Yrkessjåførdirektivet setter minimumskrav til grunnutdanning av yrkessjåfører i EU/ EØS- land. Kunnskapene skal oppdateres hvert femte år. Ordningen med lovpålagt etterutdanning gjelder også sjåfører med lang erfaring, og sjåfører som har gjennomført nasjonale fag- og yrkesutdannelser.

Etterutdanningen skal minst bestå av fem kursdager á 7 timer, det vil si 35 timer. Her skal hver enkelt repetere, utdype og oppdatere kunnskapene. Men hvilke kunnskaper er det som skal repeteres, utdypes og oppdateres - og på hvilken måte skal dette skje? Vi har sett nærmere på egne og nordiske løsninger.

Håndbok 277

I Norge har en arbeidsgruppe i Vegdirektoratet og Statens Vegvesen satt rammer og lagt føringer for både grunnutdanning og etterutdanning. En detaljert læreplan med veiledning for grunnutdanningen er samlet i Håndbok 277, og utgitt av Statens vegvesen i 2008. Underveis i arbeidet med læreplanen er råd innhentet fra personer og instanser som arbeidsgruppen har valgt å kontakte. Flere sentrale medlemmer i denne arbeidsgruppen har faglig bakgrunn fra trafikkskoler og førerkortopplæring. Dette virker naturlig så lenge innholdet i det som skal leveres dreier seg om førerkortopplæring. Men er det like naturlig når formålet er å lage en læreplan for yrkesopplæring?

Spørsmålet blir aktuelt i det man innser at læreplanen, altså Håndbok 277, beskriver en grunnutdanning som i praksis tar 140 timer. Hovedmålene for etterutdanningen skal være de samme som for grunnutdanningen: «I etterutdanningen skal yrkessjåføren oppdatere, utdype og repetere kunnskap som er vesentlig for deres arbeid. Emnene skal hentes fra hovedmålene i grunnutdanningen, og det skal legges vekt på trafikksikker og optimal kjøring».

Mange utfordringer

Utfordringen med å finne ut hva som er vesentlig for yrkessjåførens arbeid, går til aktørene som vil holde kurs. Innholdet skal passe inn i forhåndsbestemte moduler, som skal godkjennes av Statens vegvesen før kursstart. Hver enkelt yrkessjåfør oppfordres til å kontakte flere kurssteder for å finne ut hvem som har et opplegg som passer best for ham eller henne. I praksis kan dette gi både arrangører og sjåfører utfordringer. Kursarrangørene må sette seg inn i hva yrkessjåførene arbeider med. Yrket er praktisk, og arbeidsområdene kan være svært forskjellige. Prisen for etterutdanningskurs varierer, men ligger gjerne et sted mellom ti og femten tusen kroner. Reisekostnader kommer i tillegg. For mange deltakere kan stedet kurset holdes, bli viktigere enn selve innholdet.

Obligatorisk etterutdanning er innført etter direktiv fra EU. Det gjør det interessant å se nærmere på hva våre nordiske naboland gjør. Her kan man kanskje hente inspirasjon til innspill når ordningen i Norge etter hvert skal evalueres.

Gjennomføringsfrister

I Norge oppfordres hver enkelt til å ta kontakt med Statens vegvesen for å kontrollere når etterutdanningen må være ferdig. I utgangspunktet skulle man lett kunne bruke Statens vegvesens tabeller. Det viste seg at de som hadde fornyet klasser - eller hadde fått indratt førerkortet for en periode- ikke kunne stole på at referansedatoen på førerkortet var riktig. I Danmark satte myndighetene frister avhengig av sjåførens fødselsdag i måneden. Finland og Sverige har laget en fast frist for DE, og en for CE, som gjelder for alle.

Ulike løsninger

I Norge er det innført 6 kursmoduler, som må gjennomføres i løpet av 6 måneder i hver femårsperiode. Danskene har to hovedmodeller. En modell er 3+2, hvor 3 dager er gjort obligatoriske. De to siste dagene kan man velge mellom nærmere femti forskjellige kurs, fra «Konflikthåndtering» og «Online kommunikasjon til jobb- bruk», til «Kjøring med modulvogntog» og «Tanktransport og defensiv kjøring». Passer ikke dette, kan man velge ett 5- dagerskurs tilpasset den typen transport man selv driver. Det må ikke gå mer enn 12 måneder fra første til siste kursdag. Johnny Bengtsson ved Trafikstyrelsen forteller at det normalt ikke er krav om prøver i etterutdanningen i Danmark. Hvis deler av etterutdanningen legges opp som selvstudium, må man avlegge skriftlig prøve.

I Finland er «Forutseende kjøring» obligatorisk for alle. Dette kurset kan organiseres på to måter; enten som ren teoriundervisning, eller som en kombinasjon av teori og kjøring på vei. Ellers kan man velge fritt fra et stadig økende kurstilbud. Carin Hagman er koordinator ved voksenopplæringssenteret Optima i Jakobstad. Hun forteller at de nå har fått godkjent tretten forskjellige kurs.

- Det er viktig å kunne tilby et så bredt utvalg som mulig, sier hun da vi ringer opp. - Sjåførene arbeider med vidt forskjellige transportoppdrag, og vi mener det er viktig at innholdet gir noe til den enkelte. Før kursene er mange negativt innstilte og undrer på hva vi har å lære dem. Etter kursstart har vi bare fått positive tilbakemeldinger, avslutter Carin Hagman.

Truckførerkurs og førstehjelpskurs gir begge en godkjent kursdag i Finland. Det samme gjør ADR. Skriftlig prøve har man bare når kursene gir egne sertifikat. Kursene kan avlegges når som helst i løpet av fem- årsperioden. Sjåførene får kursbevis etter hvert delkurs, og arrangøren sørger for at hver deltaker registreres hos myndighetene. På myndighetenes hjemmesider kan alle kontrollere når og hvilke kurs de har gått. Innloggingen skjer ved hjelp av personnummer og bank- id.

I Sverige har myndighetene hverken satt krav om spesielle moduler eller innført tidsbegrensning mellom første og siste kursdag. Mange kurssteder organiserer etterutdanningen i fem moduler. Bo Göingberg ved Transportstyrelsen svarer slik på vår henvendelse.

-Transportstyrelsen har ikke foreskrevet noen spesiell inndeling i fem moduler. Derimot har utdanningsfirmaene gjort sine egne inndelinger i fem moduler. Ingen delrapportering skjer. Den som holder det siste kurset skal kontrollere at sjåføren har gått gjennom de foregående delene, og rapportere etterutdanningskursene i sin helhet til Transportstyrelsen, som så utferdiger et nytt yrkessjåførbevis til sjåføren, sier Göingberg til TransportMagasinet.

-Inngår kjøring på vei i svensk etterutdanning?

-Kravet om kjøretrening i grunnutdanningen styres av yrkessjåførdirektivet, og er fastsatt i den svenske lovgivningen. Det inngår 20 timer kjøretrening i en grunnutdanning, og 10 timer i en forkortet grunnutdanning. Derimot stiller direktivet ingen krav om kjøretrening i etterutdanningen. Derfor har vi heller ikke gjennomført noe slikt krav i den svenske lovgivningen eller i Transportstyrelsens forskrifter, forklarer han.

Flere timer

I Sverige og Finland skal etterutdanningen være 35 timer. Danskene har plusset på to timer for praktisk kjøring på vei (alternativt to timer med kjøretrening i simulator), og satt obligatorisk timetall til 37. Har du CEDE og velger kurs for godstransport, får du yrkessjåførbevis som gjelder både lastebil og buss.

Her hjemme har Vegdirektoratet flere forslag til endringer i yrkessjåførforskriften ute på høring. Den som har førerkort for både lastebil og buss, og ønsker yrkessjåførbevis som gjelder begge klassene, har til nå kunnet ordne dette ved å gå på kombikurs. Nå foreslås det blant annet at 35- timers kursene tilpasses enten godstransport eller persontransport, og at det legges til en ekstra kursdag på 7 timer for utvidelse til det andre transportområdet. Høringsfristen er satt til 26. mai 2013.

Blir yrkesarbeiderne hørt?

Etterutdanning og faglig oppdatering er viktig og nødvendig for alle. Gjennom å praktisere i et yrke holdes man oppdatert på mange nyheter. I transportbransjen arrangeres jevnlig forskjellige kurs. Det spesielle med lovpålagt etterutdanning er at yrkessjåfører som har utført en prikkfri jobb gjennom flere tiår, mister retten til å praktisere i yrket om de ikke kan dokumentere 35- timene. Hvis formålet med etterutdanningen skal være mer enn å oppfylle kravene i et EU- direktiv, er det kanskje viktig at medarbeidere i Vegdirektoratet tenker nytt, og åpner for systematisert tilbakemelding fra yrkessjåfører som er ferdige med utdanningen. Det vil kunne bidra til å kvalitetssikre innhold og undervisningsopplegg. Når det kommer til stykket, arbeider alle mot samme mål: Sikre og effektive transporter på vei.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!