Jarle Opedal er kjøreleder og er mest inne og styrer bilene i det daglige.

Må han ut å kjøre, har han pc'en liggende i passasjersetet, der mesteparten av kundene logger seg på og bestiller transport online.

De kjenner til rutetidene og vet når de kan forvente varene hentet og levert.

Frode forteller hvorfor han har vært nødt til å trappe ned og dra veksler på andre.

Brakk ryggen

- I 2005 var jeg i syden og for å unngå å bli kjørt ned, måtte jeg kaste meg utfor en tre meter høy murkant og landet på hodet. Jeg brakk ryggen på to steder. Siden har jeg levd med store smerter og skaden lar seg ikke operere. Det er en kamp å komme gjennom dagen, innrømmer han.

NAV har siden dengang prøvd å få Frode uføretrygdet, men han har sagt nei.

- Jeg kan fortsatt jobbe om ting blir lagt til rette. Jeg hater alt som skal gjøre ting vanskelig, staten inkludert. Derfor bruker jeg heller ikke mye tid og energi på møtevirksomhet og slike ting. Kjøp av biler og slike ting overlater jeg til min datter, sier han.

Effektiv lasting

De daglige rutinene går likevel på autopilot, uavhengig av statens innblanding.

Mercedes i alle varianter står utenfor hos storkunden Solar Norge elektro AS avd. Ålesund i Spjelkavik, idet vi kikker innom en tidlig morgen.

Her møter de et vogntog som har kommet fra Oslo og i løpet av en kort halvtime er varene fordelt på en håndfull varebiler som skal videre til distriktene rundt.

Ingen kaster bort tiden. Mange skal nå ferger, både nå og senere på dagen. Fem minutters sommel kan få konsekvenser gjennom hele dagen.

Mercedes

Per Magne Rønnestad ratter den første Mercedes Actros som ble levert i Norge av den nye serien. Den er firmaets største. Ellers er bilparken innom de fleste størrelser nedover på skalaen. Med unntak av en MAN som fulgte med på overtakelse av et annet firma, en Volvo FM9 og en Opel Vivaro, er det kun stjerner i grillen på bilparken hos Pilskog.

Han mener utstyr må svare til forventningene, ikke minst med tanke på å holde på sjåførene. Han finner det han trenger hos Mercedes, selv om det koster litt ekstra.

Elektro

Et marked han lenge har hatt god kontakt med er elektrikerbransjen. Bortskjemte elektrikere som kan bestille varer i Oslo når de går hjem om ettermiddagen og ha det på plass neste morgen, skaper mye kjøring for slike som Frode Pilskog Varetransport.

Varebilbransjen har skapt mye av markedet sitt selv. Ved å tilby både en og to leveringer for dagen, pluss direkte henting hos grossister, har ikke de tradisjonelle godsrutene sjanse til å følge med.

- Kundene vi kapret på denne måten i starten, har vi enda. De stoler veldig på oss og at vi stiller opp. Mye av det vi gjør er ekspresskjøring. Selv kjørte jeg helt frem til ulykken satte meg ut av spill, sier han.

13 biler

Varetransporten er hjertebarnet hans. Han ønsker at bedriften skal leve videre gjennom datteren. Hun har vært med hele tiden, men har de siste årene også tatt del i den daglige driften av 13 biler, jevnt fordelt på lastebiler og varebiler.

- Lastebilene våre er toakslet. Det er begrenset hvor mye vekt vi kjører med. Det blir mer volum, forklarer Frode.

Firmaet betjener i dag stort sett faste, egne kunder. Skal man tjene penger må det bli slik, mener sunnmøringen.

Betaling

- Ringer en kunde til oss, så hjelper vi ham med godset helt frem, uansett hvor i landet det skal leveres. Dette er en tjeneste vi yter, fremfor at kunden må ringe rundt for å shoppe transport hos flere. Vi har mange samarbeidspartnere å spille på i så måte og vet hvem som kjører hvor, sier Frode.

For å holde på sjåførene hevder han å ligge over gjennomsnittet når det kommer til betaling.

Terminal

- Jeg har vært sjåfør selv og vet hvilken jobb dette er. Hardt og krevende, men fortsatt veldig dårlig betalt. Et yrke ingen vil ha. Vi bruker endel lærlinger, men oppdager ofte at de ønsker seg til større kjøretøy.

Nå funderer han på om han skal investere i en terminal.

- Vi har kapasitet til å gjøre det. Jeg har gode folk rundt meg og ser ikke problemer i noe jeg, avslutter Frode Pilskog.

Frode Pilskog kjøpte sin første Actros i 1997. Han mener å huske det var den første i landet. Nå har han også fått den første av den nye versjonen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!